Vi har alle hatt den drømmen – den hvor du møter opp på jobb og alle ler av deg. Du ser ned og oppdager, til din forskrekkelse, at du bare har på deg undertøy. Bildet av kolleger som ler med åpen munn er nok til å vekke hvem som helst. Denne uken ble det marerittet min virkelighet. Vel, på en måte. I stedet for undertøy hadde jeg på meg en rekke knallfargede antrekk langt utenfor komfortsonen min, men delen hvor kollegene mine lo var den samme.

Folk som kjenner meg i det virkelige liv, eller har lest hyllesten min til sommer-goth-stil, vet at garderoben min er nesten helt svart, med sporadiske innslag av marineblått, trekull, sjokoladebrunt og hvitt – jeg viker nesten aldri av. Det eneste unntaket er en stripete Sacai-knappeskjorte laget av blå, grønne og rosa topper sydd sammen. Den ene dagen jeg hadde den på kontoret, spurte sidemannen min om jeg hadde det bra.

Likevel har de dristige, helkropps fargekombinasjonene fra herrenes vår 2027-visninger satt seg fast i hodet mitt. Kanskje de klør på en dypt begravd kløe fra min tid på Connecticut prep school. (Lilly Pulitzer-kjolene og Jack Rogers-sandalene som fortsatt ligger i barndomsgarderoben min, hjemsøker meg den dag i dag.) Inspirert bestemte jeg meg for å utfordre meg selv – selv om et selvpålagt, nesten ydmykende ritual kanskje er en bedre beskrivelse – ved å kle meg i de knallfargene fra nylige visninger.

Vanligvis, når jeg kler på meg om morgenen, tenker jeg på silhuett. Siden det nesten ikke er noen fargevariasjon, er prosessen i praksis ferdig når jeg har valgt en fasong jeg liker. Å legge til et ekstra steg ved å legge på farger føltes overveldende, så jeg bestemte meg for å la ekspertene lede an og tok inspirasjon fra herremotene.

Reglene var enkle: Jeg måtte ha på meg minst to farger, og ingen svart (ikke medregnet sko). Til å begynne med skannet jeg Vogue Runway etter looks jeg ville kopiere, og fant meg selv trukket mot Celine, Ralph Lauren, Comme des Garçons, Willy Chavarria og Auralee. Men siden jeg bare hadde svart og nøytrale farger, visste jeg at jeg måtte låne noen ting fra venner hos Net-a-Porter, Gap og Cos.

Jeg tok det rolig på mandag, og kopierte tomatrød, plomme og brun-kombinasjonen fra Michael Riders Celine-herrekolleksjonsdebut. Jeg hadde på meg en vinrød skjørt fra Gap, med plissering i livet som etterlignet visningens cummerbund, og en kontrastkrage-genser fra Cos. Jeg følte meg våken og velkledd. «Det er goth-nyanser. Jeg vil ha deg i limegrønn,» svarte en kollega etter at jeg sendte et speil-selfie før jeg forlot leiligheten. Notert.

På tirsdag hadde jeg faktisk limegrønt. Jeg ble først trukket mot de blandede stripene på Comme des Garçons Homme Plus-visningen, men mens jeg styllet en Comme Si-topp, husket jeg et Ralph Lauren-look som kombinerte en stripete knappeskjorte med et trykket silkeskjerf drapert over skulderen. Jeg kan ikke si at jeg noen gang ville ha tenkt på å blande striper med blomster på egen hånd, men grønn-på-grønn-kombinasjonen føltes faktisk som en nøytral farge for meg, noe som gjorde skjerfet til det eneste aksentstykket. Et interessant triks!

