Hvis du har et ansikt, vil Adam Dressner male det.

Tidligere bedriftsadvokat Dressner har bygget et rykte som en selvlært kunstner som kjører sin "kunstvogn" full av malerutstyr til steder som Washington Square eller Central Park, der han skaper livfulle, ekspressive plein air-portretter av de eksentriske newyorkerne han møter.

I forrige uke tok han med seg vognen sin til 1969 Gallery i Tribeca. Der, under et skilt av brunt slakterpapir med "Fine Art Portraits" kladdet i en Tom Sachs-inspirert stil, fullførte han 18 malerier i dagene før sin debututstilling med soloutstilling, "Hello Stranger 2", som åpnet fredag kveld.

Utstillingen inkluderer over et dusin store oljemalerier og en salonvegg med 60 akrylportretter, hver på 12 x 9 tommer. Den bygger videre på "Hello Stranger", et prosjekt han presenterte sammen med smykkedesigner Greg Yuna i september i fjor, hvor han malte live i tre dager på Grand Central Terminal.

Noen av ansiktene på salonveggen er velkjente – som resturatør Keith McNally, beryktet svindler Anna Delvey og rapper Lil Yachty – mens andre er mennesker fra Dressners hverdag, som Rafael, en lokal servitør, eller Mr. Love, en mann i 90-årene som Dressner møtte og ble venner med i parken.

"Dette er kunstverk for alle," sier Dressner. "Alle har et ansikt. Når du ser på veggen med 60 portretter, kan du ikke se forskjell på en litterær kjempe som Joyce Carol Oates og noen du kan møte i parken."

Mange av modellene hans overværet åpningen, inkludert Oates, Delvey, influenser Nicolas Heller (New York Nico), Real Housewives of New Yorks Leah McSweeney og kunstsamler Carla Shen. Også til stede var personer avbildet i hans større verk, som poet Matt Starr, Metro North-ansatt Sunny Sueruro og Monty, kjent for å sole seg i Washington Square Park. På et tidspunkt ankom David Rosa – en av Dressners mestmalte modeller – i smoking, mens han rullet inn en høyttaler som spilte Donna Summers "Hot Stuff" og brøt ut i dans, akkurat som han gjorde på den første "Hello Stranger"-åpningen. Dressner, iført sin signatur blå baseballcaps, så på med et smil. Andre gjester inkluderte forfatter James Frey, skuespiller Sophia Anne Caruso og kunstnerne Jon Burgerman, Lizzy Lunday og Kristian Kragelund.

I tradisjonen til portrettkunstnere som David Hockney, Barkley Hendricks og Alice Neel, bruker Dressner livlige farger og ekspressive paletter mot flate, abstrakte bakgrunner. Han inkluderer ofte personlige detaljer – et skjerf, en hatt, eller i Starrs tilfelle, en utstoppet bjørn – og skaper en slående blanding av det kjente og det uventede. Et fremtredende portrett, "Rob", blander Lucien Freud-inspirert råhet med en abstrakt bakgrunn og uferdige hvite sko.

"Jeg ser på portrettene hans og jeg vil vite mer om menneskene. De er veldig fengslende," sa James Frey under åpningen. "Det er lett å gå forbi et portrett uten egentlig å se, men det er vanskelig å gjøre her."

I bunn og grunn har Dressners arbeid som mål å utfordre tradisjonell portrettkunst, som ofte har fokusert på kongelighet, bestillinger eller anonyme modeller. I stedet feirer han hverdagsmennesker og de organiske forbindelsene han skaper med dem. Han henter inspirasjon fra den nederlandske maleren Frans Hals, som beveget seg på tvers av sosiale klasser med lignende varme og energi.

"Jeg er interessert i å vende litt på scriptet," sier Dressner. "Jeg ønsker å dokumentere folks reaksjoner på maleriet og feire individene selv."Med tillatelse fra kunstneren
Karantene i Averill Park
Med tillatelse fra kunstneren

Å fokusere på hverdagslige newyorkere er et naturlig valg for Dressner, som fremdeles bor og arbeider i leiligheten i Stuyvesant Town som han har kalt hjem siden han var 12. Hans jordnære stil passer også for en kunstner som kom til kunstverdenen senere i livet. I 2009, mens han jobbet på sitt første advokatfirma, besøkte Dressner en Francis Bacon-retrospektiv på Metropolitan Museum of Art. Dyp inspirert gikk han rett til Barnes & Noble på Union Square, kjøpte Oil Painting for Dummies, og begynte å male nakne triptyk-selvportrett influert av Bacon. I årevis finpusset han ferdighetene mens han jobbet fulltid som advokat, til han sa opp jobben i 2018 for å satse på kunsten på heltid.

