I løpet av det siste året har jeg utforsket moteforsyningskjeden i dybden, besøkt over 50 gårder og fabrikker for å rapportere om den foranderlige naturen til «Made in Italy»- og «Made in the UK»-merkevarene. Etter hvert som jeg lærte hvor omfattende disse forsyningskjedene er og hvor få plagg som kommer fra én enkelt kilde, begynte jeg å undres: kan du skape en antrekk som er fullstendig sporbar?

For noen uker siden ba jeg ni merkevarer om å dele sine forsyningskjedeshistorier gjennom hvert sitt plagg. De hadde ulike metoder og fokuserte på forskjellige materialer, så de endelige antrekkene – vi endte opp med to – viser en rekke utfordringer og løsninger. Noen merkevarer jobber direkte med bønder for å spore naturfibre tilbake til opprinnelsen, mens andre bruke samleordninger som tilbyr «batch-sporbarhet», der produkter spores til en liten gruppe leverandører. Noen tester høytteknologiske sporbarhetsverktøy, mens andre fortsatt stoler på Excel-regneark. Noen har fullt utviklede digitale produktpass (DPP) på nettsidene sine, mens andre finner ut av hvordan de kan gjøre sporbarhet om til åpenhet.

Resultatet er en blanding av strategier du kan tilpasse basert på bedriftsstørrelsen og sporbarhetsmålene dine. Uansett hvilken tilnærming du velger, blir sporbarhet stadig mer presserende. Som de involverte merkevarene påpekte, jobber EU raskt med å implementere DPP-er, og sporbarhet er avgjørende for å overholde regelverket. Tross alt, hvis du ikke vet hvor produktene dine kommer fra, hvordan kan du da dele det med kundene eller gjøre forbedringer?

**Samarbeid er nøkkelen**

Da Tamanna Mullen lanserte Arth Atelier for to år siden, hadde hun som mål å bygge et fullstendig sporbar merkevare. Hun trodde det ville være greit, siden hun startet fra scratch og ikke måtte overhale en kompleks, outsourcet forsyningskjede. Men Mullen innså snart at det ikke var så enkelt. «Jeg oppdaget fort at full sporbarhet er veldig vanskelig å oppnå,» sier hun. «En del av problemet er at systemet er bygget for masseproduksjon.»

Med utgangspunkt i ull, henvendte Mullen seg til etablerte stoffleverandører i håp om at de kunne hjelpe henne med å spore materialet tilbake til gården. Men som et lite, uavhengig merke kunne hun ikke oppfylle deres minimumsbestillingskrav. Da hun prøvde å jobbe direkte med spinnerier, renserier og bønder for å bygge sin egen forsyningskjede, møtte hun på det samme volumproblemet på hvert trinn. Til slutt fant hun en mellomløsning: samarbeid med samleordninger som fokuserer på åpenhet og sporbarhet. For ull inngikk hun samarbeid med Nativa, som bruker blockchain for å spore alle produksjonstrinn. Dette gjorde det mulig for henne å spore ullen til en gruppe regenerative gårder i Uruguay. (Samleordninger samler inn materialer fra ulike kilder og selger dem til merkevarer. Noen gir lite informasjon om opprinnelse, mens andre, som Nativa, lar merkevarer spore produkter til noen få sertifiserte kilder, om ikke én enkelt.)

Arth Atelier er ikke alene om å bruke partnerskap for å akselerere sporbarheten. Siden 2021 har Reformation samarbeidet med Fibretrace, en tekstilsporbarhetsplattform, for å spore omtrent halvparten av sin denim-forsyningskjede. «Det er et flott eksempel på en løsning vi har utvidet utover et pilotprosjekt fordi vi ønsker teknologier som kan vokse og bli en del av driften vår,» sier Kathleen Talbot, Reformations sjef for bærekraft og visepresident for operasjoner.

Forsyningskjeden starter på Good Earth Cotton-gården i Australia, som bruker regenerativ jordbruk og eies av Fibretrace-medgründerne David og Danielle Statham. Før bomullen skipes til... Ved Wathagar Ginning Company blir bomullen behandlet med et spesielt pigment som muliggjør fysisk sporbarhet. Dette pigmentet forblir intakt gjennom prosesser som spinning, veving og farging, noe som gjør at bomullen kan skannes og verifiseres på hvert trinn i forsyningskjeden. Talbot bemerker: «Vår største utfordring var å utvikle en holdbar sporingsmetode som ikke vasket bort og ikke bare var en etikett. Siden den er innebygd i fiberen selv, har vi tillit til dens pålitelighet, og det er derfor vi har utvidet partnerskapet vårt med Fibretrace.»