Innen onsdag hadde jeg blitt vant til det, selv om dette var looken som fikk mest latter fordi den var så forskjellig fra min vanlige stil. Jeg jobbet ut fra et par blush-rosa bokser, en hvit skjorte og en koboltblå jakke fra Willy Chavarria, men resultatet føltes litt mer østkyst-brat enn jeg ønsket. (Jeg gir meg selv bonuspoeng, dog, for de grønne jelly-flipflopsene som matchet teppet fra Chavarrias Paris-visning.) Torsdag – vår siste dag på kontoret for uken – var den store finalen. Med hjelp fra noen Auralee-dameplagg gjenskapte jeg et look fra merkets nylige herrekolleksjon og nådde full highlighter-status. Sittende ved pulten min kunne jeg se en neongul glød i periferien rundt armene mine, der det aldri før hadde vært noen fargerik aura.

Mer enn én gang denne uken har folk spurt om dette eksperimentet fikk meg til å føle meg opplyst, og om de kunne forvente å se meg legge til mer farge fremover. Litt. Jeg var ikke sikker, så jeg sendte en venn et raskt bilde av meg i Auralee-antrekket. Han svarte umiddelbart med godkjennelse: «Den fargen er helt deg. Du eier i grunnen rødt,» sa han. Jeg husket hvordan jeg følte meg i den skarpe røde kragen den første dagen av denne prosessen. Noen ganger kjenner du deg selv ikke så godt som du tror.

**Ofte stilte spørsmål**
Her er en liste med ofte stilte spørsmål basert på erfaringen til noen som bare bruker svart og prøvde å ha på seg farger på kontoret i en uke.

**Nybegynner – Generelle spørsmål**

**Spørsmål:** Hvorfor ville noen som bare bruker svart plutselig bestemme seg for å ha på seg farger?
**Svar:** Nysgjerrighet, et ønske om å endre sitt profesjonelle image, eller en følelse av å sitte fast i en stilrutine. Personen kan også ønske å se om farger påvirker humøret eller hvordan kolleger oppfatter dem.

**Spørsmål:** Følte du deg som deg selv når du hadde på deg farger?
**Svar:** Ikke egentlig, i hvert fall ikke i begynnelsen. Det føltes som å ha på seg et kostyme. Det tok noen dager før jeg sluttet å være selvbevisst og begynte å føle meg som meg i en annen skjorte.

**Spørsmål:** Hvilke farger prøvde du?
**Svar:** Jeg holdt meg til dempede, trygge farger som marineblått, olivengrønt, burgunder og en myk kremfarge. Jeg hoppet ikke rett på knallrødt eller neongult.

**Spørsmål:** La folk på kontoret merke det?
**Svar:** Absolutt. Den første dagen fikk jeg flere «Oi, du har på deg farger»-kommentarer. Innen dag tre var det mer «Å, det var en fin genser». Folk legger definitivt merke til en plutselig endring.

**Viderekomne – Praktiske spørsmål**

**Spørsmål:** Hva var den vanskeligste delen av uken?
**Svar:** Den mentale energien det tok å planlegge antrekk. Med helsvart bare griper jeg hva som helst. Med farger måtte jeg tenke på matching, koordinering og om fargene så bra ut sammen. Det var overraskende utmattende.

**Spørsmål:** Endret fargene hvordan du presterte på jobb?
**Svar:** Ikke når det gjelder faktisk produksjon, men det endret tankesettet mitt. Å ha på seg en lys eller dristig farge fikk meg til å føle meg litt mer energisk og synlig. Å ha på seg en mørk, dempet farge føltes mer som min vanlige «gjemme meg i bakgrunnen»-modus.

**Spørsmål:** Hva var den største feilen du gjorde?
**Svar:** Å prøve en pastellrosa på dag to. Den så utvasket ut mot hudtonen min og fikk meg til å føle meg ukomfortabel. Jeg lærte at ikke alle farger passer for alle.

**Spørsmål:** Hvilket praktisk tips vil du gi noen som prøver dette eksperimentet?
**Svar:** Start med ett fargerikt plagg og hold resten svart. Det er en lavterskel måte å teste vannet på uten å føle seg overveldet. Sjekk også fargen i naturlig lys før du går ut.