Nylig hørte jeg noe jeg ikke ville trodd var mulig for et år siden: «Jeg lot være å like et kritisk innlegg om Trump. Hva om vi vil besøke USA igjen snart?» min partner sa det og hørtes flau ut. Det går rykter i København om at folk har fått telefonene sine sjekket i passkontrollen eller blitt nektet innreise for å ha uttalt seg mot den amerikanske presidenten. Vi snakket om hvor rart det var i det hele tatt å ha denne samtalen – at det å gi uttrykk for en mening, spesielt om USA, kunne bli et problem.

Men vi ble enige om at nok var nok. Hvis noe skal endre seg, må vi si ifra – selv om det bare er med et lite «likerklikk». Så da Vogue spurte om jeg kunne skrive om hvordan danskene føler det angående Trumps idé om å kjøpe Grønland – som har vært en del av Kongeriket Danmark siden 1800-tallet og selvstyrt siden 1950-årene – kunne jeg umulig si nei.

Jeg vokste opp med et heltebilde av USA. Delvis fordi dere var helter – dere hjalp til med å redde oss fra Nazi-Tyskland – og delvis fordi Hollywood forsikret meg om at hvis noe gikk galt, ville Tom Cruise hoppe ut av et fly for å bekjempe skurkene. Innerst inne har jeg alltid trodd på det. Med bare seks millioner innbyggere ville vi ikke hatt stor sjanse hvis noen ville skade oss – i hvert fall ikke uten sterke allianser. Vi har EU, NATO, og et så nært forhold til USA at statsministeren vår på 2000-tallet jogget med president Bush i Washington (en mye større sak her enn i deres media). Danske soldater har også kjempet sammen med amerikanerne, blant annet i Afghanistan.

Jeg vokste også opp med en følelse av at dere gjorde alt – fra å gå i Uggs til å praktisere Reformer Pilates – minst to år før vi gjorde det. Da jeg var sjefredaktør for et motemagasin på 2010-tallet, overbeviste jeg ledelsen om at magasinet ikke kunne publiseres effektivt med mindre jeg deltok på New York Fashion Week hver sesong. Å sitte på Pastis i Meatpacking District og se på velkledde newyorkere, var like inspirerende som å delta på en Marc Jacobs-visning. Dette var før Noma, Ganni Girls, Scandi chic og København ble kåret til verdens kuleste by.

Våre medier og middagssamtaler er fulle av forsøk på å forstå Trump. «Hvis du hører på en podcast om noe Trump sa om Grønland på torsdag, kan det være foreldet innen fredag», sa faren til sønnen min klassekamerat på en middagsklubb forrige uke. Overdriver han nå for å få viljen sin senere? Bør vi ta ham på alvor, men ikke bokstavelig? Er det bare en avledningsmanøver fra det som skjer i USA?

Jeg spurte en venninne i kommunikasjon om hun noen gang trodde Trump ville overta Grønland med militær makt. «Nei», sa hun. «Det er ikke bare land; det er mennesker. Ville de blitt amerikanske statsborgere mot sin vilje? Jeg tror ikke det skjer.» Men vi ble begge enige om at Trump og hans administrasjon ofte sier ting som er faktafeil – og det gjør oss urolige. «Det minner meg om en manipulerende venninne jeg hadde på skolen som løy så overbevisende at jeg nesten lurte på om det var jeg som var gal», sa hun.

På åpningsresepsjonen til København Fashion Week mandag ettermiddag var det like mange kyss på kinnet og champagneglass som alltid. Redaktører, designere og PR-folk snakket for det meste om kulden og hvilke middager de skulle delta på den uken. Men da jeg spurte om Trumps uttalelser om Grønland bekymret dem, nikket de.

«Det påvirker meg personlig på to nivåer», sa medeieren av et moteagentur og PR-byrå. «Det er veldig vanskelig å planlegge budsjetter for merkene våre. Vi må ta hensyn til... Jeg bekymrer meg for om vi kan havne i en så usikker situasjon at dansk forbruk synker, og vi ikke vet om det vil bli innført nye tollsatser for merker som selger i USA. På et mer personlig nivå, er det kvelder når jeg ammer min tre måneder gamle datter – det er ofte da jeg følger med på nyhetene. Danmark er den typen land hvor vi føler oss trygge på å la babyen sove ute i en barnevogn mens vi sitter på en kafé, og jeg lurer på om det fortsatt vil føles like trygt her når datteren min en dag får sitt eget barn.»

