Historien om Isabella Blow – den villt originale og fullstendig eksentriske, blåblodige moteredaktøren – fanger perfekt hva det vil si å være en motelengende. Født i London flyttet Blow til Amerika på slutten av 1970-tallet og startet karrieren sin i Vogue, først som assistent for Anna Wintour og senere under André Leon Talley. Med sin eksentriske garderobe, ukonvensjonelle venner (som kunstneren Jean-Michel Basquiat) og sære vaner – som å rengjøre skrivebordet sitt med Perrier-vann og Chanel No. 5 – etterlot hun raskt sitt preg på alle rundt seg.

Da hun returnerte til Storbritannia i 1986, tok hun på seg store roller i Tatler, British Vogue og The Sunday Times, hvor motereportasjene hennes ikke bare presset grenser – de knuste dem. Blow ga leserne et syn på mote gjennom sitt helt unike perspektiv, der hun blandet høy stil med avant-garde-sjarm – et kjennetegn.

Utover sin innflytelse i moteverdenen hadde Blow en usedvanlig evne til å oppdage banebrytende talenter før designerne eller modellene selv forsto sin egen potensial. Hun veiledet og støttet stigende stjerner og introduserte dem for sentrale personer i bransjen. Blant hennes oppdagelser var designerne Alexander McQueen, Philip Treacy og Jeremy Scott, samt modellene Stella Tennant og Sophie Dahl – alle sammen fikk hennes støtte lenge etter at de hadde funnet suksess.

Etter hennes død i 2007 ble livet hennes dokumentert i boken Blow by Blow (2010), skrevet av hennes mann Detmar Blow sammen med Tom Sykes. Hennes ikoniske garderobe ble senere vist frem i den anerkjente utstillingen Fashion Galore! på Somerset House i London, og hun dukket opp i flere McQueen-dokumentarer. Nå, nesten to tiår senere, er hun hovedpersonen i en kommende biografisk film, The Queen of Fashion, med Andrea Riseborough i rollen som henne.

"Isabella var en unik person på alle måter," sier Treacy til Vogue om filmen som hedrer hans avdøde mentor og venn. "Hun fortjener alt dette og mer."

På settet i Cardiff, Wales, er atmosfæren elektrisk – kamerafolk skynder seg rundt, assistenter koordinerer via håndholdte radioer, og klesposer suser forbi. Inne i et lager omgjort til filmsett, forklarer regissør Alex Marx hvordan prosjektet ble til virkelighet.

"Dette har vært ti år i makingen," sier Marx. "Jeg lærte først om Isabella under Toronto Film Festival etter å ha sett en dokumentar om Janis Joplin. En venn nevnte henne i en samtale om mental helse, og etter å ha undersøkt henne, visste jeg at jeg måtte lage en film."

Etter å ha fått godkjenning fra Blows indre krets, samlet Marx et team, sikret finansiering og ga prosjektet liv. Dagens innspilling gjenopplivet et vendepunkt i motehistorien: Alexander McQueens vårkolleksjon fra 1994, Nihilism – bare hans tredje kolleksjon, som introduserte de beryktede bumster-buksene og antydet det revolusjonære arbeidet som skulle komme.

Dagen er delt i to deler: først fanges den kaotiske backstage-energien, deretter filmer man selve moteshowet. Backstage-området er proppfullt av klesstativ, sminkebord dekket av produkter og spredte sigaretter. En modelliste henger på veggen, sammen med en skilt som lyder: "Ikke røyk i nærheten av kolleksjonen. Selv ikke deg, Issie! x" – hver detalj er nøye arrangert for å gjenskape atmosfæren før showet.

Når scenen starter, skynder modellene seg rundt for å få siste finpuss på tynne øyenbryn og rotete knuter, med løse hårstrå som stikker ut. McQueen, spilt av Peaky Blinders-stjernen Joe Cole, står midt i det hele iført en rutete skjorte med nåler og tråder festet til den. Han beveger seg som en virvelvind og roper ordrer for å samle modellene sine.

Bak ham står den rolige og oppmerksomme Isabella Blow (spilt av Andrea Riseborough) med en sigarett i hånden. Hun bærer en tilpasset svart jakke, en voluminøs hvit skjørt med svarte paljetter og en Philip Treacy-hatt pyntet med svarte tråder med hvite sirkelender – hennes signaturrøde lepper fullfører looken. (I virkeligheten brukte Blow denne hatten da hun møtte David Beckham, som komplimenterte henne. Hun svarte legendarisk: "Takk – alt godt kommer med et hull.")

Å få Blows kostymer riktig var avgjørende for filmen. Etter hennes død skulle garderoben hennes auksjoneres bort hos Christie’s, men venninnen Daphne Guinness grep inn og kjøpte hele samlingen privat. Guinness har siden bevart den og lånt ut deler til filmen, som utgjør omtrent 80 % av Riseboroughs garderobe. Et høydepunkt – moteentusiaster, ta notat – er en rosa skreddersydd frakk med piggtrådsmønster og fôr av ekte menneskehår, inspirert av Jack the Ripper, fra McQueens avgangskolleksjon.

"I tillegg til Daphnes samling har designere som Philip Treacy, Manolo Blahnik, Jeremy Scott og nykommeren Karina Bond enten lånt biter Isabella brukte, sendt lignende stiler eller hjulpet til med å gjenskape viktige antrekk," sier filmens kostymesjef, Sian Evans.

Senere fylles lageret av skuespillere, statister og Blows virkelige familie og venner. På første rad spiller skuespillere Vogues Hamish Bowles, McQueens søster Janet, moren Joyce og Blows mann Detmar. I nærheten sitter den virkelige Detmar, Blows svigerinne Selina, hennes nevø Augustus og niese Violet, samt hennes tidligere assistent Mary Fellowes. Bak dem poserer statister som journalister, fotografer og modestudenter.

Med klappen av klappebrettet begynner scenen. Riseboroughs Blow dukker opp bak et forheng og går langs første rad til plassen sin. Modellene tar deretter catwalken, iført slående looks som er gjenskapt for filmen – en rustflekket cellofankjole, en gjennomvåt hvit T-skjorte som avslører brystet, og selvfølgelig de beryktede bumster-buksene kombinert med korte topper for å vise enda mer hud. Mens de går til høy musikk, etterlater hvert antrekk publikum målløst.

Showet avsluttes med en stående applaus ledet av Blow og McQueens mor – nok en detalj hentet fra virkeligheten. Regissøren roper "Kutt!"

Etter den 12 timer lange innspillingen reflekterer Detmar over hva hans avdøde kone ville ha tenkt. "Issie ville ha elsket dette," sier han til meg. "Da Alex kom for å møte meg, var jeg beæret – slik Issie ville vært – over at han ville gjøre dette prosjektet. Og at Issie blir spilt av en Oscar-nominert skuespiller?" Han ler varmt. "Vel..." "Hva er det ikke å like?" Detmar minnes at kort etter at John Galliano ble en del av Dior i 1996, holdt designeren flere møter i motehuset, inkludert ett med Blow-ekteparet. Da de ankom, sa Blow til Galliano: "Jeg er sikker på at du har møtt mange som meg i dag." Han svarte: "Issie, det er ingen som deg."

Dette fanger perfekt øyeblikkets ånd: Blow – og hennes bemerkelsesverdige livshistorie, som bringes til live i The Queen of Fashion – er virkelig enestående.