Oversett følgende tekst fra engelsk til norsk: Å lære japansk for moro skyld, prøve en søndagskryssord for første gang, ta et keramikkurs, bli med i en bokklubb, eller mestre en ny sminketeknikk – hva har alle disse til felles? De utfordrer deg på nye måter og kan til og med bidra til å holde hjernen din sunnere lenger.

Nevroforskere sier at å takle nye mentale utfordringer støtter veksten av nye nevroner. I boken sin The Atomic Brain forklarer forsker Beatriz Larrea at å presse hjernen din oppmuntrer til nevrogenese – dannelsen av nye nerveceller. Studier har også funnet at jo mer du engasjerer deg i stimulerende aktiviteter over tid, enten gjennom utdanning eller arbeid, jo lavere er risikoen for å utvikle demens.

Læring og nevroplastisitet

Dr. Amaya Manrique fra The Beauty Concept i Madrid beskriver nevroplastisitet som hjernens evne til å tilpasse seg, endre seg og reorganisere seg gjennom hele livet. «Våre nevroner kan danne nye forbindelser, styrke eksisterende eller til og med skape alternative baner,» sier hun.

Når vi lærer noe nytt, bygger hjernen vår nye forbindelser. «Jo mer du bruker en bane, jo sterkere og raskere blir den. Men hvis du slutter å bruke den, kan den falme og gi plass til nye ruter,» forklarer Dr. Manrique. «Å nærme seg enhver ny aktivitet med barnslig nysgjerrighet kan hjelpe hjernen vår med å skape disse nye banene.»

Flow-tilstanden

Tenk på når du har startet en ny hobby eller lært en ferdighet på jobben. Du føler deg motivert, fokusert og uavbrutt – tiden flyr. Dette er kjent som flow-tilstand, og den øker ikke bare nevroplastisiteten, men også velværen.

Personlig utviklingscoach Laura G. Ortiz de Zárate forklarer: «Når vi er dypt engasjert i en aktivitet vi liker – en som er utfordrende nok til å holde interessen, men ikke så vanskelig at den blir frustrerende – går vi inn i en flow-tilstand. Det skjer med oppgaver som får oss til å glemme tiden, tenne kreativiteten og øke produktiviteten.»

I denne tilstanden smelter stresset bort fordi gleden og fokuset ved å lære noe nytt – uten frustrasjon – utløser frigivelsen av dopamin, hormonet knyttet til glede, motivasjon og belønning.

Behandlinger for å styrke hjerneplastisiteten

Selv om gode vaner som søvn, ernæring og stresshåndtering er avgjørende for hjernehelsen, kan noen moderne behandlinger også hjelpe til med å stimulere hjernen. Et eksempel er Transkraniell Magnetisk Stimulering (TMS), en ikke-invasiv prosedyre som bruker magnetiske pulser for å aktivere områder i hjernen involvert i emosjonell regulering, kognitiv funksjon og selvkontroll. Kjendiser som Serena Williams og Gwyneth Paltrow har delt sine positive erfaringer med TMS ved bruk av ExoMind-enheten.

En typisk TMS ExoMind-økt varer omtrent 25 minutter. En håndholdt enhet leverer magnetiske pulser til spesifikke punkter på hodet, aktiverer nevroner og forbedrer kommunikasjonen mellom dem, noe som fremmer avslapning. «Denne teknologien hjelper hjernen med å ‘velge’ baner som forbedrer funksjon, øker kognitiv ytelse, forbedrer humør, øker energi, lindrer symptomer på depresjon og angst, og potensielt støtter bedre livsvalg,» sier Dr. Manrique. Hun anbefaler flere økter for full effekt.

Nysgjerrig på en skjønnhets- eller velværstrend? La oss få vite det! Send en e-post til Vogues senior redaktør for skjønnhet og velvære på beauty@vogue.com.

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om den beste vanen for å bekjempe hjernealdring, ifølge leger.



Generelle begynner spørsmål



Sp: Så hva er denne beste vanen legene snakker om?

Svar: Regelmessig fysisk trening. Det er den enkelt mest effektive vanen du kan ta til deg for å beskytte hjernen din mot aldring.



Sp: Hvorfor er trening så bra for hjernen?

Svar: Det øker blodstrømmen, leverer mer oksygen og næringsstoffer, reduserer betennelse og oppmuntrer til vekst av nye hjerneceller og forbindelser.



Sp: Må jeg løpe maraton for å se fordeler?

Svar: Absolutt ikke. Selv moderat, konsistent aktivitet som rask gange, svømming eller dansing gir store fordeler. Nøkkelen er konsistens, ikke intensitet.



Sp: Hvor raskt vil jeg se resultater?

Svar: Noen fordeler, som bedret humør og skarpere tenkning, kan føles nesten umiddelbart etter en treningsøkt. Langsiktige strukturelle fordeler for minne og kognitiv beskyttelse bygges opp over måneder og år med konsistens.



Fordeler og hvordan det fungerer



Sp: Hvilke spesifikke hjernefunksjoner hjelper trening med?

Svar: Det forbedrer minne, fokus, prosesseringshastighet og problemløsningsevner. Det hjelper også med å regulere humør og reduserer risikoen for depresjon og angst.



Sp: Kan trening virkelig hjelpe til med å forebygge sykdommer som Alzheimers?

Svar: Selv om det ikke kan garantere forebygging, er det et av de kraftigste verktøyene for å redusere risikoen betydelig. Det hjelper til med å bygge en kognitiv reserve, som gjør hjernen mer motstandsdyktig.



Sp: Spiller det noen rolle hva slags type trening jeg gjør?

Svar: En kombinasjon er best.

Aerob/Cardio: Flott for generell hjernehelse og blodstrøm.

Styrketrening: Støtter hjernehelsen indirekte ved å forbedre generell helse.

Koordinasjon/ Motoriske ferdigheter: Utfordrer hjernen til å lære nye mønstre og forbedrer tilkoblingen.



Praktiske tips og hvordan komme i gang



Sp: Hvor mye trening trenger jeg egentlig?

Svar: De fleste eksperter anbefaler minst 150 minutters moderat intens aerob aktivitet per uke, som brytes ned til omtrent 30 minutter 5 dager i uken.



Sp: Jeg er ikke aktiv i det hele tatt. Hvor bør jeg starte?

Svar: Start i det små. En 10-15 minutters tur hver dag er en perfekt start. Øk tiden og intensiteten gradvis.