Amal Clooney er en av dagens mest respekterte menneskerettsadvokater, kjent for sitt utrettelige forsvar for dem som står overfor systematisk overgrep – spesielt kvinner og jenter som har overlevd seksuell vold. «Jeg blir stadig inspirert av motet til de som søker sannheten, selv med stor personlig risiko,» forteller hun til British Vogue. «Journalister som utfordrer makten, unge kvinner som nekter å tie – deres mot driver meg.»

I 2019 grunnla hun og ektemannen George Clooney Foundation for Justice, som tilbyr gratis rettshjelp i over 40 land. Når hun blir spurt om det største hindret for rettferdighet, svarer hun: «Likegyldighet. Urettferdighet, grusomhet og maktmisbruk vil alltid eksistere – men hvis gode mennesker tier, blir endring umulig. Når feighet veier tyngre enn mot i regjeringer og selskaper, stagnerer fremgangen. Rettferdighet er ikke passiv; den må kjempes for.»

Vogue: Amal, hva jobber du med akkurat nå?

Amal Clooney: Jeg representerer for tiden Maria Ressa, en journalist som står overfor livstidsfengsel på Filippinene bare for å gjøre jobben sin. Jeg har også levert innlegg til Den internasjonale domstolen for å søke rettferdighet for ofre for folkemord i Myanmar. En annen sak involverer 871 ISIS-ofre i New York, inkludert Nobels fredsprisvinner Nadia Murad, en yazidi-overlever av seksuell vold. Dette er den første saken som gir ISIS-overlevere en sjanse til å få livsforandrende erstatning.

Gjennom Clooney Foundation gir vi gratis rettshjelp til kvinner og journalister i over 40 land. Vi har hjulpet til med å frigi dusinvis av journalister og støttet tusenvis av kvinner som står overfor vold, barneekteskap eller diskriminering. I oktober lanserer vi Oxford Institute of Technology and Justice – et samarbeid med Oxford University som bruker AI for å utvide tilgangen til rettferdighet.

Jeg har også nettopp startet som professor i folkerett ved Oxford, der jeg underviser den neste generasjonen jurister. Stiftelsen støtter unge kvinner som studerer menneskerettigheter i Afrika, og senere denne måneden vil jeg overrekke en Women’s Empowerment Award sammen med King’s Trust. I oktober arrangerer vi Albies Awards i London, der vi hedrer modige forsvarere av rettferdighet over hele verden.

Vogue: Hva holder deg motivert i tøffe tider?

Amal Clooney: Motet til mine klienter – folk som Maria Ressa og Nadia Murad, som har gjennomgått ufattelig lidelse, men som kjemper ikke bare for seg selv, men for å beskytte andre. Deres mot inspirerer meg hver dag.

Vogue: Er det en prestasjon du er mest stolt av?

Amal Clooney: Hver gang en uskyldig journalist blir løslatt og gjenforenes med familien sin, er det en seier. Øyeblikk som å se min klient Wa Lone bli løslatt etter år i fengsel – de blir hos meg for alltid. En Reuters-journalist går ut av et fengsel i Myanmar og kommer hjem for å møte babyen sin for første gang. Jeg føler meg stolt når min klient – en yazidi-kvinne fra Irak som møtte ISIS i retten – ser en dommer erklære en folkemordsdom og idømme datterens morder livstidsfengsel. Jeg er stolt hver gang en student forteller at de føler seg inspirert, eller når en ung jente sier at arbeidet mitt har motivert henne til å kjempe for rettferdighet.

Hvordan balanserer du arbeid og familieliv? Er det mulig å slå av helt på slutten av dagen?
Som enhver arbeidende kvinne prøver jeg å finne den rette balansen – og lykkes aldri helt! Men hver morgen føler jeg meg utrolig heldig som har en ektemann jeg elsker høyt og beundrer uendelig, og barn som gir oss begge så mye glede.

Hva gir deg håp for fremtiden?
Ledere med integritet og mot inspirerer meg. Det gjør også studentene mine – deres besluttsomhet til å drive endring, i stedet for bare å være vitne til urettferdighet, fyller meg med håp. De nekter å tie eller vente på at andre skal handle. Deres dedikasjon minner meg på at fremgang er mulig når folk velger mot fremfor likegyldighet.

Historien bøyer seg ikke mot rettferdighet av seg selv – folk må dra den dit. Vi har alle en rolle å spille: politikere, advokater og journalister, selvfølgelig, men også borgere som stemmer og foreldre som oppdrar den neste generasjonen. Hvis rettferdighet er vårt felles mål, må det også være vår felles ansvar.