Hvis du er på et offentlig sted og skal spille Adélas video for «Sex on the Beat», bør du kanskje skru ned lyden først. Videoen åpner med at den 21 år gamle slovakiske popstjernen – med håret farget pastellrosa og øyenbrynene bleket – later som hun simulerer en orgasme foran et alter for popmusikk på soverommet sitt. (Skrevet ut med rosa tape: «Sex = pop.») Deretter slår hun på en YouTube-masterclass ledet av en Christina Aguilera-imitator, som synger: «Utnytt seksualiteten din og bli popkonge på åtte uker!» før Adéla kaster seg ut i en oppsiktsvekkende danserutine, koreografert av Doechii-samarbeidspartneren Robbie Blue. Rutinen inkluderer noe av det groveste aerobics du noensinne har sett, delvis utført på toppen av en mann kledd som en kontoransatt med øyelapp. Under alt dette ligger imidlertid Adélas ironiske, lekne humor: en metakommentar til «sex sells»-idéen som har drevet popstjernedømmet i flere tiår. Videoen tar dette konseptet og presser det til sitt mest dristige – og til slutt subversive – ytterpunkt. Du kan ikke la være å smile.

«Jeg mener, jeg er en morsom person,» sier Adéla over Zoom fra hjemmet sitt i Los Angeles, med en flau latter. «Humor er måten jeg håndterer vanskelige ting på. Det hjelper deg gjennom. Det hjelper meg med å ikke bli for nedfor over tunge ting. Jeg er østeuropeisk og litt av en kjerring.» Hun brister i en hjertelig latter. «Det er vibben min.»

Denne opprørske ånden går igjen i Adélas debut-EP, The Provocateur, som ble utgitt i dag. Omslaget viser sangeren opplyst av et kraftig blitz i en betongunderpass, der hun drær opp lærjakken for å urinere – en frekk hyllest til Sophy Ricketts kultserie fra 90-tallet, Women Pissing. Mens «Sex on the Beat» tilbyr en vittig vri på den dobbeltkantede sverdet ved å være en ung kvinne i rampelyset, viser andre spor hennes rekkevidde som låtskriver, og sporer hennes kreative selvoppdagelse på nesten mytisk vis. Der er de tordnende, Nine Inch Nails-aktige elektriske gitarene på «Death by Devotion», samprodusert av 100 gecs' Dylan Brady og den stigende hitmakeren Zhone, med en lekende absurd tekst som oppfordrer lytteren til å «work the horse, no ketamine». Eller den uforbeholdne popen på EP-ens avslutning, «Finally Apologizing», som har et Gwen Stefani-aktig lekeplass-kor – «You get what you want from me!» – over summende elektroclash-synther.

Det er et dristig utsagn som signaliserer ankomsten til en fullt utviklet popstjerne – og det er enda mer imponerende når du får vite at Adéla bare startet sin solokarriere for mindre enn ett år siden. «Noen ganger må du markedsføre musikk du har sittet på en stund, men den endelige miksen av den siste låten var ferdig for to uker siden, så den er virkelig fersk,» sier hun muntert. «Jeg gleder meg til å dele den og se hvordan alle reagerer.»

Du kan være sikker på at folk vil ha meninger. Hvis Adéla ser eller høres kjent ut, er det fordi solokarrieren hennes ikke er hennes første forsøk på berømmelse. I 2022 flyttet hun fra hjembyen Bratislava til Los Angeles for å delta i et strengt treningsprogram for en sjanse til å bli en del av den globale K-pop-gruppen Katseye, en prosess dokumentert i to Netflix-serier. Den første, Dream Academy, var en konkurranse der fansen stemte, og Adéla ble slått ut i første runde. Den andre, Pop Star Academy, som ble utgitt senere, fulgte deltakerne på deres flere år lange reise. I det programmet skilte Adéla seg raskt ut som en av de sterkeste konkurrentene, fikk regelmessig høye skryt og toppet dommernes rangeringer, samtidig som hun også fungerte som en morsfigur (til tross for at hun selv var tenåring) for de yngre jentene. Programmet fikk raskt en dedikert fanbase. Takket være hennes kraftige talent og selvtillit, ble Adéla en av de mest omtalte deltakerne, og overgikk til og med noen finalister.

Når jeg spør om EP-ens tittel, sier hun: «For meg betyr det å være en provokatør bare å si sannheten. Mye av tiden vil folk egentlig ikke høre den. Selv som barn i Slovakia hadde jeg alltid et annet synspunkt, og jeg var veldig vocal om det. I programmet ble jeg fremstilt som superdirekte og konfronterende, og reaksjonene på meg var fullstendig polarisert – folk enten elsket meg eller hatet meg. Nå har jeg begynt å like det. Jeg vil heller være det enn å være nøytral og ufarlig. Hvis du ikke liker det jeg gjør, flott – jeg lurer på hvorfor. Og hvis du gjør det, igjen, hvorfor? Jeg tror det er det jeg verdsetter hos artister: at de er tro mot seg selv.»

