Nå i sitt 21. år har CFDA/Vogue Fashion Fund blitt et viktig milepæl for designere som sikter mot å etablere seg i amerikansk mote. Forrige uke fikk finalistene vite at de var valgt ut, og denne uken møttes de i Vogues kontorer i One World Trade Center for å presentere arbeidet sitt for dommerne.

Årets gruppe består av erfarne fagfolk som har jobbet for andre selskaper – og noen ganger i helt andre felt – før de fulgte sine egne kreative visjoner. Vogues moteklosett summet av energi da designerne ankom én etter én, med stativer fulle av klær (og i noen tilfeller smykker eller tilbehør) som representerte merkenes «fortid, nåtid og fremtid», sammen med modeller som viste frem designene deres. Møt finalistene:

Ashlyn, grunnlagt i 2020
Ashlynn Park, 42
Fra Seoul, Sør-Korea, nå bosatt i New York

Hvordan kom du inn i motebransjen?
Jeg studerte opprinnelig arkitektur, men opplevde at det var en mannsdominert bransje. Min tante, som er designer og drev egen virksomhet, inspirerte meg til å bytte til mote. Som hobby tok jeg illustrasjonskurs etter skoletid og vant første premie i en skissetevling, noe som førte til at jeg studerte motedesign i Japan. Jeg startet karrieren som mønsterdesigner for Yohji Yamamotos Y-3 herrekolleksjon, før jeg flyttet til New York for å jobbe med Alexander Wang, der jeg ble ledende mønsterdesigner.

Hvorfor starte ditt eget merke?
Jeg elsker mote, men jeg ønsket også en familie. Å balansere arbeid og morsrollen var vanskelig, så jeg ble frilanser. Senere jobbet jeg for Calvin Klein under Raf Simons, men ble permittert rett før COVID. Uten mulighet til å finne arbeid, brukte jeg stoff som ble sendt til meg for prøver til å lage mine egne kolleksjoner i kjelleren min – slik ble Ashlyn født i 2020.

Er dette første gang du søker på Fashion Fund?
Nei, det er andre gang. I begynnelsen tvilte jeg på meg selv – jeg var ikke ung eller «fremadstormende», og min bakgrunn var innen mønsterdesign. For å teste ideene mine søkte jeg på LVMH-prisen og fikk selvtillit da jeg ble valgt ut. Etter at jeg ikke kom videre i CFDA forrige gang, fokuserte jeg på å bygge opp virksomheten, forbedre lønnsomheten og styrke relasjonene med forhandlerne. Da CFDA inviterte meg til å søke på nytt, gjorde jeg det.

Hvilke utfordringer står designere overfor i dag?
New York er dyrt. Jeg finansierer alt selv og kommer ikke fra velstand, så jeg holder lagerbeholdningen lav og bruker forhåndsbestillinger for å holde kostnadene nede.

Hvem inspirerer deg i bransjen?
Thom Browne – jeg beundrer hvordan han bygde opp en smidig og håndterbar virksomhet. Å jobbe med Nili Lotan lærte meg også mye om forretningssans.

Aubero, grunnlagt i 2022
Julian Louie, 41
Fra Santa Cruz...

(Merk: Teksten avbrytes her – gi beskjed hvis du vil ha resten oversatt.)Fra Los Angeles, CA, nå bosatt i Brooklyn, NY

Hvordan kom du først inn i motebransjen?
Jeg ble forelsket i mote gjennom magasiner – jeg bladde alltid gjennom mors Vogue-utgaver som barn, men tenkte ikke mer over det. Jeg flyttet til New York for å studere arkitektur, men opplevelsen av å bo her fikk meg til å innse at jeg ikke ville være arkitekt. Jeg skiftet retning, ble uteksaminert i 2007 og fikk mitt første internship hos Imitation of Christ.

Hvorfor ville du lansere ditt eget merke?
Jeg lanserte Aubero i 2022, men begynte å jobbe med det i 2021. Det var en kombinasjon av timing, muligheter og stillheten under pandemien. Jeg tilbrakte seks måneder i Tucson, bodde hos en venn og satte opp en studio i huset hans. Jeg eksperimenterte med materialer fra Desert Vintage – det var rent utforskende, og merket vokste derfra.

