Tenk deg dette: en tallerken pasta, din partner på den andre siden av bordet, og en gylden solnedgang klokken 21 – få ting føles mer romantisk enn en sommerkveld måltid utendørs. Det vil si, inntil halsbrannen slår til klokken 3 om natten.

Det viser seg at late middager er på vei ut. Nye data fra OpenTable viser en økning i tidlige reservasjoner – bestillinger klokken 18 i London har økt med 11 %, mens bestillinger klokken 17 har økt med 10 %. Gen Z ser ut til å drive denne endringen. Teknologiselskapet for hotellbransjen Zonal fant at den gjennomsnittlige middagstiden nå er 18:12, hovedsakelig takket være yngre spisere. Yelps data for 2024 bekrefter at denne trenden sprer seg over hele USA, hvor yngre generasjoner velger tidligere måltider.

Årsakene varierer – arbeidsplaner, reiser, travelt sosialliv – men helse spiller også en rolle. "Å spise ute blir en måte å sosialisere på uten å komme i veien for andre mål," sier Linda Haden fra Lumina Intelligence. "Vi ser flere smoothies og færre cocktails på middagsbordene." Gen Z drikker allerede mindre, så tidlige middager passer deres nysgjerrige, edru livsstil. Da jeg spurte mine Vogue-kolleger om deres ideelle måltidstider, sverget en redaktør til klokken 17:30: "Søvnen min og hjertefrekvensen er mye bedre når jeg spiser tidlig eller hopper over middagen helt," sa hun. Andre elsker å bli ferdige tidlig for å slappe av, ta hudpleie og forberede seg på morgen-trening. Enten det er bevisst eller ikke, gjenspeiler denne endringen fastingtrender som 12:12-metoden.

Dr. Joseph Antoun, MD, PhD, påpeker to nøkkelfaktorer bak Gen Zs tidlige spisevaner: helsebevissthet og livsstilsendringer. "Denne generasjonen vokste opp med å lære om døgnrytmer, tarmsunnhet og stoffskifte på nettet," sier han. "De vet at sene måltider forstyrrer fordøyelsen, øker blodsukkeret og ødelegger søvn og hormoner – alt som er viktig for dem." Fjernarbeid har også gjort det enklere å spise i kroppens naturlige metabolske topp. "De behandler klokken som en del av ernæringsplanen sin," legger han til.

Forskning på periodisk fasting – som dette i bunn og grunn er – viser varierende resultater avhengig av alder. Dr. Antoun peker på The Longevity Diet, støttet av Dr. Valter Longos studier av verdens sunneste befolkninger. Den legger vekt på plantebaserte matvarer, sunne fettstoffer og moderat protein, helst inntatt tidligere på dagen.

Protein har også sitt øyeblikk – cottage cheese-hacks flommer over på TikTok, og supermarkedshyllene er fulle av proteinforsterkede produkter. Selv om proteinbehov varierer, er timing like viktig som mengde. Så, påvirker en biff frites klokken 17:30 dine proteinmål? For Gen Zs tidlige fugler, kanskje.

"I våre første 20 år driver protein vekst," forklarer Dr. Antoun. "Men etter 18 år kan for mye – spesielt fra animalske kilder – overaktivere signalveier som mTOR og IGF-1, noe som fremskynder aldringen." Konklusjonen? Tidligere, balanserte måltider kan være nøkkelen til å holde seg sunn – og unngå nattlig fordøyelsesbesvær. Mellom 18 og 65 år foreslår Dr. Antoun å sikte mot omtrent 0,8 til 1,1 gram protein per kilo kroppsvekt daglig, helst fra plantebaserte kilder. Proteinpulver og -barer kan være praktiske alternativer for å dekke daglige behov samtidig som de støtter muskelhelse og levetid – uten å overskride kroppens ideelle proteinområde.

Mange Gen Zere er i det Dr. Antoun kaller "brems aldrings"-fasen – hvor livsstilsvalg nå former fremtidig helse og vitalitet. Å spise balanserte, plantebaserte, proteinrike middager tidligere på kvelden kan hjelpe til med å opprettholde muskler og holde aldringsprosesser i sjakk. "Kombiner det med døgnrytmefordelene ved tidlig spising, og det er en enkel men kraftig vane for lang levetid," sier han.

Så når er den beste tiden for middag? Dr. Antoun anbefaler mellom 17:30 og 19:00, helst avsluttet 3 til 4 timer før sengetid. "Dette gir kroppen tid til å fordøye før cellereparasjonen om natten begynner," forklarer han. Frokost bør inntas innen den første timen eller to etter oppvåkning for å nullstille døgnrytmen og stabilisere energinivået, mens lunsj er best midt på dagen når stoffskiftet er mest effektivt.

"Tenk på det som å fylle kroppen med næring når den er klar til å bruke den," legger Dr. Antoun til, "og la nattetiden være til hvile, ikke fordøyelse."

Denne endringen mot tidligere spising reflekterer mer enn bare et skifte bort fra sene europeiske vaner – det er en del av en bredere kulturell endring. "Vi går fra å spise for nytelse til å spise som en del av en lang levetid-praksis," sier Dr. Antoun. Når du spiser er like viktig som hva du spiser. "Å tilpasse måltider til kroppens naturlige rytme gir cellene de beste forholdene for langsiktig reparasjon og fornyelse."

Å justere måltidstidspunkt er en enkel, rimelig måte å bremse biologisk aldring på. Å spise tidligere, prioritere planter og fokusere på protein kan være nøkkelstrategier for å leve over 100 år. Gen Z leder allerede veien – de drikker og røyker mindre mens de trener mer – og Gen Alpha kan leve enda lenger.

"Hvis disse vanene holder seg, kan Gen Z oppnå noe bemerkelsesverdig: en generasjon hvor våre sunne år endelig matcher levetiden," konkluderer Dr. Antoun.

Bord for to klokken 17, takk.

Lurer du på en skjønnhets- eller helsetrend? Send en e-post til Vogues senior redaktør for skjønnhet og helse på beauty@vogue.com.