Oversett følgende tekst fra engelsk til norsk:
"Florida, som et broderte stykke, har to sider – den ene rufsete og floket, uten orden eller stilling; og den andre siden viser blomster og intrikate mønstre og strålende farger." — Harriet Beecher Stowe, "Palmetto Leaves"
I begynnelsen av Florida Boys vender jeg tilbake til et spørsmål som ligger i hjertet av arbeidet mitt: hvordan hører man til et sted som både ønsker en velkommen og skyver en bort?
Jeg flyttet til Florida fra Canada da jeg var tre år gammel. Familien min hadde ingen slektninger i USA. Selv om foreldrene mine vokste opp i Toronto, var de førstegenerasjonsbarn av innvandrere fra Midtøsten og Øst-Europa. Dette, blant annet, gjorde oppveksten i Florida til en merkelig opplevelse – både trøstelig og isolerende.
Som barn fant jeg trøst i naturen. Det var tidene jeg tilbrakte med å sykle på skogsstier, brytes med broren min i gresset, og lete etter små dyr som formet min tidlige lykke. Men jeg kjente egentlig ikke Florida da. Jeg kjente bare utkantene – forstedene, kjøpesentrene, motorveiene kantet med palmer. Vi så aldri kildene, sumpene eller skogene. Vi innså ikke hvor stort det var.
I lang tid trodde jeg naturen var nøytral, at alle kunne føle seg hjemme der. Nå forstår jeg at den aldri var det. Det amerikanske landskapet er bygget på et hierarki av hvem som kunne slappe av, vandre rundt eller føle seg trygg i det. Mange tidlige ledere i National Park Service og bevaringsbevegelsen hadde problematiske eugenikk-oppfatninger og fjernet urfolk fra deres fedreland for å opprettholde myten om "uberørt" natur.* Segregering og vold bestemte hvem som hadde tilgang til villmarken og hvem som ikke hadde det. For mange svarte og fargede mennesker i Amerika var naturen ikke et sted for frihet, men ett for utnyttelse og frykt. Denne historien ligger, ofte usett, under overflaten av landet.
Florida Boys startet som et forsøk på å se nærmere etter, å tre inn i landet jeg hadde kommet til å beundre og spørre hvilke historier det bar på. Over fem år reiste jeg Floridas bakveier med grupper av unge menn, mange av dem førstegenerasjon som meg, som også hadde vokst opp uten tilgang til disse stedene. Serien ble en slags portrett – ikke av noen bestemt person, men av Florida med sin skjønnhet og feil, og de forestilte fellesskapene av unge menn som kunne leve i det.
I dag utspiller mange unge menns liv seg gjennom skjermens skinn. Deres selvoppfatning formes av endeløse strømmer av aggressivt innhold, kroppsoptimeringsvideoer og podcastmonologer om dominans og kontroll. Internett har erstattet den åpne marken som et samlingssted. Mitt arbeid tilbyr et alternativ til isolasjonen og opptredenene som ofte definerer moderne maskulinitet.
Sent i 2020 inviterte jeg fire gutter (én jeg hadde fotografert før og tre jeg ikke hadde møtt ennå) på en biltur. Jeg fant dem gjennom Instagram, bla gjennom venner av venners merket innlegg, på jakt etter folk som også følte seg knyttet til Floridas unike karakter. Jeg ønsket meg samarbeidspartnere, ikke modeller, som kunne hjelpe meg med å utforske hvordan gutteårene ser ut og kan være her i Sunshine State.
Den første turen startet i Miami og buktet seg nordover mot Big Talbot Island, Lake Apopka og Wekiva River. Vi kjørte i timevis, stoppet for å svømme, spiste drive-through-hamburgere og sang med på gamle sanger på parkeringsplasser. Jeg fremkalte ikke filmen fra den turen på nesten tre år, men jeg visste at noe hadde klikket. Jeg hadde funnet en måte å se hjemmet annerledes på.
Turene som fulgte var lengre og mer ambisiøse. Hver gang fylte varebilen seg med nye ansikter. Hver gang utviklet arbeidet seg. Jeg begynte å utforske Florida State Archives og oppdaget fotografier fra Florida School for Boys, en beryktet reformskole kjent for mishandling og uforklarlige dødsfall. Det arkivet ble hengende ved meg, i konflikt med ømheten jeg ønsket å fange. Jeg reflekterte over Peter Matthiessens Shadow Country og Colson Whiteheads The Nickel Boys, om Sørstatene som både en vugge og et sår. Jeg tenkte på Frank Oceans Blonde, hvordan det fremkalte den fuktige, følelsesmessige smerten ved å vokse opp i Florida.
Glorious, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Lucidity, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Fotografiene ble tablåer, drømmeaktige rekonstruksjoner av ungdom og landskap. Jeg vurderte Justine Kurlands Girl Pictures og Ryan McGinleys varebilturer, hvordan kunstnere forvandler vennskap og frihet til sitt medium. Jeg lånte metodene deres, men endret rollebesetningen. Hva om et Renoir-maleri – fylt med hvite pastoralistiske fritidsaktiviteter – i stedet var befolket av unge, skeive, svarte og fargede menn fra Miami? Hva om det amerikanske landskapet kunne omfavne dem med samme ynde?
For meg er fotografering en måte å gjenerobre en følelse av tilhørighet. Fotografering lar meg forestille meg å passe inn et sted og gjør den fantasien litt mer virkelig ved å visualisere den. Det handler om å insistere på at fellesskap, sårbarhet og mykhet eksisterer på steder der de en gang ble nektet eller sjelden vist.
