Lever vi offisielt i en tid med «boy-toy»-kino? Neste uke har **I Want Your Sex** premiere – en film jeg skrev sammen med regissør Gregg Araki. Det er en forvridd liten kjærlighetshistorie om et dominans/underkastelse-forhold, en «dom-com» om du vil, der en provoserende kunstner (Olivia Wilde) velger sin mye yngre, ferske assistent (Cooper Hoffman) som sin seksuelle muse. Han forelsker seg hodestups – men aner ikke hva han har rota seg opp i.

**I Want Your Sex** er basert på en personlig erfaring. Da jeg var 25, havnet jeg i et BDSM-situationship med min daværende redaktør – en skremmende sjarmerende britisk mann 20 år eldre enn meg. Det var en av de livsendrende, utviklende seksuelle opplevelsene som forvandler deg, og som også liksom sprenger livet ditt i filler, men som du til syvende og sist er glad for er en del av historien din. På den tiden tenkte jeg aldri: En dag vil denne heite HR-bruddhistorien bli spilt for latter på lerretet av Olivia Wilde. Livet er rart sånn.

Da jeg begynte å jobbe med manuset for 13 år siden (ja, Hollywood-tidslinjer er virkelig gale), skrev jeg det sannferdig – en ung kvinne med en mye eldre mann. Gregg og jeg brukte år på å prøve å få det realisert (noe som betyr endeløse møter med folk som elsket historien, men ikke ville gi oss penger) før vi til slutt ga opp.

Men for noen år siden foreslo Gregg at vi skulle støve av det gamle manuset. Å lese det på nytt var rart – manuset var bare noen år gammelt, men #MeToo hadde skjedd i mellomtiden. Plutselig virket en komedie om en mann i 40-årene som sleper sin 23 år gamle kvinnelige assistent rundt i bånd, litt, skal vi si, problematisk? For ikke å snakke om umulig å finansiere.

Så Gregg foreslo en løsning: hvorfor ikke bytte om kjønnene? Først føltes det som en praktisk avgjørelse. Men et sted under omskrivingen ble det klart at det å se en kvinne som den perverse sjefen og en mann som hennes vidøyde, villige underdanige, skapte en mye mer interessant – og sexyere – film.

Kulturen ser ut til å være enig med meg. Dynamikken med eldre kvinne/yngre mann er ekstremt heit i Hollywood – og hos publikum. Bare de siste to årene har vi sett **Babygirl**, **The Idea of You**, **Bridget Jones: Mad About the Boy**, **Vladimir**, **Marty Supreme** – for å nevne noen. Men det er ikke bare trendy for kvinner i 40- eller 50-årene å være sammen med en mann hvis frontallapp ikke er fullt utviklet – det er også mye mer velsmakende. En ung kvinne som blir bedt om å slikke melk opp fra en hundeskål for en manns nytelse? Litt ekkelt. Men Nicole Kidman som gjør det? Det er frigjøring, baby.

Men... hvorfor? Det er ikke iboende mer etisk. Kanskje det åpenbare svaret er at det er hett fordi det er nytt. Kvinnelig begjær har blitt skammet og skjult så lenge at når det endelig dukker opp – høyt, rotete, kanskje til og med litt ustabilt – føles det som en seier. Vi får også nesten aldri se en mann være den pene, naive, ettertraktede. I **I Want Your Sex** har Olivia Wildes Erika sex med (og binder opp) sin yngre mannlige underordnede – men han er også hennes kunstneriske muse, historisk sett en feminin rolle. Å se en mann bli beglodd og objektifisert føles fortsatt genuint nytt, noen ganger så mye at det spilles for latter (som Leo Woodall som stuper sakte ned i et basseng mens en måpende Bridget Jones stirrer på skjønnheten hans). I «boy-toy»-kino får hver kvinne som noen gang er blitt redusert til en kropp, se en mann erfare hvordan det er. Det viser seg at det kan være like dypt tilfredsstillende som det er hett.

