Når Martine Rose arrangerer en visning i London, er det mer enn bare mote – det er et fellesskapsarrangement, og stedet utgjør alltid et statement. Denne gangen fikk hun oss til å stille opp i et arbeidskontor i Lisson Grove, som var omdannet til en hyllest til markedshandlere – de usungne heltene som har formet Londons kulturelle stoff i generasjoner. «Dette er menneskene som holder byen i live,» sa hun. «Små designere, vintage-selgere, platesjapper, smykkehandlere, frisører.»

Som en hyllest til Londons robuste gateselgere (en kreativ bevegelse uten fast bosted, men med uendelige ideer), inviterte Rose 22 handlere til å sette opp butikk i det halvforlatte bygget hun hadde leid. «Det føltes som den perfekte muligheten til å hedre dem – å gjøre det til deres arbeid, ikke mitt.»

Men la oss være ærlige – det var fortsatt utvilsomt Martine Rose. Oppe i etasjen var rom dekket av hvite rysjekurtainer scenen for hennes nyeste kolleksjon. «Det er vår versjon av en salongvisning,» forklarte hun, selv om de kvelende draperiene antydet noe mørkere. Å vri subkultur og det som ligger på grensen til «normalt» til noe helt nytt, er Roses signatur. Hun omdefinerer silhuetter på måter som til slutt blir mainstream – som da hun var banebrytende med overdrevne kutt tilbake i 2013.

Denne sesongen snudde hun på scriptet: stramme, kroppsnære design. «Vi har lekt med moderne-sexy, og skapt spenning på uventede steder,» sa hun. Ta for eksempel den rutete skjorten hun har tolket om til en tett minikjole, løs og flytende på ryggen. Eller lagdelte skjørt med kilt-folder som beveger seg diskré når du går.

Samme tilnærming formet herrekolleksjonen: skreddersydde blazere, slanke arbeidsbukser, forminskede lærjakker og ekstra smale treningsbukser (men ikke helt leggings). Selv ponchoene hadde et twist – korte på baksiden, en hyllest til barberkapper som finnes på hver eneste London-high street.

Som vanlig strødde Rose inn frekke detaljer: rysjeforkler knyttet i livet, bokser med blonder, og vesker trykt med personlige annonser fra voksenblader. Håret – lange rockemaner og stramme permanentinger – la til et ekstra lag med britisk kant, takket være stylist Gary Gill.

Hvis det hele føltes som en tilbakeblikk til 60-, 70- eller 80-tallet, var det meningen. Roses inspirasjon stammer fra barndomsturer til Kensington Market, en legendarisk møteplass for hippier, punkere og gothere. Ryktet vil ha det til at Lemmy fra Motörhead solgte weed der, og at Freddie Mercury en gang drev en bod før Queen ble store.

«Alt dette,» sa Rose og viste til klærne og det livlige markedet rundt henne, «er vår kjærlighetserklæring til Kensington Market. Så mange fant seg selv der – det var der subkulturer kolliderte, der du oppdaget mote, der du fant ut hvem du var. Vi trenger den energien igjen. London trenger det.»