Hvis du er blant de millioner av reisende som drar til Hellas i sommer, har du sannsynligvis støtt på feta. Denne friske, salte osten er en stift i gresk mat, og dukker opp i alt fra salater til filodeigbakverk, fra Athen til Kykladene.

Men du trenger ikke å fly halvveis rundt i verden for å bli kjent med denne middelhavsfavoritten. Ofte kombinert med tomater, agurker og rødløk i en klassisk gresk salat (også kalt horiatiki), har feta lenge vært populær i USA – spesielt om sommeren. Ifølge en rapport fra Grand View Research var den amerikanske fetamarkedsverdien 1,4 milliarder dollar i 2020 – og den forventes å fortsette å vokse. Med det i bakhodet, her er hva du bør vite om fetas næringsprofil.

Hva er feta?
Feta er en fersk, halvfast ost som tradisjonelt lages av sauemelk eller en blanding av sau- og geitemelk. Den har en fast, smuldrete tekstur og en kremet følelse. Smaken beskrives ofte som sterk og salt, takket være en prosess der den blir lagt i saltlake.

Feta har blitt spist i Hellas i århundrer, med røtter i tradisjon og mytologi – den dukker til og med opp i Homers Odysseen. Mens franskmenn og bulgarere lager sine egne versjoner av sauemelksost, må «ekte» feta lages i Hellas med minst 70 % sauemelk (resten må være geitemelk) for å regnes som autentisk. I 2002 ga EU gresk feta status som beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB), noe som skiller den fra kommersielle imitasjoner som ser like ut, men som er laget av kumelk. Mesteparten av gresk feta kommer fra Balkanhalvøya.

De fleste feta-lignende oster laget i USA er produsert av kumelk.

Næringsverdier i feta
Fordi ekte feta ikke inneholder kumelk, har den vanligvis lavere laktosenivåer enn andre oster. Den har også mindre mettet fett. Som et resultat anses feta for å være lettere å fordøye enn de fleste oster, selv for personer med mild laktoseintoleranse. Den er rik på protein og inneholder vitamin A og K, sammen med mineraler som kalsium, selen, sink og fosfor. Den gir også flere B-vitaminer.

Kaloriinnholdet ligner på mozzarella, er betydelig lavere enn de fleste lagrede oster, men mye høyere enn cottage cheese. Her er en rask oversikt over fetas næringsinnhold per unse:

Kalorier: 76
Protein: 5,3 g
Fett: 5,3 g
Karbohydrater: 1,56 g
Sukker: 0,45 g
Natrium: 312 mg

7 grunner til å spise fetaost
Feta er en halvfet ost med en god mengde kalsium – 140 mg per unse, mer enn mozzarella eller cottage cheese – som støtter bentetthet og bidrar til å forebygge osteoporose. Takket være sine naturlige probiotika har den også antiinflammatoriske egenskaper og støtter en sunn tarm og god fordøyelse.

Lett å fordøye
Feta er en halvskummet ost som er ganske lett å fordøye på grunn av sitt høye vanninnhold. Supermarkeder tilbyr ofte også en lettere versjon med lavere fettinnhold.

Bra for beinene dine
Den er høy i kalsium (mer enn mozzarella eller cottage cheese) og fosfor, som begge er viktige for bentetthet og forebygging av osteoporose.

Probiotisk
Det naturlige probiotiske innholdet fremmer en balansert tarmflora og støtter sunn fordøyelse. Den inneholder også bakterier med antiinflammatoriske effekter.

Lavt laktoseinnhold
Feta har mindre laktose enn oster som mozzarella, så den tolereres vanligvis godt av personer med mild laktoseintoleranse.

Rik på protein
Den er høy i protein (5,3 gram per unse), noe som gjør den til et godt valg for de som følger høyproteindietter eller keto-dietter.

God næringsprofil
Den er fullpakket med essensielle aminosyrer, vitaminer som A, K, B2, B6 og B12, og mineraler som kalsium, sink, selen og fosfor.

Regulerer blodsukkernivået
Noen studier antyder at kombinasjonen av protein og fett kan bidra til å regulere blodsukkernivået. Kalsium kan også bidra til å regulere blodsukkernivået.

