Du har sikkert hørt at kefir er godt for tarmhelsen. Denne gjærede drikken, som ligner på yoghurt, hjelper til med å øke mangfoldet av tarmbakterier, noe som er knyttet til bedre fordøyelse. Forskning fra Stanford viser at et mangfoldig tarmmikrobiom hjelper til med å beskytte mot skadelige bakterier. Det kan til og med redusere betennelse i kroppen.

For å virkelig dra nytte av kefir, anbefaler eksperter å drikke det daglig. Nysgjerrig på om jeg ville merke noen endringer, bestemte jeg meg for å prøve det selv. Her er hva jeg lærte.

Hvorfor kefir er bra for deg
Kefir er full av næringsstoffer. Laget av melk og kefirkorn (en blanding av bakterier og gjær), er den full av probiotika, B-vitaminer, vitamin C og kalsium – alt sammen bra for tarmhelse og immunitet. Den inneholder også antioksidanter og kan hjelpe kroppen din med å absorbere næringsstoffer bedre.

Selv om den ligner på yoghurt, har kefir et bredere spekter av bakterier og gjær. I motsetning til andre meieriprodukter, bruker kefirs gjæringsprosess begge deler, noe som skaper en probiotikarik drikk med små mengder melkesyre, alkohol og karbondioksid.

Hvordan lage kefir hjemme
Det er enklere enn du kanskje tror. Du kan kjøpe kefir i butikken (noe jeg gjorde først), men å lage den selv er enkelt: bare bestill kefirkorn på nettet og tilsett dem i melk. Den aktive tilberedningen tar minutter, og gjæringen tar 24-48 timer.

Her er metoden min:
- Bland 30 gram kefirkorn per liter 2% melk i en glasskrukke.
- Lukk den godt og la den stå ved romtemperatur, borte fra lys og varme, i omtrent 24 timer.
- Jo lenger den gjæres, desto tykkere og syrligere blir den – jeg foretrekker 24 timer.

Etter gjæringen, sil kefiren gjennom et plastsil (metall kan reagere med syrene) over i en flaske og sett den i kjøleskapet. De gjenværende kornene kan gjenbrukes eller spises – de er fulle av bakterier, gjær og fiber.

Hva ekspertene sier
Hjemmelaget kefir har vanligvis et mer mangfoldig mikrobiota enn butikkkjøpt kefir, som ofte er pasteurisert eller inneholder færre stammer, sier Dr. Emily Leeming, en mikrobiomforsker og forfatter av Genius Gut. Hvis du kjøper ferdiglaget kefir, anbefaler hun å velge alternativer med levende kulturer og uten tilsatt sukker.

Kefir finnes også i melkefrie versjoner som kokos- eller vannkefir, som er flott for veganere eller de med laktoseintoleranse – selv om mange med laktoseintoleranse tåler vanlig kefir fordi den inneholder laktase, enzymet som bryter ned laktose.

Kefir og hjernehelse
Ifølge Leeming handler ikke kefirs popularitet bare om tarmhelse – den kan også være bra for hjernen. Tarm-hjerne-forbindelsen betyr at et sunt mikrobiom kan støtte mental velvære, noe som gjør kefir til et smart tilskudd til kosten din. "Kefir er den mest studerte gjærede maten, noe som gjør den til et flott valg for nybegynnere," sier hun. Hun nevner også at nyere forskning tyder på at kefir kan støtte hjernefunksjon, spesielt relasjonsminne – den typen minne som hjelper deg med å huske hvor du la nøklene dine eller gjenkjenne folks ansikter, som Leeming forklarer.

Når er det beste tidspunktet å drikke kefir?
Noen synes det er lettere å fordøye når de tar det om morgenen på tom mage. Personelig liker jeg ikke en kald melkedrikk første ting om morgenen, så jeg foretrekker å ha kefir etter måltidene som en forfriskende dessert. Jeg har lagt merke til at det hjelper med fordøyelsen, spesielt etter tunge måltider, og overraskende nok lindrer den deres overmett følelse – til tross for at den er meieribasert. Det føles som et løft for tarmen min.

Jeg drikker nå omtrent 8-10 unser kefir daglig. Hvis du er ny til det, bør du starte med halvparten av den mengden for å la kroppen tilpasse seg.

Hva jeg har lagt merke til etter å ha drukket kefir daglig
Regelmessig inntak av kefir har definitivt forbedret fordøyelsen min og redusert oppblåsthet. Jeg føler at kroppen min absorberer mat bedre, og jeg får ikke lenger mageverk, selv etter å ha spist for mye eller nært meg av rike måltider. Dette har gjort en stor forskjell i hvordan jeg føler meg generelt. Bortsett fra fordøyelsen har jeg ikke lagt merke til andre store endringer, men jeg elsker smaken og prosessen med å lage den – nok til å fortsette.

Det sagt, jeg stoler ikke utelukkende på kefir for tarmhelse. Som Leeming påpeker, inneholder andre gjærede matvarer – som yoghurt, kimchi, surkål og kombucha – også levende mikrober, selv om deres bakterieprofiler varierer. For de beste resultatene er variasjon nøkkelen: "Hvis du vil forbedre tarmhelsen, er det ideelt å spise et utvalg av gjærede matvarer, da hver gir en litt annen blanding av mikrober til tarmmikrobiomet ditt," råder Leeming.