Dressner og Joyce Carol Oates under fredagens åpning
Foto: Matt Weinberger

Dressners intuitive metode betyr at selv med sin raske, 30-minutters prosess, er portrettene hans langt fra repeterende. Han maler lokale newyorkere med en fri, ekspressiv stil, ved å bruke uventede farger – høylys og skygger som føles like unike som modellene hans – noe som resulterer i en samling ansikter som både er uvanlige og rørende. "Arbeidet hans er lekent og originalt. Han bruker farger veldig instinktivt," bemerket Joyce Carol Oates på telefon før åpningen. "Å sitte modell for ham var en glede. Tiden fløy forbi."

Sunny Sueruro jobbet for Metro North på Grand Central Terminal da Dressner ba om å ta bilde av henne for referanse. Omtrent et år senere hadde hun glemt møtet til en kollega spurte om hun hadde sett portrettet henne utstilt på stasjonen. Hun var målløs.

"Jeg har bodd i New York hele livet og aldri drømt om at jeg skulle havne på en galleri i Tribeca," sa Sueruro, mens hun så på portrettet sitt. "Å se meg selv her og på Grand Central var en bekreftelse jeg ikke visste jeg trengte. Det fikk meg til å innse at jeg burde slutte å se på meg selv som bare ordinær."

"Adam Dressner: Hello Stranger 2" er å se til 25. oktober 2025.

Ofte stilte spørsmål
Ofte stilte spørsmål om Adam Dressner maler dine favoritt-newyorkere i levende farger



1 Hvem er Adam Dressner?

Adam Dressner er en samtidskunstner kjent for sine livfulle, fargerike malerier som fanger de unike personlighetene og energien til newyorkere.



2 Hva er stilen til maleriene hans?

Stilen hans er dristig og ekspressiv, og bruker lyse, mettede farger for å bringe modellene sine til live på en måte som føles både moderne og tidløs.



3 Hvorfor fokuserer han på newyorkere?

New York City er en smeltedigjel av forskjellige kulturer og karakterer, noe som gjør byen til en endeløs kilde til inspirasjon for å fange menneskelige historier gjennom kunst.



4 Hvordan velger han modellene sine?

Han velger ofte hverdagslige mennesker han møter i byen – fremmede, venner eller lokale personligheter – som representerer ånden og mangfoldet i New York.



5 Hvilke materialer bruker han til maleriene sine?

Han arbeider hovedsakelig med akryl og olje på lerret, som muliggjør de rike, livfulle fargene og teksturene som sees i arbeidene hans.



6 Er maleriene hans tilgjengelige for kjøp?

Ja, de originale verkene og trykkene hans er ofte tilgjengelige gjennom gallerier, hans nettside eller kunstutstillinger.



7 Tar han imot bestillinger?

Ja, han aksepterer av og til bestillinger på portretter, spesielt de som passer til hans livfulle og ekspressive stil.



8 Hvor kan jeg se arbeidene hans personlig?

Maleriene hans stilles ofte ut på gallerier og kunstutstillinger i New York City, og noen ganger i andre storbyer. Sjekk nettsiden eller sosiale medier for kommende arrangementer.



9 Hvordan kan jeg lære å male i en lignende stil?

Øv på å bruke dristige farger og ekspressive penselstrøk. Å studere fargelære og observere hvordan lys samhandler med modeller kan også hjelpe til med å utvikle en livfull stil.



10 Hva inspirerer hans fargebruk?

Han henter inspirasjon fra energien i New York City selv – gatene, menneskene og den dynamiske vekslingen av lys og skygge.



11 Tilbyr han verksteder eller klasser?

Av og til arrangerer han verksteder eller deltar på kunstarrangementer. Følg ham på sosiale medier eller nettsiden for oppdateringer om læringsmuligheter.



12 Hvor lang tid tar det ham å fullføre et maleri?

Det varierer basert på størrelse og kompleksitet, men vanligvis tar et enkelt verk alt fra noen dager til flere uker.