Buscabulla, det musikalske duoen bestående av Raquel Berrios og Luis Alfredo del Valle—partnere både i musikk og i livet—skaper en drømmende, teksturert poplyd som blander elektroniske beats med latinske rytmer og tekster rike på puertoricansk slang. Deres musikk transporterer lytterne på tvers av tid, og visker ut grensen mellom fortid, nåtid og fremtid, fantasi og virkelighet. Dette gjelder spesielt deres siste album, Se Amaba Así, hvor 12 spor vever en rørende historie om kjærlighet og hjertesorg.

De to første singlene, "Camino" og "Miraverahi," setter tonen—Berrios synger om å vandre vill i mørket mens solen går ned, før hun spør partneren, "Tenk på det og la meg få vite hvordan du vil klare deg hvis jeg går og aldri kommer tilbake." Gitt deres langvarige forhold (de har et barn sammen) og albumets forhåndsutgivelse "moodboard" på Instagram—fylt med gamle salsa- og popsanger om altfortærende kjærlighet (det puertoricanerne kaller corta venas)—antok jeg at det var et konseptalbum, en musikalsk telenovela.

Men da jeg nevnte dette under vårt møte på deres plateselskap i Brooklyn, rettet del Valle på meg: "Det er faktisk det motsatte. Dette er det mest personlige arbeidet vi noen gang har laget. Vi snakker om vårt forhold—kampene, kjærligheten, foreldrerollen, vennskapet."

Berrios la til, "Det er interessant at du så det på den måten. Det er en fortelling, men vi ønsket at den skulle føles filmatisk, med et snev av fantasi. Likevel er den forankret i våre virkelige liv." Deres ærlighet endret min forståelse av albumet. Selv om musikalske par som utforsker sine forhold ikke er noe nytt, treffer deres rå sårbarhet annerledes.

Dette er ikke første gang de henter inspirasjon fra personlige erfaringer. Deres debutalbum fra 2020, Regresa, skildret deres tilbakekomst til Puerto Rico etter år i New York (der de møttes for et tiår siden). Utgitt under pandemiens topp, ble det som burde vært en feiring, en utfordring. "Å gi ut album da var villt," husker Berrios. "Det føltes som en tilbakekomst til fellesskapet, men profesjonelt var det tøft." Uten mulighet til å turnere, ble de kreative—som da de filmet NPRs Tiny Desk fra bilen sin på en strand i Aguadilla mens bandet spilte på avstand. De turnerte endelig i slutten av 2021 og returnerte til studioet neste vår, uten klar retning. "Vi hadde ingen fremdrift," innrømmer Berrios—"så ringte Bad Bunny."

Den puertoricanske superstjernen inviterte dem til å samarbeide på "Andrea," et høydepunkt fra hans rekordbrekkende album fra 2022, Un Verano Sin Ti. "Det var en bekreftelse," sier Berrios. "Etter å ha gitt ut musikk i årevis, å høre noen si, ‘Jeg vil at verden skal kjenne til dere’—det var som et vekkekall. Vi skjønte: Fortsett, det kommer til å gå bra."

Da de returnerte til studioet i 2024, planla de ikke å skrive så åpent om forholdet sitt. "Det var en... Da Raquel sa til meg, "Jeg tror dette albumet bør handle om oss," var jeg først motvillig fordi det aldri har vært bandets tilnærming," sier del Valle. "Men det var sangene Raquel skrev." Mens Berrios fortsatte å skrive, innså de at hans perspektiv også var nødvendig for å balansere albumets fortelling. "Hun presset meg virkelig," innrømmer del Valle.

Resultatet ble to bolero-inspirerte ballader: "El Empuje," hvor han oppfordrer sin elskede til å holde ut mot livets press før han innrømmer at det kanskje er han som ikke klarer å holde ut lenger, og "Mortal," hvor han synger, "Jeg er ikke laget av jern, jeg er en dødelig mann," over en frodig 80-talls gitarsolo. De skrev med ærlighet og omhu, vel vitende om hvor personlig materialet var. "Det var ikke enkelt—som ethvert album, men det føltes som parterapi," sier Berrios. "Vi la alt frem, så redigerte vi: 'Ikke dette, ikke dette...'"

Ærlighet ble et sentralt tema på albumet. Tittelsporet, "Se Amaba Así" ("Slik elsket vi"), ligger i hjertet av albumet og fungerer som dets følelsesmessige klimaks. "Sangen er fra mitt perspektiv, men reflekterer også mine foreldres kjærlighet—hvordan jeg så dem, og hvordan jeg elsker," forklarer Berrios. (Hennes far døde før innspillingen, og hans musikalske innflytelse hang igjen gjennom hele prosessen.) Hun synger: "Han var en stein, hun var papir, alltid på vei bort... en dag dro hun, og han ble. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gråt—kanskje jeg bare ble vant til det og trodde det var slik man elsket." Del Valle harmoniserer i refrenget, mens deres datter improviserer de hjemsøkende avslutningsmelodiene. "Det er katartisk," sier Berrios. "Albumet begynner med klager, men her faller alt på plass."

Albumets følelsesmessige dybde matcher den frodige lyden. "Vi ønsket mer tyngde—fioliner, spanske gitarer, ting vi aldri hadde prøvd før," sier del Valle. Disse blandes med deres signatur-synther og elektroniske beats, inspirert av spanske ikoner som Mecano. "Det er maksimalistisk, dramatisk—som en telenovela," legger han til. "Vi tenkte på trio-musikk, 90-talls power ballader av Cristian Castro og Luis Miguel—den rå lidenskapen. Folk pleide å elske så fritt, men det har gått tapt." Buscabulla er her for å bringe det tilbake. Velkommen til en sommer av dype følelser.

Buscabullas Se Amaba Así er ute nå.
Foto: Domino Recording Company