Los Angeles får ikke mye regn, men onsdag kveld på Fonda Theatre trosset hundrevis av fans en rekordsterk regnskyll for å stille opp i kø i flere kvartaler for å se den svenske popstjernen Robyn framføre nye sanger for første gang på sju år.

Arrangementet, en Hollywood-feiring for Robyn, ble stylet av Stockholms Acne Studios i samarbeid med Spotify. Det ønsket velkommen hennes topp Spotify-lyttere og en rekke VIP-gjester som Sky Ferreira, Adéla, Lykke Li, Kyle Maclachlan, Miranda July, Jordan Firstman og Vivian Wilson. Før Robyn tok scenen, fikk oppvarmingsartistene DJ Brownskinhazel og sangeren Isabella Lovestory folkemengden i bevegelse med bassheavy reggaetón som dirret gjennom det nesten 100 år gamle teatret.

Klokken 22 ble lyset dempet til en dyp rød farge. Robyn dukket opp gjennom en røyktåke, iført en stor bomberjacket over en svart korsettbodystocking og nylonstrømpebukse, og startet med den følelsesladde balladen "Missing U" fra 2018. Med armene rekket ut mot publikum sang hun de gripende tekstene: "All the love you gave, it still defines me."

Hun fortsatte med å framføre 15 sanger, og mikset klassikere fra sin 30 år lange karriere – som danceanthemene "Call Your Girlfriend" og "Dancing on My Own" – med sin nye singel "Dopamine". Låten er en lys, poplåt med jevnt beat inspirert av hjernens kjemiske respons på kjærlighet.

Før showet snakket den 46 år gamle artisten med meg i garderoben sin, avslappet i en hudfarget Acne-slip dress og en lakkoppblazer. Hun åpnet opp om sin personlige stil, å lage ny musikk og sine syn på dagens poplandskap.

Vogue: Hvordan vil du beskrive stilen din generelt?

Robyn: Jeg vil si den er litt hjemmelaget. Jeg går ofte tilbake til det jeg brukte som tenåring – Doc Martens og hettegensere. Acne er flotte fordi de holder til i Stockholm; jeg kan besøke dem og de skreddersyr ting for å passe kroppen min. Stil handler egentlig om kroppen din og hva som føles behagelig, siden alle ser så forskjellige ut. Det er ingenting bedre enn å vite at du føler deg bra.

Du har et nytt album på vei, muligens neste år. Hvordan har livet ditt vært siden ditt forrige album, Honey, for sju år siden?

Jeg holdt meg for det meste i Sverige og fokuserte. Jeg opptrådte fortsatt tidlig i 2020 da alt begynte å stenge ned. Så gikk vi inn i lockdown, og jeg forlot ikke Sverige på omtrent tre år. Så jeg begynte å jobbe med ny musikk. Siden jeg vanligvis samarbeider med svensker, trengte jeg ikke å reise. Jeg tilbrakte mye tid i studio i starten, og så fikk jeg en baby.

Gratulerer, forresten!

Takk!

La oss snakke om din nye sang "Dopamine." Du skrev den faktisk for ti år siden. Hva fikk den til å føles ferdig til slutt?

Jeg er ikke sikker på hvorfor det tok så lang tid. Jeg skrev den med Klas Åhlund, min langvarige samarbeidspartner, og beholdt den i årevis. Jeg sendte til og med en tidlig demo til Daft Punk for å se om de ville produsere den, før jeg visste at jeg jobbet med dette nye albumet. Før Honey visste jeg egentlig ikke hvordan jeg skulle lage et popalbum, og jeg visste at dette var en popsang. Mitt tidligere arbeid var mer non-lineært, uten tradisjonelle refrenger, inspirert av hvordan musikk høres ut på en klubb. "Dopamine" føltes annerledes. Den var en av de første sangene jeg gikk tilbake til da jeg returnerte til studio i 2020. Klas og jeg la til vers i en samtaleaktig tone, og da visste jeg at den var ferdig.

Musikken din har alltid føltes som helbredende dansepop for meg. Hvordan er sangskrivingsprosessen din?

Klas og jeg alltid... Vi diskuterer ofte følelser. Han leser bøker som ikke er akademisk vitenskap, men mer kommersiell – popvitenskap, kan man si. Ja, han leser popvitenskapelige bøker, og det gjør jeg også. Vi begge elsker å skrive om kjærlighetens råe følelse uten å overkomplisere det – å komme til vitenskapen bak det, likevel anerkjenne hvor ukontrollerbart det egentlig er. Når du er forelsket, er du klar over at du oppfører deg tåpelig, revet med i øyeblikket. Det er en sårbar tilstand, men også en vakker en. Jeg tror folk, eller i hvert fall jeg har vært, er redde for å miste kontrollen. Likevel er det å oppleve den intense følelsen og sårbarheten så vakkert.

En sang som heter "Dopamine" passer perfekt i dag, når så mye av livet handler om å jage den følelsen, spesielt på nettet. Vi prøver alle å håndtere dosene våre, ikke sant? Men denne sangen fanger den følelsen av å bli overveldet av det, som bare er en del av å være menneske. Dopamin driver populærkulturen nå og har alltid gjort det – det er det rushet du får fra musikk også, og det er ikke en dårlig ting. Folk ser ut til å søke dopamin-kicket fra kjærlighet i mindre doser: å sveipe på datingapper, å poste på Instagram, å få likes og å lengte etter mer. Men kjærlighet er den intense, skumle – det er det vi til slutt jager, selv om det skremmer oss. Menneskelig interaksjon har forandret seg; fysiske møter er sjeldnere, så vi vender oss til internett for det dopaminet. Likevel er virkelige forbindelser langt mer verdifulle.

