Spør en hvilken som helst ekspert på bærekraftig mote hvordan man kan fikse industrien, og de vil sannsynligvis si at løsningene allerede finnes – det handler bare om å skalere dem. Det er kjernideen bak den årlige Trailblazer-prisen, et samarbeid mellom den ideelle organisasjonen Global Fashion Agenda (GFA), produksjonsgruppen PDS og deres investeringsarm PDS Ventures. Prisen anerkjenner tidligfaseselskaper som jobber med natur, lukkede kretsløpssystemer og teknologidrevet transformasjon.

GFA kunngjorde årets finalister i dag, på første dag av deres årlige Global Fashion Summit i København. Utvalget inkluderer Synflux, som takler avfall i mønsterskjæring; MacroCycle, som resirkulerer polyestertunge tekstiler; og Fibe, som skaper naturlige fibre fra landbruksavfall. Utvalgt av en jury bestående av representanter fra Kering, Ralph Lauren, Zalando, MIT, Fashion for Good, Pepper-i2 og PDS, gir finalistlisten et innblikk i hva industriledere verdsetter i dag og hvor bærekraften er på vei.

Les mer: Refiberd vinner Global Fashion Agenda og PDS Trailblazer-prisen

Nå i sitt andre år fremhever prisen nye løsninger innen bærekraftig mote, med det ultimate – og ofte unnvikende – målet om å oppnå endring i stor skala.

Av Bella Webb

Finalistene er «bevis på at løsningene allerede finnes,» sier GFAs administrerende direktør Federica Marchionni. «Det er mange løsninger, men vi trenger mer forpliktelse og investering for å skalere dem. Adopsjon er virkelig avgjørende.» Sammen med en investeringspakke verdt opptil 200 000 dollar, vil vinneren få tilgang til rådgivende, kommersiell og operasjonell støtte fra PDS og deres datterselskaper.

«Verden går gjennom så mye uro, og dessverre har bærekraft blitt nedprioritert,» sier PDS-medgründer og styreleder Pallak Seth. «Men det er fortsatt et stort behov for at verden beveger seg mot et mer bærekraftig rom og holder den innovasjonspipelinen i live. Vi må vurdere innovasjoner basert på hva som er praktisk mulig. Så mange krever mye kapitalinvestering og infrastruktur for å skalere, selv om de ser bra ut på papiret. Med årets pris fokuserer vi mer på løsninger som bruker eksisterende infrastruktur, forbedrer produktivitet og effektivitet uten å koste for mye, fordi de har større sjanse for å lykkes.»

Vinneren vil bli kunngjort på torsdag under Global Fashion Summit. I mellomtiden satte Vogue Business seg ned med de tre finalistene.

Synflux

Moteindustrien kaster bort en enorm mengde stoff hvert år, men den japanske oppstarten Synflux har som mål å endre det. Med fokus på skjæreprosessen bruker Synflux AI-drevne algoritmer for å finne den mest effektive utformingen av mønsterbiter. «På bare 10 minutter kan systemet vårt teste over 100 designvarianter, redusere tekstilavfall med opptil 66 % og stofforbruk med opptil 15 %, uten endringer i designet og uten innvirkning på kvaliteten,» sier administrerende direktør Kazuya Kawasaki.

Synflux administrerende direktør Kazuya Kawasaki. Foto: Synflux

Bruker AI-drevne algoritmer for å kutte avfall i mønsterskjæringsprosessen. Foto: Synflux

Så langt har Synflux optimalisert over 80 produkter på tvers av 15 lokale merker, inkludert The North Face og Issey Miyake. Nå sikter de seg inn på Europa. Kawasaki, som tidligere rådet den japanske regjeringen om bærekraftig motepolitikk, håper at den truende trusselen om reguleringer vil overbevise merker og leverandører om å bli med. Avfallsreduksjon er spesielt relevant for utvidet produsentansvar (EPR) og økodesign (ESPR), sier han.

«Teknologien vår gir størst effekt når den utvikles i tett samarbeid med fabrikker og leverandører. Trailblazers-programmet har vært en flott mulighet til å koble seg på disse interessentene og har åpnet dører som ellers ville tatt oss år å nå.»

