Melk er en rimelig, næringsrik og hydrerende drikk som spiller en nøkkelrolle i mange folks kosthold. I USA for eksempel får de fleste skolebarn servert melk til lunsj, og for voksne er den den fjerde mest populære drikken etter vann, kaffe og brus. Det er allment kjent at melk er rik på kalsium og protein, og det er derfor så mange legger inn en innsats for å inkludere den i sin daglige rutine.

Likevel er det også vanlig å høre folk si at å drikke melk gjør vondt i magen – noen ganger alvorlig. Faktisk rapporterer mange om betydelige helseforbedringer etter å ha kuttet ut melk fra kostholdet sitt. Utover bedre fordøyelse legger folk ofte merke til forbedringer av akne, bihuleallergier, kronisk tretthet, brain fog og generell betennelse når de slutter å innta melk.

Jeg er en av disse menneskene. Etter å ha slitt med hyppige mageproblemer, tretthet og andre uforklarlige symptomer, bestemte jeg meg for å studere molekylær ernæring. Det jeg lærte om de vanlige bivirkningene og helseproblemene knyttet til vanlig inntak av kumelk, inspirerte meg til å kutte ned – og de positive endringene i min helse var umiskjennelige. Nedenfor skal jeg forklare hvorfor jeg ga opp melk og hva som skjedde etter at jeg gjorde det.

Kaseins innvirkning på tarmene

Kasein utgjør omtrent 80 % av melkens proteininnhold. Selv om det inneholder mange essensielle aminosyrer, har det også blitt knyttet til tarmsbetennelse. Faktisk anses kasein nå som en hovedårsak til melkintoleranse eller meierisensitivitet.

Det finnes ulike typer kasein. A1-kasein, som finnes i melk fra kyr som holstein som stammer fra Nord-Europa, er spesielt vanskelig for mennesker å fordøye og kan utløse betennelse i fordøyelsessystemet. Når det ikke brytes ned skikkelig, fermenterer det i tarmen, produserer gass og betennelsesfremkallende forbindelser som irriterer tarmene.

På den annen side er A2-kasein – hovedsakelig fra raser som guernsey og jersey, som kommer fra Kanaløyene og Sør-Frankrike – lettere å fordøye og pleier å forårsake færre problemer for de som er sensitive for A1-kasein.

Med mindre det er merket som «A2», inneholder de fleste melketyper begge varianter, noe som gjør det vanskelig for mange å fordøye. En studie påpekte at inntak av melk med A1-beta-kasein var knyttet til økt betennelse i tarmen, verre fordøyelsesubeslag, tregere fordøyelse og redusert mental klarhet.

Laktoseintoleranse

Laktose er et sukker som finnes i meieriprodukter. For å fordøye det skikkelig, produserer kroppen vår et enzym kalt laktase. Imidlertid produserer mange mindre laktase etter hvert som de blir eldre, noe som gjør laktose vanskeligere å nedbryte – spesielt senere i livet.

Denne manglende evnen til å fordøye laktose er kjent som laktoseintoleranse. Ifølge National Institutes of Health opplever omtrent 65 % av verdens befolkning en eller annen grad av laktoseintoleranse, noe som betyr at de fleste faktisk er berørt.

Når laktose ikke blir fordøyd, fermenterer den i tarmene, produserer gass og fører til symptomer som magesmerter, oppblåsthet og diaré. National Library of Medicine bekrefter at laktoseintoleranse involverer mage-tarmproblemer som oppblåsthet, kramper, gass, kvalme, rumling i magen og diaré etter inntak av laktose.

Antagonistiske mineraler

Melk er kjent for sitt kalsiuminnhold, men fra et ernæringsmessig perspektiv er balansen med magnesium også viktig. Kalsium og magnesium er kjent som «antagonistiske mineraler», noe som betyr at de konkurrerer om opptak i kroppen. Det ideelle forholdet mellom kalsium og magnesium er 2:1, men melk er sterkt skjevfordelt til fordel for kalsium, med et forhold på omtrent 10:1 til 12:1. Denne ubalansen kan bidra til magnesiummangel.

Interessant nok stimulerer kalsium muskelkontraksjon, mens magnesium hjelper musklene til å slappe av. For mye kalsium uten nok magnesium kan føre til problemer som stive skuldre, ryggsmerter og muskelskramper.