Surrender, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Eclipse, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Florida Boys har alltid handlet om samarbeid – hva som skjer når man bringer fremmede sammen og ber dem gjenskape eller improvisere en scene. Ved slutten av hver tur var klærne våre gjennomvåte, og huden vår bitet i stykker av mygg. Vi lo, ble stille, drev inn i samtaler om hjemmet, musikk, frykt. De stille øyeblikkene mellom bildene er de som lever videre i bildene.
Gjennom dette arbeidet har jeg prøvd å se for meg maskulinitet som noe porøst, noe som puster. Jeg ønsket å vise gutter som omfavner hverandre, hviler, ser på hverandre som følgesvenner, ikke rivaler. På denne måten ble Sørstatene en scene for gjenoppfinnelse, der intimitet kunne se ut som overlevelse.
Vast Night, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Headbashers, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Florida i seg selv er en metafor – frodig og forfallende, vakkert og brutalt. Statens mytologi, fra tropiske postkort til mørke historier, speiler motsetningene i det amerikanske prosjektet. Jeg ønsket å holde sammen både drømmen og desillusjoneringen. Resultatet, tror jeg, er et portrett av et sted som alltid er på randen av å forsvinne.
Å arbeide med film ga meg avstand. Jeg så ofte ikke hva jeg hadde laget før år senere. Den forsinkelsen ble en del av prosessen, og minnet meg på at minnet i seg selv er en form for fotografering: selektivt, uforutsigbart, ømt. Bildene forandret seg med tiden, akkurat som jeg gjorde.
Swamp, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Dunes, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Closely, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Til syvende og sist er Florida Boys et kjærlighetsbrev – til Florida, til guttene som ble mine samarbeidspartnere, til ideen om at kameraet kan skape plass for mykhet. I fem år var dette prosjektet hvordan jeg spurte hva det betyr å høre til et sted som alltid har føltes delt. Jeg har lært at å fotografere er å bygge bro over den avstanden – å forvandle fremmedgjøringens smerte til noe som likner på empati.
Josh Aronsons Florida Boys er å se på Baker–Hall, Miami frem til 22. november 2025.
National Park Service. Complicating Conservation. U.S. Department of the Interior, 17. juli 2024, https://www.nps.gov/articles/000/complicating-conservation.htm
Common Sense Media. Boys in the Digital Wild: Online Culture, Identity, and Well-Being. 8. okt. 2025, https://www.commonsensemedia.org/research/boys-in-the-digital-wild-online-culture-identity-and-well-being
Capsized, 2025, arkivpigmenttrykk
© Josh Aronson
Om kunstneren
Josh Aronson (født 1994, Canada) er en kunstner basert i Miami. Hans arbeid undersøker maskulinitet og landskapet i det amerikanske sør. Hans fotografering har blitt presentert i publikasjoner som The New York Times, The Paris Review, Financial Times, Frieze, Italian Vogue, Teen Vogue, Dazed, i-D, British Journal of Photography, Document Journal og Apartamento.
www.josharonson.us
Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over nyttige og tydelige vanlige spørsmål om dokumentaren Florida Boys av Josh Aronson
Generelle Nybegynnerspørsmål
Sp: Hva handler Florida Boys om?
Svar: Det er en dokumentar som følger en gruppe tenåringsgutter i en liten by i Florida mens de navigerer vennskap, familie og sine drømmer samtidig som de forbereder seg på videregående skoles årlige Mr. Indian River-skjønhetskonkurranse.
Sp: Hvem er Josh Aronson?
Svar: Josh Aronson er regissør og produsent av dokumentaren. Han er en prisbelønt filmskaper kjent for sitt arbeid med dokumentarer som utforsker sosiale og kulturelle temaer.
Sp: Hvor kan jeg se Florida Boys?
Svar: Filmen har blitt vist på ulike filmfestivaler. For den mest oppdaterte informasjonen om hvor du kan strømme eller kjøpe den, er det best å sjekke den offisielle nettsiden eller plattformer som iTunes, Amazon Prime eller dedikerte dokumentarkanaler.
Sp: Er dette et reality-TV-show eller en dokumentar?
Svar: Det er en dokumentar. Den fanger opp virkelige hendelser og guttenes autentiske opplevelser, i stedet for å være et manusbasert eller produsert reality-show.
Temaer Dypere betydning
Sp: Hva er hovedtemaene i dokumentaren?
Svar: Hovedtemaene inkluderer kompleksiteten i moderne maskulinitet, presset i et lite bysamfunn, jakten på drømmer, vennskap, familiedynamikk og overgangen fra ungdom til voksen alder.
Sp: Hvorfor er Mr. Indian River-konkurransen så viktig i filmen?
Svar: Konkurransen fungerer som et sentralt mål og en metafor. Den representerer en sjanse for guttene til å bli sett, til å oppnå noe og til å definere seg selv, samtidig som den fremhever samfunnets verdier og forventninger.
Sp: Hva sier filmen om å vokse opp i en liten by?
Svar: Den viser både den støttende, tett-knyttede fellesskapsaspekten og følelsen av å være begrenset eller fanget, hvor muligheter kan føles knappe og presset for å tilpasse seg er sterkt.
Sp: Handler filmen bare om disse spesifikke guttene, eller har den en bredere budskap?
Svar: Selv om den fokuserer på en spesifikk gruppe, er temaene universelle. Det er en coming-of-age-historie som gir gjenklang hos alle som har møtt utfordringene ved å vokse opp, finne sin identitet og jage sine ambisjoner.
Praktiske Seerfokuserte spørsmål