Jeg hadde så vidt presentert meg selv da kvinnene i Inaash Association ivrig begynte å vise meg arbeidet sitt. De bredte ut stofflengder brodert med palestinsk tatreez over bordet. Rike karmosinrøde mønstre avtegnet seg mot svarte og elfenbensfargede bakgrunner, med diamantformer, sypresstrær og beskyttelsessymboler vevet inn i presise geometriske komposisjoner. I midten lå en rektulær duk med et kart. Samar Kabuli, Inaash sjefbrodør, fortalte meg: "Dette er kartet over Palestina." En etter en pekte hver kvinne på stedet på kartet der familien hennes en gang hadde bodd.

Rula Fayez Baraka, en 45 år gammel flyktning og brodør som bor i Libanon, delte at hun har tilbrakt hele livet i eksil. "Under Nakba tok israelske nybyggere hjemmet vårt med makt," husket Rula. "Faren min fant tilflukt i Libanon og flyttet mellom ulike leirer for å finne arbeid eller ly. Slik er den palestinske livsstilen – alltid på farten."

Hver brodør hos Inaash har blitt fordrevet, og familiene deres er blant de 470 000 palestinske flyktningene som er registrert i Libanon i dag. De fleste bor i en av landets 12 flyktningleirer. "Leirene er forferdelig overfylte," forklarte Rula. "Smugene er fylt av skittent vann og dinglende elektriske ledninger. Jobber er vanskelige å få fordi libanesiske lover hindrer oss i å arbeide i mange felt." Inaash ble grunnlagt i 1969 av den anerkjente kunstneren Huguette Caland El Khoury som et direkte svar på denne flerdimensjonale krisen. Det sosiale foretaket fokuserer på å skape arbeidsplasser for palestinske kvinneflyktninger og selger de broderte kjolene, sjalene, vesker, puter og innrammede tekstiler på nett og på internasjonale utstillinger. Siden starten har organisasjonen trent og ansatt over 2000 flyktninger.

De fleste av kvinnene kan allerede brodere når de blir med i Inaash, etter å ha lært det av kvinnelige slektninger. "Vi lærer om den historiske betydningen av tatreez på skolen," bemerket Samar og forklarte at denne broderistilen er over 3000 år gammel og at hvert palestinsk landsby har sine egne unike mønstre. "Motivene forteller historier om vår lokale kultur – menneskene, dyrene, plantene og troen i hvert område."

Det som starter som en hjemmebasert ferdighet blir til et yrke gjennom Inaash. Når de er ansatt, mottar kvinnene formell opplæring og sjanser for karriereutvikling. "Vi begynner med grunnleggende mønstre og evaluerer jevnlig fremdriften deres," sa Ali Jaafar, administrerende direktør. "Samar ble med oss for over 20 år siden i en enkel stilling. I dag leder hun de 400 brodererne vi ansetter."

Et av deres nylige prosjekter var for en utstilling på Islamic Arts Museum of Malaysia. Teamet fikk i oppdrag å gjenskape 70 historiske palestinske kjoler, som hver representerte de tradisjonelle designene fra forskjellige byer og tettsteder. "Vi måtte gjennomføre nøye forskning for å finne alle nødvendige detaljer," sa Samar. "Det tok over tre år å fullføre."

Prosjekter som dette har dyp følelsesmessig betydning for broderne. "Motivene fra min fars region, Safed, rørte meg dypt," delte Samar. Fordi Israel fortsatt nekter palestinske flyktninger retten til å vende tilbake, har Samar aldri fått mulighet til å besøke Safed. "Gjennom tatreez lærte jeg om plantene, dyrene og tradisjonene i området. Jeg kunne se det for meg tydelig."

Som en del av prosjektet laget Inaash også små innrammede broderier av kjolene for at folk kunne vise dem frem hjemme. "Vi ville sikre at disse tradisjonelle mønstrene ikke igjen skulle bli glemt," forklarte Samar.

Foruten å bevare kulturen, hjelper Inaashs arbeid med å øke bevisstheten om den palestinske saken. "Det kan være vanskelig å snakke om våre kamper og finne folk som vil lytte," "Hvem vil lytte?" sier Rula alvorlig. "Tatreez har blitt en stille motstandsbeskjed. Hvert verk viser at det palestinske folket vil bestå, og vårt håndverk vil aldri forsvinne."

Brodering fungerer også som en kraftfull terapi. Samar deler historien om en kvinne som ble tatt av de israelske styrkene på 1980-tallet. "Hun var bare 17 år på det tidspunktet og gjennomgikk to år med mishandling," husker Samar lavmælt. "Etter løslatelsen var hun dypt ustabil. Det eneste som kunne roe henne var å sy." Nå i 50-årene, tar kvinnen fortsatt imot broderioppdrag. "Uten nålearbeidet blir hun rastløs og snakker til seg selv," legger Samar til. "Så vi sørger alltid for at hun får arbeid. Det kan ta henne et år å fullføre et verk, men resultatene er vakre."