**Å få med seg leverandørene**

Under min rapportering for fjorårets Made in Italy-serie nevnte Facopel, en hattemaker eid av Gruppo Florence, at de måtte operere 16 forskjellige arbeidsstasjoner for å håndtere de fem distinkte sporbarhetssystemene som ulike merkevarerpartnere krevde. Dette scenariet er vanlig blant leverandører, ettersom moteindustrien ennå ikke har enighet om en universell sporbarhetsstandard, og EU fortsatt definerer detaljene for digitale produktpass.

For merkevarer som fokuserer på sporbarhet, er det en betydelig hindring å overbevise leverandører om å ta i bruk nye praksiser. Talbot forklarer: «Det krever leverandører som deler våre verdier og er villige til å legge inn en ekstra innsats. Merkevarer må vurdere hvordan de engasjerer seg med leverandører, hvordan de støtter dem gjennom endringer og hvordan de håndterer eventuelle økonomiske eller operative utfordringer. Hvis en leverandør har gjort ting på samme måte i tiår, krever det forhandlinger og nøye endringsledelse.»

Gonzalo Pertile, visepresident for bærekraft hos Theory, understreker at sporbarhet handler mer om å bygge relasjoner enn om å oppgradere teknologi. «Vi fokuserer på mennesker, ikke papirarbeid. Suksess avhenger av samarbeid på tvers av team og å ha støtte fra leverandører til toppledelsen. Tillit oppmuntrer til åpenhet i informasjonsdeling.» Theorys langsiktige partnerskap, som med det italienske spinneriet Botto Giuseppe, har vært nøkkelen. Spinneriets gründer koblet dem til Congi Farm i Australia, som nå leverer regenerativ ull til deres Atelier Wool-frakk.

Orlagh McCloskey, medgründer av Rixo, er enig i at sterke, varige relasjoner er avgjørende for sporbarhet. Rixo, som feirer sitt 10-årsjubileum, digitaliserer sporbarhetsdataene sine med leverandører og går fra regneark til systemer som Intertek og Trace For Good. McCloskey påpeker at en historie med konsekvente bestillinger hjelper til med å få leverandørenes samarbeid. «Vi har jobbet med den samme leverandøren siden starten, og jeg har til og med tilbrakt tid i fabrikken deres. Å se med egne øyne hvordan uforutsigbare merkevarebeslutninger kan føre til avfall har gjort produksjonssynlighet til en topprioritet for oss.»

Å redusere avfall er et hovedmål for Rixo, og tett samarbeid med leverandører – tilrettelagt av sporbarhet – hjelper til med å oppnå det. Mens de ofte bruker digital trykking for å redusere miljøpåvirkning, krever visse produkter som skråkuttede skjerf plasseringsprinting. Ved å jobbe direkte med leverandøren, justerte McCloskey skjerfdesignene og lengdene for å minimere avfall, en detalj som kanskje ikke ville blitt lagt merke til ellers. «Du trenger den åpenheten og fleksibiliteten med leverandører for å finne løsninger sammen.»

**Direkte innkjøp**

Mange naturfibre kommer gjennom råvareforsyningskjeder der samleordninger og auksjoner tilslører opprinnelsen. «Fiber fra flere gårder blir ofte blandet til ett garn av effektivitets- og kostnadshensyn, så vår beste tilnærming har vært å kjøpe gjennom sertifisert...» Amy Powney, tidligere kreativ direktør for Mother of Pearl, påpeker at mens sertifisering er et skritt fremover, forblir det komplekst og ikke alltid fulgt. Hun lanserte sitt eget rimelige luksusmerke, Akyn, i år med et begrenset fiberutvalg.

For å adressere disse problemene danner merkevarer som Theory direkte partnerskap med bønder. I Storbritannia er British Pasture Leather (BPL) en del av en bevegelse for å knytte mote tettere sammen med landbruk. Siden 2020 har medgründerne Alice Robinson og Sara Grady sporet lær tilbake til gårdsopprinnelsen, med mål om å fremheve regenerative praksiser fremfor skadelige. Grady forklarer at husdyrhold varierer stort, noe som gjør sporbarhet avgjørende for at merkevarer skal kunne støtte positive påvirkninger.

BPL samarbeider med en liten gruppe britiske gårder sertifisert av Pasture for Life, men bruker for tiden batch-sporbarhet i stedet for å spore enkeltgjenstander til spesifikke gårder. For eksempel ble Been Londons Calvert-veske gjenoppfunnet i britisk lær som en del av BPLs Made With-kampanje. Grunnlegger Genia Mineeva, som vanligvis jobber med avfallsmaterialer, valgte deler av skinnet som ofte overses, som suedelær og magebiter.