For flere år siden hadde jeg en damekolleksjon. Etter skolen ble jeg valgt ut av Francisco Costa (da kreativ direktør hos Calvin Klein) for Protégé Project, organisert av Franca Sozzani. Franca, Francisco, Donatella Versace, Karl Lagerfeld og Paul Smith valgte hver sin unge designer, og vi lagde en kolleksjon sponset av Australian Wool, vist på Pitti Uomo i Firenze, deretter Tokyo og Sydney. Det var mitt første store dykk. Etterpå sa Francisco til meg: «Hvis jeg kunne gjort alt på nytt, ville jeg startet mitt eget.» Så jeg fulgte rådet hans. Jeg har konsultert for andre merker og jobbet med ulike prosjekter gjennom årene, men til slutt var det på tide å gjøre noe for meg selv igjen.

Hvilke hindringer ser du i bransjen i dag?
Utfordringene er de samme som alltid: finansiering, produksjon, kontantstrøm. Men de er ikke nødvendigvis dårlige – spesielt for merker som mitt. Jeg jobber på en skala som passer til det jeg lager. Alt produseres i New York (bortsett fra litt embellishment gjort i India). Med dagens økonomi føler jeg meg heldig som har holdt ting lokalt og kontrollert – det gjør meg smidig.

Var dette første gang du søkte på Fashion Fund? Hva håper du å oppnå?
Ja, dette er første gang. Jeg var finalist til LVMH-prisen i fjor, så dette føltes som det naturlige neste steget. Jeg gleder meg til å møte dommerne og jobbe med alle involverte. Nettverket og fellesskapet dette programmet bygger er så sterkt og viktig i New York.

Er det noen i bransjen du beundrer karrieren til?
Jeg sier alltid Rick Owens og Dries Van Noten. Det er en slik klarhet i arbeidet deres – det er direkte, ærlig og balansert. Det er pragmatisme, romantikk og karakter, med flere måter å engasjere seg i deres verden. Også Thom Browne. Jeg inspireres av merker som balanserer skala, spesifisitet og fantasi.

Hvis du kunne kle en karakter fra en bok, TV-serie eller film, hvem ville det vært?
Min første tanke var Maggie Cheung i In the Mood for Love, men kanskje også Keanu Reeves i Point Break.

---

Bach Mai, grunnlagt i 2021
Bach Mai, 36
Fra Houston, TX, nå bosatt i New York, NY

Hvordan kom du først inn i motebransjen?
Ærlig talt, jeg husker ikke engang. Jeg ble forelsket i mote – spesielt haute couture – da jeg var veldig ung, takket være John Gallianos arbeid. Jeg begynte å lage klær for venner, fettere og klassekamerater da jeg var 15, og stoppet aldri.

Hvorfor bestemte du deg for å lansere ditt eget merke?
Jeg er en typisk Steinbukk – jeg har alltid hatt tunnelvisjon og en klar plan. Jeg visste jeg ville ha mitt eget merke, og jeg fikk det til.Karriere og store mål

Jeg flyttet til New York for å gå på Parsons og jobbet senere hos Oscar de la Renta etter endt utdannelse. Drømmen min var alltid å bli motedesigner, flytte til Paris for å lære av en mester, og deretter returnere for å etablere meg som en amerikansk designer. Den visjonen var veldig viktig for meg, så jeg dro til Paris, tok en mastergrad, og fikk til og med den utrolige muligheten til å jobbe som John Gallianos første assistent. Planen var å flytte tilbake som 30-åring for å lansere mitt eget merke, men COVID forårsaket en forsinkelse – vi debuterte ikke før i 2021 med vår første kolleksjon.

Var dette første gang du søkte på Fashion Fund? Hva håper du å oppnå?

Dette var faktisk tredje gang jeg søkte. Å returnere for å etablere meg som en amerikansk designer har alltid vært en prioritet for meg. Fondet er en så ikonisk plattform for å utvikle amerikanske talenter – det er ikke bare et stempel av godkjenning, men gir også uvurderlig veiledning og ressurser som setter deg opp for suksess.

Hvilke utfordringer ser du i bransjen i dag?

Ærlig talt, hva er ikke en utfordring akkurat nå? Sammenlignet med for 20 eller 30 år siden, er det enda vanskeligere for nye merker å bryte gjennom, spesielt med så mye makt konsentrert hos store merker. Luksusdetaljhandelen gjennomgår også store endringer. Men disse hindringene er ikke unike for mote – de er en del av å være gründer i ethvert felt. Samtidig gjør denne endringstiden det spennende å være en ny designer, fordi vi har muligheten til å omdefinere mote.

Hvis du kunne kle en fiktiv karakter, hvem ville det vært?

Leeloo fra The Fifth Element kommer umiddelbart til tankene – hun er en moteikon, takket være de utrolige Gaultier-kostymene! Jeg elsker også ideen om å kle en kurtisane som Madame de Pompadour.

---

Bernard James, grunnlagt i 2020
Fra Brooklyn, NY

Hvordan kom du inn i smykkeindustrien?

