Når en stor ny Helmut Lang-utstilling åpner i Wien 10. desember, vil det ha gått 7 625 dager siden designeren kunngjorde at han forlot sitt eget merke. MAKs utstilling, «Helmut Lang Séance De Travail 1986–2005», viser hvordan Lang – som nå arbeider som kunstner – fortsatt påvirker hvordan vi opplever mote. Denne påvirkningen strekker seg utover catwalken til å omfatte merkeidentitet, uttrykt internt, gjennom detaljhandel og via ekstern kommunikasjon.

Museet er unikt posisjonert til å utforske dette, ettersom det huser det største Helmut Lang-arkivet. Delvis takket være en donasjon fra designeren i 2011, inneholder arkivet 10 000 gjenstander. Noen er plagg, men de fleste er materialer – lookbooks, annonsekampanjer, polaroidbilder, korrektur, utklipp, backstage-passer – som dokumenterer det usynlige arbeidet bak byggingen av det ikoniske merket.

Et mål med utstillingen er å oppfylle Langs ønske om at MAKs samlinger skal tjene som et «levende arkiv». I en uttalelse sa Lang: «Jeg håper det inspirerer andre til å ha mot til å finne sin egen stemme. Fortiden er aldri enklere enn nåtiden; nåtiden er alltid muligheten.»

Over to år har MAKs generalsekretær Lilli Hollein kreativt engasjert seg med Langs komplette arv. Wien-utstillingen fungerer som en bokstøtte til fjorårets «Helmut Lang: What Remains Behind», en utstilling av Langs skulpturer i MAK Centers Schindler House i Los Angeles. Imidlertid avviser Hollein å kategorisere den ene utstillingen som utelukkende om kunst og den andre utelukkende om mote.

Kurator Marlies Wirth påpeker at Lang nærmet seg mote «på samme måte som kunstnere ville nærmet seg arbeidet sitt. Så min påstand er at han alltid var en kunstner. Han kalte seg bare ikke kunstner.» Hollein legger til: «Helmut Lang Séance De Travail 1986–2005 er mer enn en moteutstilling. Å bare vise plagg på skikkelser ville ikke være riktig tilnærming. Arkitektur, samarbeid med kunstnere – spesielt kvinnelige kunstnere – reklame og dramaturgi er alle nøkkelen til å forstå hans enormt visjonære tilnærming. Det vi viser er immersivt på en spesiell måte. Vi tar deg backstage, til butikkene og atelieret. Du vil intuitivt forstå essensen av arbeidet hans og hvorfor dette merket var et slikt epitom på kulhet og fortsatt påvirker så mange designere i dag.» (Bevis på dette er rikelig i vårkolleksjonene for 2026.)

Organisert i fem deler, følger utstillingen Langs hele motekarriere. Den åpner med hans banebrytende høst 1998-show, som ble presentert på CD-ROM. Da han reflekterte over denne innovasjonen i 2016, forklarte Lang: «Dette var da jeg flyttet selskapet mitt fra Europa til USA. Jeg følte det var en ny begynnelse for meg og for hvordan jeg skulle kommunisere arbeidet mitt. Jeg følte at internettet ville vokse til noe mye større enn tenkelig, så jeg syntes det var rett øyeblikk til å utfordre normen og presentere kolleksjonen online. Det var et sjokk for systemet, men begynnelsen på en ny normal. Den sesongen gjorde vi også hele kolleksjonen tilgjengelig på en offentlig plattform, noe som ga forbrukerne et ufiltrert syn på arbeidet mitt for første gang.» Som mange av Langs banebrytende trekk, er hans omfavnelse av teknologi noe vi nå tar for gitt. «Greet, New York» (2004).

Besøkende går fra LED-skjermer for å se et faktisk eksempel på merkes regelbrytende taksi-tak-reklame, en delvis gjenskapelse av Greene Street-butikken og fotografisk dokumentasjon av den. New Yorks betydning som sted er tydelig i Langs arbeid. Enda viktigere, byen påvirket Langs måte å være på – eller rettere sagt, hans måte å være på var perfekt i sync med New York på den tiden. «Vi vet alle at det er en by som aldri sover... Du går ikke bare når lyset blir grønt; du forventer å gå,» sier Wirth. Den rastløsheten og uforutsigbarheten bidro til å forme Langs filosofi om klesdrakt: «Du lever livet ditt, du bør være klar for å leve livet ditt, og klærne bør tilpasse seg deg; du bør ikke tilpasse deg klærne,» bemerker hun.

Midtpunktet i den immersive Séance De Travail-delen er en stor sitteplan trykt på gulvet. Lang valgte kunstgallerier som arenaer, hvor gjester noen ganger satt pent på rad og andre ganger tråkket tett på modellene. Denne delen inneholder også showinvitasjoner og 3 000 digitaliserte lookbook-bilder på berøringsskjermer, noe som lar besøkende tilpasse opplevelsen sin.

Materialer i «Made to Measure»- og «Perfumery»-seksjonene fokuserer i stor grad på reklame, inkludert Langs berømte «I Smell You on My Skin»-prosjekt med Jenny Holzer. Bemerkelsesverdig her er designeren bruk av hvitt rom i annonser, hans sjeldne bruk av modeller som viser faktiske produkter eller plagg, og hans samarbeid med Robert Mapplethorpe Estate og en gruppe levende fotografer, som hver brakte et distinkt syn på merket.

