Jeg besøkte Guggenheim for "Contours of a World", den nye utstillingen viet den avdøde tyske kunstneren Gabriele Münter, i troen på at jeg hadde en dyp forståelse og solid kunnskap om hennes arbeid. Jeg ble raskt motbevist.

Den første galleriet jeg gikk inn i var fylt med svarthvittfotografier; inntil da hadde jeg bare kjent Münter som maler. «Hun plukket opp et kamera før hun i det hele tatt plukket opp en pensel», forklarte Guggenheim-kurator Megan Fontanella. Denne oversikten markerer første gang hennes fotografier er vist i USA.

"Contours of a World" fremhever også et annet oversett aspekt ved Münters karriere. Selv om hun er nært knyttet til tysk ekspresjonisme – selv om hennes arbeid lenge ble overskygget av hennes forhold til Wassily Kandinsky – tilbrakte hun betydelig tid i Amerika i tidlig voksen alder. Mellom 1898 og 1900 reiste hun med søsteren gjennom Arkansas, Missouri og Texas, og brukte bursdagspenger til å kjøpe et No. 2 Bulls-Eye Kodak-kamera for å dokumentere det hennes 23-årige øyne så.

Fra starten av var Münter en skarp og nysgjerrig observatør som forsto hvordan hun kunne leke med komposisjon. Ett fotografi viser en ung jente i en stiv forkles, med krøller i håret og hodet vekk fra solen. (En av de lange skyggene rundt henne tilhører tydeligvis Münter, som på en finurlig måte plasserer kunstneren i bildet, minner om Vivian Maier.) I et annet kalt "Three Women" fanger Münter tre elegant kledde svarte kvinner omgitt av hvite barn som stirrer mens de går gjennom Marshall, Texas, under Emancipation Day Festival 19. juni 1900 – en dag som nå er kjent som Juneteenth. Münter skrev til broren sin i Tyskland at hun «tok bilder som om hennes kropp og sjel avhang av det», tydeligvis klar over at hun var vitne til noe dypt viktig.

Fontanella ser Münters tidlige eksperimenter med fotografi som en forløper til hennes senere malerier etter å ha returnert til Europa. Hennes utforskning av innramming, persepsjon, dybdeskarphet og samspillet mellom lys og skygge i bildene hennes skulle senere komme til live på lerretet hennes. Dette er tydelig i verk som Breakfast of the Birds (1934), som er uvanlig for å avbilde sitt motiv vendt bort fra tilskueren. «Münter tenker gjennom lagdeling av hva som er en næroppfattning, hva som er en fjernoppfattning, og hva som er i mellomgrunnen, og hvordan det påvirker romlige forhold og perspektiv», bemerker Fontanella, «alt knyttet til hennes blikk gjennom linsen.»

Gjennom hele sitt arbeid observerer Münter livets øyeblikk intenst og, som utstillingens tittel antyder, avslører visse aspekter og konturer, enten hennes motiv var en venn som maleren Gertrude Holz, en tilfeldig stue i Murnau eller stillas på en gate i Paris. «Jeg trekker ut de mest uttrykksfulle aspektene av virkeligheten og skildrer dem enkelt, presist, uten noe tull... formene samler seg i omriss, fargene blir flater, og konturer – bilder – av verden oppstår», sa Münter en gang, ord som fungerer som en slags epigraf for utstillingen.

Hennes engasjement for å skildre livet er det som gjorde henne radikal i sin tid, da mange kunstnere utforsket brutt bildeplan og abstraksjon. Fontanella påpeker at Münter beveget seg bort fra realistiske skildringer av landskap og plan og mot et mer abstrakt språk, som hun så på som synonymt med modernitet. «Hun var virkelig banebrytende i måten hun observerte verden rundt seg på», legger hun til.

Gabriele Münters oljemaleri fra 1917, **Portrett av Anna Roslund**, måler 37 3/16 x 26 15/16 tommer (94,5 x 68,5 cm) og er en del av Leicester Museums and Galleries samling, med rettigheter administrert av Artists Rights Society i New York og VG Bild-Kunst i Bonn.