På samme måte fokuserer smykke merkevaren Monica Vinader på sporbarhet av edelstener. I 2022 introduserte de digitale produktpass for sine toppstiler og et Mine to Market-program. Sjef for produkt, Megan Shearer, påpeker industriens kompleksitet og ugjennomsiktighet, med menneskerettighets- og miljøbekymringer. Mens merkevaren har byttet til resirkulerte metaller og laboratoriedyrkede diamanter for enklere sporbarhet, er bare 52 % av edelstenene sporet tilbake til gruvene deres.

En suksesshistorie er deres akvamarin, innkjøpt fra Zimbaqua, en gruve drevet av kvinner i Zimbabwe. Shearer innrømmer at prosessen har vært treg, med noen leverandører motvillige, så de har søkt partnere som deler målene deres. Uten en passende eksisterende sertifisering, utviklet de sin egen med hjelp fra menneskerettighetseksperter og SGS, som Zimbaqua oppfylte etter mindre justeringer. Denne rammeverket blir nå brukt på andre edelstener som turkis og grønn onyx.

Noen merkevarer går lenger enn sporbarhet og bygger sine egne forsyningskjeder. Det spanske merkevaren Miista bygger sin andre fabrikk i Galicia for å produsere mer internt, noe som sikrer bedre kontroll over arbeidsforhold. Grunnlegger Laura Villasenin understreker risikoen ved outsourcing til mindre regulerte anlegg, et kjent problem i italiensk luksusproduksjon. Hun setter pris på muligheten til å overse alle aspekter av produksjonen og ønsker velkommen åpenhet.

Fra sporbarhet til åpenhet.

**Ofte stilte spørsmål**

Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om å lage et antrekk med en fullstendig sporbar forsyningskjede, designet for å være tydelig og hjelpsom for alle kunnskapsnivåer.

**Nybegynner / Definisjonsspørsmål**

1. **Hva betyr egentlig en fullstendig sporbar forsyningskjede for klær?**
Det betyr at du kan spore hvert enkelt trinn i et antrekks reise, fra den opprinnelige kilden til råmaterialene helt til ferdig produkt i hendene dine.

2. **Hvorfor er dette plutselig så viktig? Er ikke alle klær sporbare?**
Nei, de fleste klær er ikke sporbare. Moteforsyningskjeden er ofte veldig kompleks og hemmelighetsfull, med materialer og arbeidskraft hentet fra hele verden med liten åpenhet.

3. **Hva er hovedfordelen med et sporbar antrekk for meg som kjøper?**
Det gir deg tillit til at klærne dine er laget etisk og bærekraftig. Du vet at arbeiderne ble behandlet rettferdig og at miljøpåvirkningen ble minimert.

**Fordeler / Hvorfor burde jeg bry meg?**

4. **Hvordan hjelper sporbarhet miljøet?**
Ved å vite nøyaktig hvor materialene kommer fra, kan merkevarer sikre at de er hentet bærekraftig og redusere forurensning og avfall i produksjonsprosessen.

5. **Hvordan sikrer det etisk produksjon?**
Sporbarhet lar deg bekrefte at fabrikkene som er involvert, betaler rettferdig lønn, gir trygge arbeidsforhold og ikke bruker barnearbeid eller tvangsarbeid.

6. **Betyr en sporbar forsyningskjede at klærne er av høyere kvalitet?**
Ofte ja. Merkevarer som investerer i åpenhet er vanligvis mer forpliktet til kvalitet og holdbarhet på hvert trinn, noe som fører til varigere plagg.

**Vanlige problemer / Utfordringer**

7. **Hva er den største utfordringen med å lage et fullstendig sporbar antrekk?**
Den største utfordringen er kompleksiteten. En enkelt t-skjorte kan involvere bønder, spinnere, vevere, fargere, etterbehandlere og syere, ofte i forskjellige land, noe som gjør det vanskelig å spore og verifisere hver enkelt.

8. **Er sporbar klær alltid dyrere?**
Vanligvis ja. Å betale rettferdig lønn, bruke bærekraftige materialer av høy kvalitet og implementere sporingsteknologi øker alle kostnadene.

9. **Kan et merke lyve om at forsyningskjeden deres er sporbar?**
Dessverre ja. Dette kalles grønnvasking. Derfor er det viktig å se etter merkevarer som gir verifiserbar bevis, som sertifiseringer.