Foto: Jason Renaud

Når jeg ser tilbake, er det tydelig at Adéla alltid var ment til å være soloartist – noe mange dommere påpekte da de strevde med å gi slipp på en av konkurransens lyseste stjerner. «Egentlig følte jeg det slik selv på den tiden,» sier Adéla etter en pause. «Jeg måtte akseptere det selv før jeg forlot programmet. Jeg følte det i meg selv først. Jeg snakket med lærere og familien min og så hvordan prosjektet utviklet seg, og jeg innså: 'Å, jeg er virkelig ikke ment for dette.' Det var en disconnect.»

Dagen etter innspillingen var ferdig, ringte hun foreldrene sine, som spurte hva planene hennes var – ville hun returnere til Slovakia? Absolutt ikke. «Foreldrene mine sa: 'Det er greit, du kan begynne på college!' Og jeg bare: 'Tuller du? Begynne på college?'» Hun ler. «Jeg sa: 'Jente, jeg har nettopp slavet i to år. Hva mener du, begynne på college?'»

I stedet for å ta seg tid til å komme seg, grep Adéla hver eneste mulighet. Siden hun visste at programmet ville bli sendt omtrent et år senere, kastet hun seg inn i låtskriving og skiftet uventet til indie rock. «Jeg dro hjem i to måneder i april i fjor og så på barndomssoveromsveggen min dekket av plakater av Lady Gaga, Ariana Grande, Beyoncé, Rihanna, Madonna og Britney. Jeg tenkte: 'Hvorfor i all verden lager jeg rockemusikk?' Jeg er så stor popfan. Så jeg skrev et manifest – et Google-dokument som listet opp hva jeg likte og hvorfor det appellerte til meg – og gikk videre derfra.» (Hun hadde også noen Pinterest-tavler, som hun nylig så gjennom igjen. Uttrykksløst sier hun: «Jeg bare: 'Det er ekkelt.'»)

Tilbake i L.A. skrev Adéla sin første singel, «Homewrecked» – en pulserende Euro-pop-banger som minner om tidlig Lady Gaga. Siden Pop Star Academy snart skulle ha premiere, bestemte hun seg for å ride på bølgen av offentlig interesse og gi den ut uavhengig. Men det var hennes andre selvutgitte singel, «Superscar», som markerte ankomsten hennes som en spirende popauteur. Det er en rask, furiøs hymne om hvordan musikkbransjen presser unge utøvere til sine grenser – «Shut my lips to speak, stick to your strategy,» synger hun på broen. «I know you like ’em weak, sold you a piece of me» – akkompagnert av en video som viser hennes imponerende danseevner.

Det er ganske forbløffende at hun gjorde alt dette helt på egen hånd. «Det var vanskelig,» sier hun. «Jeg gikk også på college på heltid på det tidspunktet, og jeg gjorde… Jeg gjorde alt. Natta før innspillingen satt venninnen min Emily og jeg opp til klokka 3 om natten og limte strass på hansker. Jeg produserte og skrev også musikken, la den ut på strømmeplattformer og TikTok, og jeg hadde collegeoppgaver innen neste dag. Samtidig farget jeg desperat håret mitt rosa. Men jeg tror det lærte meg mye om meg selv og visjonen min, og ærlig talt, det gjorde det enklere å overgang til å jobbe med et plateselskap senere.»

I mai i år signerte jeg med Capitol Records, noe som gjør denne EP-en til min første utgivelse på et stort plateselskap. Jeg visste at visjonen min ikke kunne bli påvirket av folk på plateselskapet fordi jeg hadde jobbet så hardt med den og den var så tydelig. Jeg hadde gjort alt på egen hånd opp til det punktet, og jeg tror det gjorde det enklere for folk å respektere meg.

En tidlig fan – og nå en nær samarbeidspartner – er stylisten Chris Horan, som er kjent for å ha hjulpet til med å bygge Charli XCX Brat-osphere og har jobbet med en rekke unike It-jenter som Hari Nef og Barbie Ferreira. «Jeg så Netflix-serien og tenkte umiddelbart: 'Denne jenta er sååå en stjerne,'» husker Horan. «Jeg fulgte henne på Instagram, hun fulgte meg tilbake noen dager senere og sendte meg en melding. Vi bare erklærte vår kjærlighet for hverandre.» Horan var spesielt ivrig etter å fremheve referanser til mine røtter, med masse østeuropeiske filmer og bilder av de berømte «Slavic Doll»-modellene fra 2000-tallet på moodboardet. Likevel, som han legger til: «Hun er så tydelig i sin visjon om hva hun skaper. Det handler virkelig om å møte henne der hun allerede er med musikken.»

