Er det virkelig nødvendig å gå 10 000 skritt om dagen for å være sunn?

Enten det er sosiale medier eller treningsmerker som promoterer det, mange av oss har kommet til å tro at å nå 10 000 skritt daglig er et vitenskapelig bevist helsekrav. Personlig har jeg fulgt denne "regelen" i månedsvis for å få mer bevegelse i min hovedsakelig stillesittende hverdag – noe mange kontorarbeidere kan kjenne seg igjen i. Og det har hjulpet. Å gå har blitt en liten selvomsorgsaktivitet, en måte å motvirke timer brukt på å sitte.

Men er 10 000 skritt virkelig det magiske tallet? For å forstå fordelene – og mulige ulemper – snakket jeg med helseeksperter.

### Trenger du virkelig 10 000 skritt om dagen?
"Det er ingen vitenskapelig grunnlag for det," sier Jesús Serrano, en fysioterapeut ved Improve Clinic i Madrid. Ideen kommer faktisk fra et japansk skritteller fra 1965 kalt Manpo-kei (som betyr "10 000-skritt-meter"). Dens markedsføring oppfordret folk til å holde seg aktive ved å gå minst så mye daglig.

Budskapet satt tydeligvis – men er det riktig? Tilsynelatende ikke. "Det er langt under det vi burde bevege oss," forklarer Serrano. "Å gå 10 000 skritt burde være minimumsgrensen. Vi anbefaler å nå det og legge til en treningsøkt i tillegg."

### Verdien av å gå – uten å bli besatt av det
Selv om 10 000-skritt-regelen ikke er vitenskapelig begrunnet, fungerer den fortsatt som et nyttig mål for folk som ønsker å bevege seg mer. "Mennesker er bygget for bevegelse," sier Serrano. "Moderne liv gjør alt praktisk, men våre stillesittende vaner gjør oss stive og får oss til å eldes raskere."

Etter å ha sittet i åtte timer, er det ingen overraskelse at kroppen vår lengter etter aktivitet. "Målet på 10 000 skritt oppmuntrer til et grunnleggende bevegelsesnivå," bemerker Serrano. "Men alle er forskjellige – det som betyr noe er å finne en bærekraftig, sunn rutine."

Problemet oppstår når skrittelling blir en besettelse. "Det kan slå tilbake hvis det blir stress i stedet for avslapping," sier psykolog Patricia de la Fuente, som spesialiserer seg på kropp-sinn-forbindelsen. Konstant å sjekke skrittellere er ikke alltid bra for mental helse.

Serrano deler sin egen erfaring: "Jeg ble en gang så opptatt av å nå et skrittmål at jeg mistet søvn av å bekymre meg for det. Så sluttet jeg å bruke smartklokken min en stund og innså at jeg kunne nyte å gå uten å telle."

### Å lytte til kroppen fremfor teknologi
Apper og wearables kan koble oss fra våre naturlige instinkter. "De får oss til å følge en skjerm i stedet for å tune inn i kroppens behov," forklarer Fuente. "Vi jager tall tankeløst, noe som kan være frustrerende hvis vi ikke når dem."

Nøkkelen er å behandle teknologi som et verktøy, ikke en dikator. "Disse enhetene kan hjelpe til med å spore fremgang og sette mål," sier Serrano, "men det er godt å ta pauser fra dem av og til."

### Kvalitet over kvantitet
Det handler ikke bare om antall skritt – det er hvordan du går. Å bevege seg bevisst, nyte prosessen og holde seg aktiv på måter som føles bra, betyr mer enn å nå et vilkårlig mål. Tross alt bør velvære handle om balanse, ikke besettelse.

Din gåmentalitet

Intensjonen bak turen din betyr noe. Hvis målet ditt er selvomsorg og å forbedre livskvaliteten, balanser motivasjon med å unngå prokrastinering – skritteller er bare en del av ligningen, sier Fuente.

Å gå øker den daglige fysiske aktiviteten, forbedrer hjertehelsen og hjelper med å håndtere angst og stress. Men det er en forskjell mellom å bevege seg på autopilot og å gå bevisst. Fokuser på selve handlingen, og gjør den gunstig for både kropp og sinn. Å planlegge turer sikrer ikke bare riktig påkledning, men hjelper deg også å velge naturlige omgivelser som tilbyr mer enn bare trening. "Bevisst gange holder oss til stede," forklarer Fuente.

Hva er bevisst gange?

Det betyr ganske enkelt å gå mens du legger merke til omgivelsene, skrittene og pusten, sier Fuente.

"Å finne et hyggelig sted å gå er nøkkelen," er enig Serrano, og foreslår parker, stier eller maleriske nabolag. "Områder med sollys, natur, frisk luft eller vakre utsikter senker kortisolnivået, gir mental klarhet og bedre håndtering av livets overraskelser."

Å gjøre gange til en vane

Behandle gange som enhver annen essensiell helsepraksis – likner på å pusse tennene, sove eller spise. "Det er en form for selvomsorg, men vi strever ofte med å få det til å passe inn," sier Fuente.

Benytt små muligheter: bruk trapper i stedet for heiser, eller gå i stedet for å kjøre korte avstander. "Nøkkelen er å danne og beholde vanen," bemerker Serrano.

Tips for suksess

- Gå for gledens skyld, ikke bare for å nå et mål. Skrittellere er ikke alt.
- Start i det små. Hvis du er sliten en dag, lytt til kroppen, sier Fuente.
- Velg fredelige steder som du liker.
- Gå på samme tid hver dag – å skape en ritual hjelper med konsistens.
- Legg merke til din indre dialog. Hvis den er kritisk, ta en pause og pust.
- Fokuser på selvomsorg. Bevisst gange kan endre hvordan du ser verden mens det forbedrer helsen, legger Fuente til.

Å bygge vaner tar tid. "Å forlate komfortsonen er vanskelig først, men når vanen er etablert, vil kroppen din lengte etter det," forsikrer Serrano.