Hva holder deg og Klas samarbeidende etter alle disse årene? Vi begge har utholdenheten til å forbli ukomfortable og jobbe med ting over lang tid. Når jeg jobber med andre, kan min utholdenhet frustrere dem, men jeg tror du ikke kan overarbeide noe – du når bare et nytt nivå. Jeg liker den prosessen med Klas fordi han er like besatt som jeg er. Vi forstår hverandre, noe som er avgjørende i et slikt forhold. Det er som et gammelt ekteskap med opp- og nedturer, men denne gangen har vi nådd et helt nytt nivå av spenning, og jeg er virkelig stolt av oss.

Det burde du være! Studioøktene deres høres terapeutiske ut. Vi gikk aldri i terapi, men det føles som om vi gjorde det. Vi har delt følelsene og opplevelsene våre i 20 år, og gjort mer arbeid enn de fleste par. Jeg elsker ham; han er en av mine beste venner.

Det har gått 30 år siden ditt første album, Robyn Is Here. Hva gir deg håp for popmusikken siden den gang? Musikkbransjen er mye bedre nå enn da jeg startet. Å jobbe med utrolige sangskrivere har vært nøkkelen for meg, selv om de fleste har vært menn, og jeg prøver å samarbeide med flere kvinner. Å skrive en god sang spenner meg fortsatt – det er en hobby, en besettelse, aldri om bransjen eller karriereberegninger. Fra begynnelsen av ville jeg lage popmusikk som føltes menneskelig, selv når andre ikke så det slik. Jeg holdt fast på ideene mine og tok folk med på veien.

Du har vært flink til å støtte nye generasjoner kvinner i pop; jeg hører din innflytelse i Charli sin musikk. Hvordan var det å jobbe sammen på "360" remiksen? Hun spurte meg, og fortalte meg om albumet sitt Brat. Jeg var overlykkelig. Vi spiste middag seks måneder før det ble utgitt og snakket sammen før alt ble kaotisk. På en måte føler jeg... Jeg føler meg mer forbundet med Charli sin generasjon i popmusikk enn med artistene jeg startet karrieren min med. Hennes arbeid introduserte en fleksibilitet og et mer flytende perspektiv på pop. Det er en spennende tid for sjangeren.

Dette intervjuet er redigert for lengde og klarhet.

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over nyttige og klare vanlige spørsmål om Robyns tilbakekomst til popmusikkens scene.



Generelle begynner spørsmål



1. Lager Robyn ny musikk?

Ja. Etter et betydelig opphold har Robyn offisielt returnert til popmusikkens scene med nye singler og opptredener.



2. Hva var Robyns største hit før oppholdet?

Hennes globalt mest anerkjente hit er "Dancing On My Own" fra albumet "Body Talk" fra 2010.



3. Hvorfor tok hun et opphold fra musikken?

Robyn trakk seg tilbake for å fokusere på privatlivet sitt, ta en kreativ pause og utforske andre prosjekter utenfor den konstante album-turné-syklusen.



4. Hvordan høres den nye musikken hennes ut? Er den annerledes?

Den nye musikken hennes beholder den signatur følelsesladede dansepoplyden hun er kjent for, men den føles ofte mer moden og reflekterende, og fortsetter å blande hjertelige tekster med elektroniske beats.



5. Hvor kan jeg lytte til de nye sangene hennes?

Du finner den nye musikken hennes på alle store strømmeplattformer som Spotify, Apple Music og YouTube.



Dypdykk og avanserte spørsmål



6. Hvordan har lydbildet hennes utviklet seg siden "Body Talk"-eraen?

Mens kjernen av følelsesladet dansepop forblir, eksperimenterer hennes nyere arbeid ofte med mer atmosfærisk produksjon, intrikate rytmer og en litt mindre arena-klar men mer intim følelse.



7. Hva er de vanlige temaene i de nye tekstene hennes?

Temaene utforsker ofte introspeksjon, tidens gang, helbredelse og kompleksiteten i relasjoner og tilkobling, og reflekterer et mer modent perspektiv.



8. Har hun samarbeidet med noen bemerkelsesverdige produsenter på comebacket?

Ja, hun har fortsatt sitt langvarige samarbeid med produsenter som Klas Åhlund og har også jobbet med andre innovative skikkelser i den elektroniske og popverdenen.



9. Hva er betydningen av tilbakekomsten hennes for popmusikklandskapet?

Tilbakekomsten hennes er betydningsfull fordi hun er en artist kjent for sin integritet og for å blande kritikerros med popsuksess. Hun bringer en unik stemme av autentisitet og kunstnerisk dybde som ofte mangler i mainstream pop.



10. Er det noen vanlige kritikker av hennes nye arbeid?

Noen lyttere som er kjent med hennes tidligere, mer umiddelbare pophooks, føler at hennes nyere materiale kan være mer eksperimentelt eller mindre øyeblikkelig fengende, og krever noen lyttinger for å fullt ut sette pris på det.



Praktiske og fanfokuserte spørsmål



11. Skal hun på turne?

Turnédatoer