«Tingen jeg virkelig setter pris på med Chris er at han holder historien i forgrunnen – det handler ikke om å gjøre noe fordi det er kult, men fordi det har betydning og støtter det vi prøver å si,» sier jeg om de kulturelle referansene jeg følte meg mer selvsikker på å veve inn i mine visuelle uttrykk takket være ham. «Jeg satte virkelig pris på det fordi, åpenbart, jeg er en immigrant i Amerika, og jeg følte alltid at min slovakiske bakgrunn gjorde meg mindreverdig som barn. Det er derfor jeg jobbet så hardt for å lære meg perfekt engelsk og ha en amerikansk aksent. Å ha noen jeg stoler så mye på, hvis mening jeg verdsetter, si: 'Nei, jeg synes virkelig vi bør hedre dette,' føltes veldig vakkert.»

Jeg er også rask med å påpeke at, selv om jeg kommer fra et land som tilbrakte tiår bak jernteppet og fortsatt er bedre kjent for sine slott og folkekunst enn popstjerner, har jeg aldri latt det begrense ambisjonene mine. «Jeg kommer fra et lite land, og Slovakia har aldri hatt en global utøver eller superstjerne, så da jeg fortalte familien min at jeg ville være popsanger, spurte de: 'Skal du gjøre det på en mindre skala?' Men det ville jeg aldri. Det var bare veldig vanskelig for dem å i det hele tatt forestille seg hvordan det ville være mulig. Men hei,» sier jeg med et smil, «vi gjør det.»

Å «gjøre det» føles som en underdrivelse. I ukene før utgivelsen har jeg vært travelt opptatt med å sette de siste finish touch på EP-en og justere «Sex on the Beat»-videoen – selv om jeg tok en velfortjent helg fri for å delta på Lollapalooza i Chicago, hengte med vennen min, musikeren og rapperen 2hollis, og støttet Katseye under deres fantastiske hovedsceneopptreden. (Jeg er fortsatt nære venner med alle Katseye-jentene: «Jeg visste det var et stort øyeblikk for dem, og jeg ville være der for det.»)

Så når blir det min tur til å ta scenen? «Jeg vil gjøre liveopptredener, jeg bryr meg ikke om størrelsen,» sier jeg. «Jeg vet ikke hvordan EP-en vil gjøre det, men jeg bryr meg ikke. Jeg vil bare være i klubbene og opptre. Jeg vil være som Gaga i 2006, som opptrådte på en Ikea-parkeringsplass. Det er vibben min. Og hvis jeg en dag får gjøre det på en stor scene, vil det også være fantastisk.» "På en skala fra en til ti... det er awesome."

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om Adélas popstjernedestinasjon skrevet i en naturlig og hjelpsom tone.



Generelle begynner spørsmål



1 Hvem er Adéla?

Adéla er en sanger som tilsynelatende ble født med talentet og karismaen til å bli en stor popmusikkartist.



2 Hva betyr det å være bestemt til å være en popstjerne?

Det betyr at hun fra en veldig ung alder viste eksepsjonell naturlig talent, scenetilstedeværelse og en drivkraft for musikk som fikk det til å virke som om hun alltid var ment for berømmelse.



3 Hva slags musikk lager hun?

Hun lager popmusikk, som ofte inneholder fengende melodier, relaterbare tekster om kjærlighet og livet, og moderne produksjon.



4 Har hun utgitt noen sanger eller album?

Dette ville avhenge av den virkelige artisten. Uttrykket antyder at hun har musikk tilgjengelig. Du bør sjekke musikkplattformer som Spotify, Apple Music eller YouTube for hennes offisielle utgivelser.



5 Hvor er hun fra?

Du må sjekke den offisielle biografien hennes for hennes spesifikke opprinnelse, men narrativet om å være bestemt for stjernestatus er en universell historie i musikkbransjen.



Avanserte / detaljerte spørsmål



6 Hva skiller henne fra andre nye popartister?

Ideen om destinasjon antyder en kombinasjon av rå, uomtvistelig vokalt talent, et unikt image eller stil, og en kraftig arbeidsetikk som får henne til å skille seg ut.



7 Hvem er hennes musikalske påvirkninger?

Dette er spesifikt for artisten. Hun ble sannsynligvis inspirert av ikoniske popstjerner fra tidligere generasjoner, noe som kan høres i låtskrivingen eller vokalstilen hennes.



8 Hvordan har reisen hennes til stjernestatus vært?

Veien er sjelden lett. Den involverte sannsynligvis år med