Det er også bare gøy – og etterlengtet – å se kvinner i 40-, 50- og 60-årene være seksuelle på lerretet. Som en tusenårsgenerasjon ble jeg oppdratt med ideen om at en kvinnes utløpsdato var omtrent 40, mens George Clooney i en alder av 45 var den mest attraktive ungkaren i live. Det er det vi har blitt solgt – og som har fått grønt lys – omtrent siden tidenes morgen.

Men det skjer en spennende endring. Kvinner fra generasjon X og eldre tusenårsgenerasjon blir middelaldrende og sier: «Nei, faktisk, jeg kommer ikke til å bli usynlig.» «Sexy» betyr ikke lenger det samme som før. Som Emma Rosenblum nylig skrev i Wall Street Journal: «I 1991 spilte en 45 år gammel Diane Keaton i **Father of the Bride**, kledd i perler som moren til bruden; i **The Odyssey**... spiller en 43 år gammel Lupita Nyong'o rollen som Helena av Troja, den mest attraktive kvinnen på jorden.» På skjermen og i det virkelige liv avviser kvinner den gamle løgnen om at sexyhet bare handler om ungdom.

De sier at kunst imiterer livet – og i dette tilfellet er det bokstavelig talt sant for meg. Men jeg tror det fungerer omvendt også. Å se en kvinne bryte reglene og slippe unna med det gir oss andre en ny måte å oppføre oss på. Men under all snakken om aldersforskjeller, yngre elskere og det kvinnelige blikket, er **I Want Your Sex** egentlig en film om en ung person som har en dypt emosjonell, øyeåpnende seksuell opplevelse som forandrer dem for alltid. Det handler om å bestemme seg for at noen som tydeligvis er dårlig for deg, likevel er verdt det. Og den delen handler ikke om kjønn.

**I Want Your Sex** har premiere på kino over hele landet 31. juli. Les Karley Sciortinos Substack, **Hotline**, her.

**Ofte stilte spørsmål**
Her er en liste over vanlige spørsmål om uttrykket I Want Your Sex og Hollywoods nye favorittaldersforskjell, skrevet i en naturlig tone med klare svar.

**Spørsmål på nybegynnernivå**

1. Hva refererer I Want Your Sex til i denne sammenhengen?
Det er en referanse til George Michael-sangen fra 1987. I denne samtalen brukes det som en forkortelse for trenden i Hollywood-filmer og -serier som eksplisitt fremhever eller romantiserer store aldersforskjeller i forhold, ofte med yngre kvinner og eldre menn.

2. Hva er Hollywoods nye favorittaldersforskjell?
Det er trenden med å caste skuespillere med en betydelig aldersforskjell som romantiske hovedroller. For eksempel en 50 år gammel skuespiller sammen med en 25 år gammel skuespillerinne.

3. Er denne aldersforskjellen faktisk ny?
Nei. Aldersforskjeller i Hollywood er svært gamle. Det som er nytt, er hvor ofte og åpenlyst det skjer igjen, og hvordan det blir fremstilt som normalt eller hett i markedsføringen.

4. Hvorfor snakker alle om dette nå?
På grunn av en rekke høyprofilerte filmer og TV-serier som har store aldersforskjeller og som blir tungt promotert. Kontrasten mellom romansen på skjermen og den virkelige kritikken av maktubalanser har utløst debatt.

5. Er dette et problem?
Mange mener det kan være det. Kritikere hevder det normaliserer forhold der den eldre partneren har mer penger, makt og livserfaring, noe som kan skape en usunn maktbalanse. Andre sier det bare er fiksjon og ikke en stor sak.

**Spørsmål på avansert nivå**

6. Hva er forskjellen mellom denne trenden og den klassiske mai-desember-romansen?
Den klassiske mai-desember-romansen ble vanligvis fremstilt som en skandale eller en advarende fortelling. Den nye trenden romantiserer ofte aldersforskjellen, og presenterer den eldre mannen som en «sølvrev» og den yngre kvinnen som moden for sin alder, uten å anerkjenne de potensielle fallgruvene.

7. Er det noen fordeler i den virkelige verden med at disse store aldersforskjellene vises i media?
Noen forsvarere sier at det kan normalisere konsensuelle, lykkelige forhold mellom mennesker i ulike aldre. Kritikere påpeker imidlertid