Jeg har alltid hatt både en gründerånd og en kreativ ånd. Jeg visste jeg ville designe noe, men var ikke sikker på hva. På en måte hjalp uvitenheten meg – jeg tenkte: Smykker er små, så det må være enklere enn klær! (ler). En familievenn som var smykkedesigner lærte meg alt jeg kan, og det forandret livet mitt.

Hva inspirerte deg til å lansere ditt eget merke?

Jeg brukte ti år på å bygge karrieren min i luksusmerker, hovedsakelig på forretningssiden. Jeg registrerte selskapet i 2019, men pandemien traff, og da alt bremset opp, kanaliserte jeg all min angst og usikkerhet inn i arbeidet mitt. Det var slik ting virkelig tok av.

Var dette første gang du søkte på Fashion Fund? Hva håper du å oppnå?

Vi søkte i fjor. Bortsett fra prestisjen, gleder jeg meg til fellesskapet og veiledningsmulighetene – å lære av folk som har lykkes i denne bransjen er uvurderlig.

Hvilke utfordringer ser du i bransjen i dag?

Bortsett fra de åpenbare hindringene, betyr det å være selvfinansiert og uavhengig at vi må gjøre ting annerledes. Mange bransjer, inkludert mote, opererer fortsatt på utdaterte måter, og det er mye press på merker på alle nivåer. På grunn av produktet vårt og det vi har oppnådd, er forventningene høye – og jeg streber alltid etter å møte dem – men som et lite team kan det være slitsomt. Som et nytt merke er det utfordrende å balansere å presentere oss slik vi ønsker, samtidig som vi minner folk på at vi fortsatt er et lite merke som gjør vårt beste.

Er det noen i bransjen du beundrer karrieren til?
Utvilsomt Thom Browne. Han har bygget et lojalt fellesskap rundt merket sitt mens han har holdt fast ved sin kunstneriske visjon. Motevisningene hans inspirerer til drømmer og holder ved liv den flukten som mote representerer. Likevel er designene hans bærbare – noe vi kan leve i og bli inspirert av.

### Don’t Let Disco, grunnlagt i 2021
Ashley Moubayed, 36
Fra Cleveland, OH, nå bosatt i Brooklyn, NY

Hvordan kom du først inn i smykkeindustrien?
Det har alltid vært en del av meg. På videregående pleide vennene mine og jeg å gå på loppemarkeder, og jeg ble alltid dratt mot smykkeseksjonen. Jeg kjøpte vintagebiter, tok dem fra hverandre og lagde dem om til vennene mine. Jeg elsket å skape noe nytt fra det som allerede fantes – det var terapeutisk og ble raskt populært. På college solgte jeg smykkene mine på «Market Fridays», der studenter solgte alt fra privatundervisning til hjemmebakte varer. Jeg handlet på loppemarkeder i uken, lagde smykker på hybelen, og innen fredag hadde vi ekstra penger til å hoppe over spisesalen og spise sushi istedenfor.

Hvorfor bestemte du deg for å lansere ditt eget merke?
Jeg studerte litteratur og trodde jeg skulle begynne på jusstudiet. Etter endt utdannelse jobbet jeg med reklame – en blanding av kreativitet og forretning. Senere ble jeg med i Sotheby’s markedsavdeling, der jeg dekket alt fra renessansekunst til sjeldne bøker og 1900-talls design. Det åpnet øynene mine på måter jeg ikke hadde opplevd før.

Så sendte min bestemor meg et av armbåndene jeg hadde laget på college og spurte: «Husker du da du lagde disse?» Noe klikket. Jeg begynte å lage perler igjen – det var katartisk. En venn la merke til et av armbåndene mine og elsket det, så jeg lagde flere til henne. Hun ba meg deretter lage 25 til søsterens jentetur, og plutselig jobbet jeg fulltid om dagen og lagde smykker om kvelden. Da jeg fikk muligheten til å ha en midlertidig butikk, gikk jeg gjennom tallene mine og innså – jeg kunne gjøre dette.

Var dette første gang du søkte på Fashion Fund? Hva håper du å oppnå?
Dette var andre gang. I år følte jeg at vi hadde en sterk historie å fortelle, og jeg elsker hvordan utfordringer presser meg og virksomheten fremover – ofte med innovasjon som resultat. Vi vokser raskt, nesten for raskt, og denne muligheten ville gi veiledning for å sikre at vi bygger bærekraftig og skalerer klokt.

Er det noen i bransjen du beundrer karrieren til?
Aurora James er utrolig. Jeg vet ikke hvordan hun greier alt – å bygge en suksessrik virksomhet samtidig