Antibiotika og hormoner
Antibiotika og hormoner blir ofte gitt til kyr for å fremme vekst og forhindre infeksjoner, men disse kan etterlate rester som påvirker noen melkedrikkere. Ifølge en vitenskapelig gjennomgang av antibiotikarester i melk, «blir betydelige deler av antibiotika frigjort uendret i melken fra meieridyr og kan ha alvorlige skadevirkninger på menneskers helse».

Disse antibiotikarestene kan ikke bare bidra til antibiotikaresistens, men kan også forstyrre balansen i tarmbakterier og forverre betennelse i tarmen, som lekk tarmsyndrom. Den samme gjennomgangen påpeker også at antibiotikarester «har potensielle kreftfremkallende effekter ved å samhandle med cellulære komponenter som DNA og RNA».

Hva som skjedde etter at jeg kuttet ned på kumelk
Selv om jeg fortsatt liker smaken av melk, drikker jeg den ikke lenger hver dag – og jeg har sett en merkbar forbedring i hvordan jeg føler meg. Den største forandringen? Mindre hyppig mageubehag og færre allergisymptomer, inkludert høysnue. Min kroniske tretthet og brain fog har også avtatt, og jeg føler meg generelt mindre betent.

Jeg har erstattet det meste av melken jeg pleide å drikke med ikke-meieribaserte, plantebaserte alternativer. Likevel nyter jeg fortsatt meieriprodukter av og til – jeg behandler bare melk som andre fornøyelser, som sjokoladekake, potetgull eller alkohol. Tarmen, hjernen og kroppen min er alle lykkeligere for forandringen.

Lurer du på en skjønnhets- eller helsetrend? La oss få vite det! Send en e-post til Vogues senior redaktør for skjønnhet og helse på beauty@vogue.com.

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om å slutte med melk som er designet for å høres naturlige ut og gi klare, hjelpsomme svar.



Generelle begynnerspørsmål



Sp: Hvorfor skulle noen slutte å drikke melk?

Svar: Folk slutter av mange grunner, inkludert laktoseintoleranse, etiske bekymringer knyttet til meierilandbruk, miljøpåvirkning, hudproblemer som akne, eller rett og slett for å se hvordan de føler seg uten.



Sp: Hva er forskjellen mellom å være laktoseintolerant og å ha en melkeallergi?

Svar: Laktoseintoleranse er problemer med å fordøye sukkeret i melk, noe som forårsaker oppblåsthet eller magesmerter. En melkeallergi er en reaksjon fra immunsystemet mot proteinene i melk, som kan være alvorlig og forårsake utslett eller pustevansker.



Sp: Får jeg nok kalsium hvis jeg slutter å drikke melk?

Svar: Ja, absolutt. Mange andre matvarer er rike på kalsium, som berikede plantemelker, bladgrønnsaker, mandler, tofu og hermetisk fisk med bein.



Sp: Hva kan jeg bruke i stedet for melk i frokostblandingen eller kaffen?

Svar: Det finnes mange gode alternativer. Du kan prøve havremelk, mandelmelk, soyamelk eller kokosmelk.



Helse og fordeler



Sp: Hva er de vanligste fordelene folk rapporterer?

Svar: Mange rapporterer mindre oppblåsthet, redusert mageubehag, klarere hud, mindre bihuleproblemer og mer energi.



Sp: Hvor lenge etter at jeg slutter med melk vil jeg merke en forskjell?

Svar: Det varierer. For fordøyelsesproblemer som oppblåsthet, kan du føle deg bedre innen noen dager. For hudrelaterte endringer som redusert akne, kan det ta noen uker til en måned å se en merkbar forbedring.



Sp: Er det en god måte å gå ned i vekt på å slutte med melk?

Svar: Det kan være det, men ikke direkte. Melk inneholder kalorier og fett. Ved å kutte det ut, kan du redusere ditt totale kaloriinntak. Likevel avhenger vekttap til slutt av din totale diett og livsstil.



Sp: Kan det hjelpe mot akne å slutte med melk?

Svar: For noen, ja. Meieri kan påvirke hormoner og betennelse i kroppen, som er knyttet til akne. Å fjerne det har hjulpet mange med å oppnå klarere hud.



Utfordringer og problemer



Sp: Hva er de vanligste abstinenssymptomene eller utfordringene?

Svar: Du kan oppleve cravings for ost eller kremete matvarer i starten. Noen opplever ingen symptomer, mens andre kan føle