Kontraindikasjoner
Feta inneholder laktose, om enn i mindre mengder enn andre meieriprodukter, så personer med sterk laktoseintoleranse bør generelt unngå den. Den er også høy i natrium, så de med høyt blodtrykk bør spise den med måte. Noen typer feta er laget av upasteurisert melk og bør unngås under graviditet. Selv om feta ikke er en lavkaloriost, er den rik på protein og verdifulle næringsstoffer. Når det er sagt, hvis du følger et lavfettkosthold, kan det være lurt å begrense hvor mye du spiser.

Hvordan spise feta
Ikke begrens deg til den klassiske greske salaten – så velsmakende den enn er. Prøv kombinasjoner som feta med spinat og valnøtter, feta med søtpotet og oliven, feta med avokado og ruccola, eller feta med cantaloupe, melon og ristede mandler.

Feta er flott smuldret over pasta- og risretter, i byggsalater, eller med couscous, spelt og quinoa. Den fungerer også godt som garnityr på supper.

Du kan bruke den i quicher og paier, eller strø den på pizza og flatbrød. Eller lag en fetapesto ved å blende den med litt olivenolje, urter som basilikum eller persille, svarte oliven, valnøtter eller pinjekjerner. For en dip, bland den med mynte eller persille, olivenolje, soltørkede tomater og noen dråper chilisaus for å lage et kremet pålegg til kjeks eller rå grønnsaker.

Den er også deilig blandet i omeletter, eggerøre og potetmos for ekstra smak og et proteinløft.

For en sunn greskinspirert toast, smuldre feta på hvitløksgnidd fullkornsbrød, surdeigsbrød eller bokhvetebrød, toppet med modne tomatskiver og avokado, og krydret med olivenolje, oregano og chili.

Er du nysgjerrig på en skjønnhets- eller velværetrend? Vi vil gjerne høre fra deg! Send e-post til Vogues senior skjønnhets- og velværeredaktør på beauty@vogue.com.

Ofte stilte spørsmål
Her er en liste over vanlige spørsmål om de ernæringsmessige fordelene med fetaost, skrevet i en naturlig, hjelpsom tone.

Spørsmål for nybegynnere

1. Er fetaost faktisk bra for deg, eller er det bare søppelmat?
Feta er virkelig bra for deg. Den er en næringstett mat, noe som betyr at den pakker mye vitaminer og mineraler inn i et relativt lite antall kalorier. Nøkkelen er porsjonskontroll, da den inneholder mettet fett og natrium.

2. Hvor mye protein er det i en typisk porsjon feta?
En standard porsjon er omtrent 1 unse, som er omtrent en 2,5 cm stor terning. Den porsjonen gir deg omtrent 4 gram protein – tilsvarende et stort egg. Det er en flott måte å gi et proteinløft til salater eller smørbrød.

3. Hvorfor er kalsiumet i feta viktig for kroppen min?
Kalsium er avgjørende for å bygge og opprettholde sterke bein og tenner. Det spiller også en viktig rolle i muskelsammentrekning og nervesignalering. Siden feta er rik på kalsium, hjelper den deg med å nå dine daglige behov, spesielt hvis du ikke får i deg mye meieriprodukter.

4. Jeg prøver å gå ned i vekt. Kan jeg fortsatt spise feta?
Absolutt. Fordi feta har en sterk, syrlig smak, kan du bruke en liten mengde for å tilføre mye smak til en rett uten å laste på med kalorier. Å kombinere den med fiberrike grønnsaker eller salater hjelper deg å føle deg mett og tilfreds, noe som faktisk kan støtte vekttap.

5. Er feta lettere å fordøye enn andre oster?
Ofte ja. Feta er en saltlakeost, og saltlakeprosessen bryter ned noe av laktosen. Den inneholder også mindre laktose enn mange andre oster, noe som gjør den til et bedre alternativ for personer med mild laktosefølsomhet. Den er imidlertid ikke laktosefri.

Avanserte og praktiske spørsmål

6. Endrer melketypen næringsprofilen til feta?
Ja, det gjør den. Tradisjonell gresk feta er laget av sauemelk. Sauemelk er naturlig høyere i protein, fett og kalsium enn ku- eller geitemelk. Så autentisk sauemelksfeta vil generelt ha et høyere protein- og kalsiuminnhold per porsjon enn feta laget utelukkende av kumelk.