Rula finner også trøst i broderingens jevne bevegelse. "Det har vært hjerteskjærende å se Israels folkemord i Gaza," sier hun. "Når det blir for mye, skrur jeg av TV-en og tar opp nålen min. Det hjelper meg å finne fred."

Livet i Libanon medfører sine egne kamper. Landets økonomiske kollaps, eksplosjonen i havnen i 2020 og pågående konflikter med Israel har gjort hverdagslivet usikkert. "Det er ikke lett å bo og arbeide her," innrømmer Ali. "Strømbrudd er hyppige, så kvinnene klatrer ofte opp på takene sine for å få nok lys til å sy."

Under krigen mellom Libanon og Israel i slutten av 2024 ble Inaashs brodører tvunget bort fra hjemmene sine. "Selv mens de flyktet, sørget kvinnene for å ta med broderiveskene sine," bemerker Jafaar. "De fortalte oss at de ønsket å fortsette å sy fordi arbeidet gir dem uavhengighet."

Denne økonomiske uavhengigheten har tent håp blant kvinnene. Salwa Abed el Rasool, 35 år, forklarer at hun investerer inntektene sine i barna sin fremtid. "Moren min lærte oss at utdanning er vårt eneste våpen i denne verden," husker Salwa. Hun bruker nå inntekten sin til å betale for datterens skolegang. "Jeg vil aldri glemme den første lønnen min – den fylte meg med håp om at datteren min kunne få et bedre liv enn mitt," sier hun og smiler.

Salwa leter gjennom eiendelene sine og fremviser stolt det første verket hun ble betalt for: en hvit bæreveske med Handala. Handala, skapt i 1969 av Naji al-Ali, er en ti år gammel palestinsk flyktning fra ikoniske politiske tegneserier. "På tegningene har han alltid ryggen til verden, og nekter å vokse opp eller vise ansiktet sitt før han kan dra hjem," forklarer Salwa og følger broderiet med fingrene. "En dag håper jeg å sy ham vendt fremover, klar til å vende tilbake."

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om palestinske kvinneflyktninger i Libanon som holder broderitradisjonene i live, med klare og konsise svar.



Nybegynner - Generelle spørsmål



1 Hva er palestinsk broderi?

Palestinsk broderi, kjent som tatreez, er en tradisjonell form for korsstingsbrodderi. Det bruker fargerike tråder for å skape intrikate, symbolske mønstre på stoff, som ofte forteller historier eller representerer forskjellige landsbyer og regioner.



2 Hvorfor er broderi så viktig for disse kvinnene?

For palestinske kvinneflyktninger er broderi mer enn et håndverk. Det er en vital tilknytning til deres arv, identitet og hjemland, som mange aldri har sett. Det er en form for kulturell bevaring og personlig uttrykk.



3 Hvordan hjelper broderi dem økonomisk?

Ved å danne kooperativer og selge sine broderte gjenstander kan disse kvinnene tjene en uavhengig inntekt for å forsørge familiene sine i et land der de står overfor betydelige juridiske og økonomiske restriksjoner.



4 Hvor kan jeg se eller kjøpe dette broderiet?

Du finner det i palestinske flyktningleirer i Libanon, gjennom spesifikke kvinnekooperativer, og på kulturmesser eller utstillinger som fokuserer på palestinsk håndverk.



Viderekomne - Inngående spørsmål



5 Hva er de største utfordringene de møter for å holde denne tradisjonen i live?

De står overfor mange utfordringer, inkludert:

Fattigdom og mangel på ressurser: Høye kostnader for kvalitetsstoff og tråder.

Juridiske restriksjoner: Som flyktninger har de begrensede arbeidsrettigheter, noe som gjør det vanskelig å drive en formell virksomhet.

Markedstilgang: Det er vanskelig å finne jevnlige kjøpere utenfor deres nærmeste samfunn.

Aldrende kunstnere: Den yngre generasjonen ser det noen ganger som en gammeldags ferdighet, noe som fører til en risiko for at tradisjonen dør ut.



6 Hvordan har broderiet endret seg siden de forlot Palestina?

Selv om tradisjonelle mønstre forblir sentrale, kan man se en viss utvikling. Kvinner inkorporerer noen ganger libanesiske påvirkninger eller skaper nye design som gjenspeiler deres erfaringer som flyktninger. Det er også en tendens til å bruke tradisjonelle mønstre på moderne produkter som laptoptrekk og bæreposer for å appellere til et bredere marked.



7 Finnes det spesifikke mønstre eller farger som har spesiell betydning?

Ja, absolutt. Ulike mønstre er forbundet med spesifikke palestinske byer og landsbyer. For eksempel er