Hvorfor har det tatt så lang tid for kunstverdenen å anerkjenne Münter? Guggenheims nåværende utstilling tar sikte på å fylle dette tomrommet. Deres permanente samling inkluderer bare ett av hennes verk fra 1930-årene, mens den inneholder mange av hennes mannlige samtidige som Kandinsky og Franz Marc. Fontanella forklarer: «Denne utstillingen er vår måte å erkjenne at vi ønsker at kunsten hennes hadde en sterkere tilstedeværelse i vår samling.»

Et annet verk, **Stilleben på trikken (etter shopping)**, laget rundt 1909–12, er et maleri på papp som måler 19 3/4 x 13 1/2 tommer (50,2 x 34,3 cm), også under samme opphavsrett.

Fontanella håper at utstillinger som denne, som viser mangfoldet innen modernismen, vil bane vei for at andre oversette kunstnere blir anerkjent. For Münter har øyeblikket imidlertid kommet. I en tid med raskt akselererende informasjon og bilder oppfordrer kunsten hennes til langsom, ettertenksom observasjon og tilbyr en forfriskende kontrast. Som Fontanella sier: «Münter belønner alltid de som tar seg tid til å engasjere seg med maleriene hennes.»

'Gabriele Münter: Contours of a World' er utstilt på Solomon R. Guggenheim Museum i New York til 26. april 2026.

**Vanlige spørsmål**

Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om Guggenheim-utstillingen for Gabriele Münter, designet for å være hjelpsom for besøkende med ulik kjennskap til henne.

**Generelle / begynnerspørsmål**

**Q: Hvem er Gabriele Münter?**
A: Hun var en banebrytende tysk kunstner, mest kjent for sin nøkkelrolle i ekspresjonistgruppen Der Blaue Reiter og for sine dristige, fargerike malerier.

**Q: Hva er hovedfokuset til denne Guggenheim-utstillingen?**
A: Utstillingen tar sikte på å gi Münter den etterlengtede anerkjennelsen som en stor modernistisk kunstner, og viser hele spennet og styrken i arbeidet hennes utover bare hennes tilknytning til Wassily Kandinsky.

**Q: Hvorfor er denne utstillingen så viktig?**
A: Det er en stor retrospektiv utstilling på et verdensberømt museum som endelig plasserer henne på samme prestisjefulle plattform som hennes mer berømte mannlige kolleger, noe mange føler er lenge overgitt.

**Q: Hvor og når finner utstillingen sted?**
A: Den er på Guggenheim-museet i New York. Du må sjekke deres offisielle nettside for nøyaktige datoer, da utstillinger er midlertidige.

**Dypdykk / kunstneriske spørsmål**

**Q: Hvilken kunstnerisk stil er Gabriele Münter kjent for?**
A: Hun er en sentral skikkelse innen tysk ekspresjonisme. Stilen hennes kjennetegnes av sterke, unaturlige farger, forenklede former og en kraftig følelsesmessig direkthet.

**Q: Hvilke andre medier jobbet hun med, foruten maleri?**
A: Münter var også en produktiv grafiker og fotograf, og hun laget hinterglasmalerier, en tradisjonell folkekunstteknikk som hun løftet til en fin kunstform.

**Q: Hvordan ble arbeidet hennes overskygget i hennes levetid?**
A: I flere tiår ble hun ofte hovedsakelig omtalt som partner og muse til Wassily Kandinsky. Hennes egne kunstneriske innovasjoner og uavhengige karriere fikk ikke den samme seriøse kritiske oppmerksomheten.

**Q: Hva er noen av hennes mest berømte verk jeg bør se etter?**
A: Se etter malerier som «Boating», «The Jawlensky and Werefkin House» og hennes portretter og landskap som bruker livlige, flate fargeområder for å fange essensen av et sted.

**Praktiske besøksspørsmål**

**Q: Jeg er ingen kunstekspert. Vil jeg likevel like denne utstillingen?**
A: Absolutt! Arbeidet hennes er visuelt slående og følelsesmessig tilgjengelig. Utstillingen er designet for å fortelle den fengslende historien om en oversett kunstner.