For et par år siden, under pandemien, satt jeg i barndomshjemmet mitt og la ut en video av meg selv på sosiale medier med full glam-sminke. En fremmed kommenterte: «Så du er perser, du er ikke-binær, og du er skeiv. Hvor gammel var du da faren din forlot deg?»

Jeg syntes kommentaren var merkelig morsom – ikke bare fordi faren min alltid har vært min største støttespiller, men fordi han faktisk hadde filmet den videoen for meg siden jeg ikke hadde et stativ. Som svar laget jeg en TikTok hvor jeg spøkte med at jeg «prøvde å knytte bånd» med min heterofile far. Det var tydelig sagt med glimt i øyet, siden alle som kjente meg visste at faren min og jeg allerede var veldig nære. Jeg la ut videoen uten å tenke så mye over det og gikk til sengs. Da jeg våknet, hadde den 10 millioner visninger.

Her er familiehistorien vår: Foreldrene mine forlot Iran etter revolusjonen, møttes i Frankrike, og flyttet til USA for å jobbe. I vårt hjem var kreativitet og kjærlighet alltid i sentrum. Jeg kom faktisk ut som homofil til foreldrene mine da jeg var rundt 11 år. På den tiden var deres eneste bekymring hvordan skolen ville bli for meg. Som mange andre gjorde utfordringene jeg møtte meg tøffere og ga meg en sterk ryggrad. Jeg oppdaget også at latter var et kraftfullt verktøy – et jeg aldri hadde forestilt meg skulle bli en så stor del av det jeg gjør hver dag. For å sitere vennen min (Jonathan van Ness fra Queer Eye): «Kan du tro det?»

Jeg kom etter hvert også ut som ikke-binær. Kjønnsflyt ble min frihet. Mens jeg navigerte min seksualitet og kjønn inn i voksenlivet, hadde jeg mange samtaler med faren min om det tveeggede sverdet ved å være iransk-amerikaner med disse overlappende, marginaliserte identitetene. Det er komplisert å se vestlige idealer om skjønnhet og femininitet forme kjønn mens homofobi og transfobi øker over hele USA, og samtidig anerkjenne privilegiet ved å ikke være i Iran, hvor avvik fra seksuelle og kjønnsmessige normer ofte er straffbart med døden.

Mens jeg reflekterer over min egen identitet, tusenvis av kilometer unna, gjør det iranske folket det samme under økende politisk spenning. De gjør det også i mørket – både bokstavelig talt, med strøm som ofte er kuttet, og billedlig talt, i skapet. Det er så mange debatter om hva som er riktig for Iran eller dets folk, og som en fra diasporaen føler jeg meg revet mellom å ønske å støtte hver eneste iraner samtidig som jeg gir rom til de som lever i Iran akkurat nå. Men det ser ut til at den felles tråden som binder oss alle sammen som iranere, er ønsket om et fritt Iran – et hvor folk, spesielt kvinner, har sin egen handlekraft.

Dette har fått meg til å tenke mye på min rolle som komiker og skaper av iransk opprinnelse. Hvordan lærer jeg folk om kulturen min? Hvordan åpner jeg sinn for det vakre spekteret av kjønn og seksualitet på en måte folk vil høre på? Hvilket språk kan alle forstå midt i all denne splittende nettretorikken? Jeg tror svaret alltid er en god, dyp latter fra magen.

Faren min og jeg gjorde den første båndknyttingsvideoen til en viral serie kalt «Bonding with my Baba», som fortsatt pågår i dag. Den har gitt oss en unik måte å vise folk kapasiteten for betingelsesløs kjærlighet i foreldreskap og kulturell identitet – men det er komedien som får folk til å se i utgangspunktet. Ved å lage innhold sammen på nettet har vi også klart å dele iransk kultur med verden.

Jeg håper at jeg en dag kan besøke Iran. Møte alle de inspirerende unge kunstnerne personlig. Le sammen med mine med-LHBTQIA+-iranere på gatene. Kanskje holde et komishow for folket mitt. Se hvor foreldrene mine vokste opp. Besøke huset til dayeen min. Møte hver eneste iraner som har sendt meg en støttende melding på nettet. Foreløpig er det bare en drøm. Farsien min er kanskje ikke så sterk som den en gang var, men jeg vet at latter er et språk vi alle deler. Dette vil være språket vi bruker for å snakke med hverandre over en kopp chai.

**Ofte stilte spørsmål**

Her er en liste over vanlige spørsmål basert på drømmen om et Iran fylt med latter, kjærlighet og frihet. Spørsmålene er skrevet i en naturlig, menneskelig tone, og svarene er enkle og direkte.

**Spørsmål på nybegynnernivå**

1. Hva betyr egentlig et sted fylt med latter, kjærlighet og frihet for Iran?
Det betyr et samfunn hvor folk føler seg trygge til å uttrykke glede, hvor vennlighet og empati er normen i hverdagen, og hvor innbyggerne har grunnleggende rettigheter til å snakke, tenke og leve uten konstant frykt for straff eller undertrykkelse. Det handler om den daglige følelsen av at livet er menneskelig.

2. Er dette bare en politisk drøm, eller handler det om noe mer personlig?
Det er begge deler. Politisk innebærer det et system som respekterer menneskerettigheter og sivile friheter. Personlig handler det om de enkle øyeblikkene – en familie som ler i en park, en musiker som spiller fritt på et gatehjørne, eller en student som studerer det de elsker uten frykt. Det handler om teksturen i hverdagen.

3. Hvorfor fokuserer folk spesifikt på frihet?
Fordi mange iranere føler at det nåværende systemet sterkt begrenser personlige, sosiale og politiske valg – fra hvordan de kler seg til hva de sier på nettet. Frihet blir sett på som nøkkelen som låser opp de andre delene av drømmen, som latter og kjærlighet, fordi det lar folk være sine autentiske jeg.

4. Har ikke Iran allerede latter og kjærlighet i kulturen sin?
Absolutt. Iransk kultur er utrolig rik på poesi, gjestfrihet og dype familiebånd. Drømmen sier ikke at disse tingene ikke finnes. Den sier at det nåværende politiske og sosiale miljøet skaper en konstant skygge av angst og sensur som hindrer den naturlige varmen i å blomstre fullt ut uten frykt.

5. Hvordan kan en vanlig person hjelpe til med å gjøre denne drømmen til virkelighet?
Ved å fokusere på små handlinger av vennlighet og mot. Dette kan bety å si fra mot urettferdighet i din egen omgangskrets, støtte iranske kunstnere og journalister, bevare kulturens historie, eller rett og slett være en kilde til kjærlighet og støtte for familie og venner. Endring starter ofte ved kjøkkenbordet.

**Spørsmål på mellomliggende nivå**

6. Hvordan adresserer denne drømmen de økonomiske problemene i Iran?
Drømmen er direkte knyttet til økonomien. Når folk har frihet og trygghet, er de mer tilbøyelige til å starte bedrifter, innovere og investere i fremtiden. Sanksjoner, korrupsjon og feilstyring trives i hemmelighold.