La Cambre i Brussel er en drøm som går i oppfyllelse for modestudenter. Med finansiering fra den belgiske regjeringen er skolepengene nesten gratis – selv studenter fra utenfor EU betaler bare 4 174 euro i året (en sum som ville få amerikanske og britiske studenter til å krympe seg). Men det som virkelig skiller La Cambres motedepartment er ikke bare rimeligheten – det er den imponerende listen over alumni som har studert under Tony Delcampe i dette 1200-talls klosteret. Navn som Matthieu Blazy (Chanel), Anthony Vaccarello (Saint Laurent), Nicolas Di Felice (Courrèges), Julien Dossena (Rabanne) og Julian Klausner (Dries Van Noten), for ikke å nevne stigende stjerner som Marine Serre, Ester Manas, Louis-Gabriel Nouchi og Marie-Adam Leenaerdt.

Bransjen er fascinert av hvilken magi som skjer her. I år samlet en internasjonal jury – inkludert kjøpere, designere, headhunters, PR-folk, sminkekunstneren Inge Grognard og redaktører som meg selv – seg for å se arbeidet til de 12 avgangsstudentene. Kolleksjonene har ofte en felles tråd, og i år var temaet eksperimentering med teksturer: gitterlignende, burette silhuetter, kropper som smelter sammen med møbler, tepper eller bilinteriører. Den menneskelige formen smeltet sammen med gjenstander, med lite fokus på sensualitet.

Likevel kom studentenes ideer til liv i samtalen, som alltid. Fransk designer Théodora Hadj Moussa Laube skapte en kolleksjon inspirert av seilbåter, der hun vevet trefinér med delikate blomstermotiver. «Livet er som å være på en båt – det er personlig,» sa hun og trakk paralleller mellom korsett og en skips kurver. Hennes arbeid fikk toppkarakter.

Alexandre Piron utforsket lastebilsjåførkultur med formet Alcantara og setebekledning, mens Loïc Bernier oversatte byggeplassmaterialer til industrielle polstringer. Lionel Gallez hentet inspirasjon fra vintage herremotekataloger og skapte en polert kolleksjon med kabelstrikk og lagrede stripede skjorter – klare for detaljhandel.

Delcampes tilnærming er strengt teknisk. «Mange skoler ber studenter om å ‘uttrykke seg’ uten å fokusere på plagg,» sier han. «Her presser vi innovasjon innen stoff, struktur og ferdigstillelse.» Studentene får fem år på å utvikle sitt håndverk, pluss fire praktikker – noe som forbereder dem på en bransje som bare er et tog unna i Paris. Siden de snakker fransk, er språk ikke et problem. Samtidig lærer studentene førstehånds hvordan parisiske motehus opererer, og får praktisk erfaring i ulike avdelinger mens de studerer forsyningskjeder og merkevarekommunikasjon. Slik former La Cambre fremtidens kreative direktører.

«Det er en del av skolens kultur,» sa Delcampe. Hans studenter er langsomme brennere – de jobber seg oppover, og fem eller ti år senere dukker de opp med store stillinger i topphus. Dette skjedde på en gang da Nicolas Di Felice, Julien Dossena og Matthieu Blazy – alle høyt kvalifiserte fagfolk under 40 – ble satt i søkelys sammen med sin kollega Anthony Vaccarello. Instagram-siden @lacambremodes viser hvor mange stigende talenter som følger i deres fotspor, med juniordesignere og studiomanagere som nå jobber hos Celine, Alaïa, Balenciaga, Saint Laurent, Courrèges, Jacquemus og mer.

Matthieu Blazy fortalte meg en gang hvor avgjørende La Cambres tverrfaglige førsteårsprogram var for å forme hans helhetlige visjon om hva et merke kunne være. Motedepartmentet er en del av en kunst- og designscole på en idyllisk campus. Læreplanen inkluderer «intens teknisk trening sammen med klasser i historie, filosofi, estetikk, litteratur og semiotikk.» Den gir også et av de mest essensielle verktøyene for å komme inn i moteindustrien: jusundervisning.

Til tross for den frie, humanistiske stemningen, er det ikke lett å komme inn på La Cambre – en annen nøkkel til suksessen. Skolen opprettholder små klasser og en utvidet studietid, i motsetning til mange institusjoner som forkorter kurs og øker avgifter mens de tar inn flere studenter. Mens andre universiteter bruker digitale porteføljer og Zoom-intervjuer, krever La Cambre at søkere tar en streng fire dager lang opptaksprøve i Brussel, der kreativitet, visuelle ferdigheter, intellekt – og til og med sying – testes.

Neste runde med håpefulle vil møte denne utfordringen fra 25. til 29. august. Det er ett hinder til: selv om La Cambre ønsker internasjonale søkere velkommen, holdes undervisningen på fransk, så flytende språkkunnskaper er et must.

Men ingenting er umulig. Før du søker, bør du friske opp fransken og sykunnskapene dine, og reflektere grundig over hvorfor du vil satse på mote. I dagens konkurranseutsetting er en grad fra La Cambre en av de mest verdifulle. Delcampe beskrev den typen drivende, fantasifulle studenter de leter etter: «Våre studenter må bry seg om image, men også om sying, produksjon og forståelse av markedet de skal inn i. De må kunne realisere ideer.»

La Cambre nærer personlig kreativitet mens den produserer bransjeklare fagfolk som bidrar med nye perspektiver. En annen egenskap som ofte legges merke til hos alumni? En jordnær, tilgjengelig holdning – selv på karrierens topp. Moteindustrien kunne trengt mer av det.

«Vel,» sa Delcampe med et smil, «dette er ikke en sirkus. Det handler ikke om show.»