En magasinredaktør jeg snakket med, undret seg over dem i Trumps indre sirkel – hva de kanskje hvisker i øret hans, hvilke kommersielle interesser de kan ha, og hvorfor ingen forteller ham å stoppe. «Vårt eget politiske system er strukturert rundt mange mindre partier som må finne kompromisser på tvers, så én person ville aldri kunne samle så mye makt», bemerket redaktøren.

I det siste har jeg også begynt å høre flere si at kanskje dette var det som krevdes for å få Europa til å stå sammen, og for å få oss dansker til å ta en reel interesse for Grønland. Det høres sant ut for meg. Bortsett fra et par leger som flyttet dit for den gode lønnen, kjente jeg ingen som hadde gjort det – til nå. Det nærmeste jeg noen gang har kommet øya var som barn, da jeg laet sammen et puslespill av kongefamilien vår som sto i snøen i Nuuk, iført grønlandsk nasjonaldrakt.

Danmark oppførte seg som den kolonimakten det var så sent som på 1970-tallet, da flere tusen grønlandske kvinner fikk spiraler uten deres viten. De får nå erstatning. Og da det var en demonstrasjon for solidaritet med Grønland for et par søndager siden, gikk grønlendinger og dansker sammen ut i gatene og holdt det grønlandske flagget. Men tilbake på 1700-tallet var det Danmark som utøvde sin makt på Grønland.

Selvfølgelig har Grønland kommet til å stole på Danmarks støtte; et samfunn på 56 000 mennesker kan neppe klare seg på egen hånd i den moderne verden. Men som vår utenriksminister sa på Fox News: «Du kan handle med folk, men du kan ikke handle folk.» Det er en god tommelfingerregel.



Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om hvordan dansker diskuterer Trumps interesse for Grønland, med klare og konsise svar.



Nybegynner Generelle spørsmål



1 Hvorfor er Grønland i nyhetene igjen?

Fordi tidligere amerikansk president Donald Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland mens han var president, og nylig har gjentatt denne interessen og kalt det en flott eiendomsavtale. Dette har gjenopplivet diskusjonen i Danmark.



2 Kan USA faktisk kjøpe Grønland?

Nei, Grønland er ikke til salgs. Det er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark. Både den grønlandske og den danske regjeringen har gjentatte ganger og utvetydig bekreftet dette.



3 Hva var den umiddelbare danske reaksjonen på Trumps opprinnelige forslag?

Det ble møtt med vantro og latterliggjøring. Den daværende danske statsministeren Mette Frederiksen kalte ideen absurd, og det forårsaket en kort diplomatisk krangel som førte til at Trump utsatte et statsbesøk til Danmark.



4 Ser dansker og grønlendinger på dette som et seriøst forslag?

De fleste ser på det som et politisk diskusjonsemne snarere enn et seriøst geopolitisk forslag. Imidlertid tar de alvorlig de underliggende problemstillingene det belyser: suverenitet, kolonihistorie og stormaktsinteresser i Arktis.



Viderekomne Nyanserte spørsmål



5 Bortsett fra vitsene, hva er dansker egentlig bekymret for?

Danskere og grønlendinger diskuterer: 1) Arktisk suverenitet og sikkerhet ettersom klimaendringer åpner nye skipsruter, 2) Stormaktskonkurranse i deres nærområde, og 3) Respekt for Grønlands rett til selvbestemmelse.



6 Hvordan føler Grønland seg om dette?

Grønland er bestemt imot ideen. De ser på det som en påminnelse om en kolonial fortid der deres hjemland ble behandlet som en vare. Diskusjonen har styrket lokale krav om full uavhengighet fra Danmark, men på deres egne vilkår.



7 Hva har Thule Air Base med saken å gjøre?

USA har allerede en stor strategisk militærbase på Grønland, Thule Air Base. Dansker diskuterer om Trumps interesse egentlig handlet om å utvide den amerikanske militære tilstedeværelsen, ved å bruke et kjøp som et bastant verktøy for forhandlinger som normalt håndteres diplomatisk.



8 Er det noen dansk politisk splittelse på dette spørsmålet?

Splittelsen handler mindre om partilinjer og mer om perspektiv.