Nær de ferdige annonsene er oppsett med håndskrevne notater. Wirth forklarer at ideen var å la besøkende «lære om prosessen. Det er hovedkonseptet i showet: kom inn i Helmut Langs tankegang; kanskje prøv å forstå den analoge mediehistorien om hvordan ting fungerte når du ikke bare klikket en knapp i InDesign, men måtte sende oppsett frem og tilbake med bud og teste ting.»

Derfra fortsetter besøkende til «Backstage»-delen. På utstilling er polaroidbilder av designprosessen og kolleksjonsprøver som, ifølge kuratoren, «viser alt det intrikat skjulte arbeidet og kollektive arbeidet som går inn i hele greia.» Hennes mål, forklarer hun, er «å fremheve at backstage er mer enn bare tilgang med et lite armbånd. Det er en hel verden av relasjoner, stress, nøyaktig timing, forberedelse og detaljer som skjer kollektivt før du går på catwalken med det ferdige looket.»

Når det gjelder de faktiske plaggene, ønsket Wirth å understreke hvordan Lang forvandlet skreddersøm fra noe tradisjonelt, nesten foreldet, til noe dynamisk. Hun fremhever tekstur (som knyttingen innlagt i latex på «1994-kjolen av året» og stingerrokker) og tilpasningsdyktighet-konseptet (som strakk seg fra plagg til dufter). Når hun snakker om en av Langs signaturjakker med innebygde skulderstropper, sier hun: «den er ikke bare båret; den kan utplasseres.»

En underseksjon innen denne delen... Merkets fokus på media og kulturell tilstedeværelse er dedikert til kunstnersamarbeid, som inkluderer alt fra innbutikk-installasjoner til utvalg av fotografer.

«Helmut Lang Séance De Travail 1986–2005»-utstillingen er mer enn bare en moteshow, og Lang var mer enn bare en minimalist. Som Wirth forklarer: «Lang vokste opp på østerriksk landsbygd, og bestefaren hans var skomaker. Vi bruker begrepet ‘essensialisme’ heller enn minimalisme for å beskrive hans tilnærming, fordi det handler om å strippe ting ned til deres kjerneessens. Han så på arbeidsklær eller en vellaget sko fra perspektivet at den må være holdbar, av høy kvalitet og laget av gode materialer, men også at den må tjene et formål – å beskytte eller gjøre deg i stand til å utføre en bestemt jobb. Han oversatte det deretter til sitt visuelle språk.» Med andre ord, det var design for å leve.

Wirth argumenterer for at en av Langs største arver er denne «kulturelle innsettingen» – å fokusere ikke på produktforbruk eller merket i seg selv, men på ideen om at vi eksisterer som individer innenfor en større sosial konstruksjon. Forestillingen om at vi er en del av noe større, koblet til samfunn heller enn bare handel, er spesielt viktig i denne tiden med samfunnsmessig splittelse. Langs arbeid forblir relevant fordi det konsekvent og kompromissløst forente estetikk med formål og fremgang.

«Helmut Lang Séance De Travail 1986–2005: Utdrag fra MAK Helmut Lang-arkivet» vil være å se på MAK fra 10. desember 2025 til 3. mai 2026.

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om den nye Helmut Lang-utstillingen i Wien, designet for å være nyttig for både nykommere og motentusiaster.

Generell informasjon

Q: Hva handler denne utstillingen om?
A: Det er en stor utstilling som utforsker arbeidet og innflytelsen til den østerrikske motedesigneren Helmut Lang. Den går utover klær for å vise frem hans kunstneriske visjon, samarbeid og påvirkning på samtidskultur.

Q: Hvor og når finner utstillingen sted?
A: Utstillingen er på MAK (Museum for anvendt kunst) i Wien. Du bør sjekke MAKs nettside for de nøyaktige datoene, da utstillinger ofte har spesifikke visningsperioder.

Q: Hvem er Helmut Lang?
A: Helmut Lang er en østerriksk motedesigner som ble globalt berømt på 1990- og tidlig 2000-tallet. Han er kjent for en minimalistisk, avantgardistisk og ofte industriell estetikk som omdefinerte moderne luksus og streetwear.

Besøk utstillingen

Q: Må jeg kjøpe billetter på forhånd?
A: Det anbefales på det sterkeste, spesielt for helger eller rushtider. Du kan vanligvis kjøpe tidsbestilte billetter online gjennom MAK-museets offisielle nettside.

Q: Hva kan jeg forvente å se der?
A: Du kan forvente å se en blanding av ikoniske plagg, arkivmaterialer, fotografi, kunstneriske installasjoner og samarbeidsverk som illustrerer Langs kreative prosess og hans tilknytning til kunst og arkitektur.

Q: Er utstillingen egnet for personer som ikke er interessert i mote?
A: Absolutt. Selv om mote er kjernen, presenterer utstillingen Lang som en kulturell skikkelse. Den utforsker temaer som kunst, design, reklame og 1990-årenes ånd, noe som gjør den engasjerende for alle som er interessert i samtidskultur.

Q: Hvor lang tid tar det å gå gjennom utstillingen?
A: De fleste besøkende bruker mellom 1 og 1,5 time, men du kan lett bruke lengre tid hvis du vil engasjere deg dypt i materialene og multimedievisningene.

Dypdykk – Kontekst

Q: Hvorfor anses Helmut Lang som så innflytelsesrik?
A: Lang var en pioner innen minimalistisk sjarm, brukte ukonvensjonelle materialer som gummi, metall og syntetiske stoffer. Han utvisket grensene mellom høy mote og utilitært arbeidsantrekk, og hans reklamekampanjer var banebrytende kunstneriske utsagn.

Q: Jeg har hørt om arkivet hans. Hva refererer det til?
A: I 2005, berømt...