MacroCycle

MIT-avleggeren MacroCycle fokuserer på polyesterrike materialer, trekker ut polyesteren fra blandede plagg og gjør det om til jomfruelig grått råmateriale som kan brukes igjen.

«Tenk deg at polyesteren er salt, og alle de andre blandingene og forurensningene er steiner. Hvis du legger salt og steiner i vann, løser saltet seg opp. Da kan du øse ut steinene, koke vannet og få rent salt. Det er i grunnen slik teknologien vår fungerer,» forklarer medgründer og administrerende direktør Stwart Peña Feliz.

MacroCycle-medgründerne Dr. Jan-Georg Rosenboom (venstre) og Stwart Peña Feliz (høyre).
Foto: MacroCycle

Det som gjør MacroCycle annerledes, er at de ikke trenger å bryte ned materialene til deres grunnleggende komponenter for å resirkulere dem. Dette betyr at prosessen bruker mye mindre energi og kan matche prisen på ny polyester i en mye mindre skala enn konkurrentene. «Vi ønsker ikke å være avhengige av subsidier eller påslag,» sier han.

MacroCycle jobber nå med sitt første kommersielle anlegg, som skal produsere 5000 tonn resirkulert polyester hvert år. Deres andre anlegg, planlagt for senere, vil øke produksjonen ti ganger. I mellomtiden ser de etter merkevarepartnere for å teste en liten kolleksjon, men å balansere hva merkevarer og investorer trenger har vært tøft. «Det er et stort gap, som mange materialinnovatorer står overfor,» sier Peña Feliz. «Investorer vil se avtakeravtaler – der merkevarer forplikter seg til å kjøpe en viss mengde av materialet på forhånd for å redusere risiko – men disse avtalene kommer sent i prosessen og er ganske sjeldne. Vi tror prissamsvar vil hjelpe oss å komme over denne mangelen på forpliktelse fra merkevarer.»

Fibe
London-baserte Fibe omdanner landbruksavfall til garn som medgründer og administrerende direktør Idan Gal-Shohet mener kan konkurrere med mer etablerte naturlige fibre som bomull og hamp. På den ene siden sliter landbruksindustrien med «ressursfeilallokering», eller avfall, og på den andre siden står mote overfor økende forsyningskjederisiko, som mangel på naturlige fibre. Teamet startet med potetstilker, men deres endelige mål er å lage garn fra lokalt landbruksavfall over hele verden, som oljefrøavlinger i Europa eller bananavfall i Sør-Amerika.

«Vi hører ofte at naturlige fibre er en av de beste måtene å gjøre mote mer bærekraftig på, men de blir vanskeligere å stole på på grunn av klimaendringer, og vanskeligere å skalere enn polyester,» forklarer Gal-Shohet. «Vi ser dette som en måte å gjøre naturlige fibre mindre risikable ved å tilby alternativer til bomull.»

Fibe-medgründer og administrerende direktør Idan Gal-Shohet.
Foto: Fibe

Fibe bruker landbruksavfall for å lage nye naturlige fibre.
Foto: Fibe

I dag kan Fibe produsere flere kilo fiber hver uke, noe som er nok til å lage garn og teste materialet med industrielle partnere. Men de planlegger en rask ekspansjon. Oppstarten mottok 3 millioner pund i investering fra Royal Academy of Engineering i år for å bygge sitt første pilotanlegg, forventet ferdig innen tidlig 2027, og håper å ha et fullskala kommersielt anlegg i løpet av de neste årene. I stedet for å lage ett garn som fungerer som bomull i alle situasjoner, har Fibe bygget en teknologiplattform for å justere formelen for forskjellige bruksområder, med start på enklere seire som tykke garn til gensere og strikkeplagg, og jobbe seg opp til fine garn for vevde varer.

«Fordi bomull er så allsidig, trenger du ikke å matche det nøyaktig i hvert garn,» sier Gal-Shohet. «Du trenger bare sammenlignbar ytelse i spesifikke produkter.»