Jeg har utsatt å se "Wayward," Mae Martins nye mysterie-thriller-serie med Toni Collette og Alyvia Alyn Lind, selv om den har trendet på Netflix siden den hadde premiere forrige måned. Grunnen? Jeg er redd for alt – spesielt mysterie-thrillere, og enda mer når de utspiller seg i skogene i New England.
Men i dag tok jeg endelig mot til meg. Her er hver eneste tanke som gikk gjennom hodet mitt mens jeg så sesong 1, episode 1.
Lyden av tunger som kvaker er merkelig beroligende.
Er det 2003? Det føles som det skumleste året noensinne.
Selv om jeg vet at glasset som knuser bare er i serien, er jeg fortsatt engstelig.
Hva løper denne personen fra?
Et tornadohøylydt? Seriøst?
Er dette et slags hippie-kult?
Hvordan puster de under vann?
Jeg savner mine lettsindige romantiske komedier.
Ok, nå er vi i nutiden.
Jeg liker fantasien om at man kan bo i Vancouver uten penger.
Bryr tenåringsjenter i dag seg egentlig om Beatles?
Hvorfor kler disse populære jentene seg som om de er i "Clueless"?
Seriøst, hvilket år skal dette forestille?
Denne serien gjør meg nostalgisk for å være en tenåringsoutsider med én venn som dro mye fra timen (selv om jeg, ulikt Leila og Abbie, ikke visste hvor jeg skulle få tak i weed på videregående).
Endelig, Toni Collette!
Driver hun en slags terapeutisk skole i Vermont-skogen?
Leila, det høres ut som trøbbel!
Jeg innså ikke hvor mye jeg har savnet Toni Collette som skummel siden "Hereditary" (og "United States of Tara" også).
Mae Martin som hører på Weezer i bilen? Det er min type person.
Å nei, et søtt homofilt gravid par – flytt ikke inn i et skummelt, forlatt hus i midt i ingensteds. Har dere ikke sett en skrekkfilm før?
Jeg håper denne serien tar en mørk vending og ender med at Leila og Abbie tar ned en skummel gammel mann de møtte på nettet.
Er Mae en statspolitibetjent? Eller en skogvokter? Eller noe annet?
Hva skjedde med Mae i Detroit?
Hvis en politibetjent sier at deres "respons ikke var ideell," betyr det sannsynligvis at noen døde, ikke sant?
Også, er det meningen at Mae skal bruke han/ham pronomer? Eller er denne andre politibetjenten bare uvitende som kaller dem en "bra fyr"?
Jeg tror det er det siste.
Uff, det er personen som løp fra begynnelsen av episoden!
Kanskje en rømling fra Tall Pines?
Han er bare en tenåring og muligens i fare, og selvfølgelig er ikke politiet bekymret.
Det er tydelig at Tonis karakter styrer denne byen.
Jeg er allerede bekymret for hva som kan skje med Maes søte, uskyldige gravide kone.
Jeg får ikke nok av Toni som sykler gjennom byen med en ryggsekk full av grønnkål.
Vent, hva er det Toni gir til Mae? Hun sa hun "lagde den fra bunnen av," men er den såpe? Muffins?
Voksne er virkelig så kleinete.
Jeg er 32 år, og å se tenåringer krangle med foreldrene sine på TV gir meg fortsatt angst.
Ja, la oss snakke om testosteron!
"Du forestiller deg aldri at faren til barnet ditt ser ut som Macaulay Culkin i Hjemme alene." Det fikk meg til å le.
Det er trøstende å se at ungdommer fortsatt havner i trøbbel med narkotika og kopierer ansiktene sine. Noen ting forandrer seg aldri.
Å nei, Abbie blir sendt til Tall Pines!
Og hennes ødelagte familie er grei med det!
Alle burde kontakte sine representanter om skrekkene i "the troubled teen industry."
Nå er den rømte ungen i Maes hus??
Det er et ganske stygt knivsår.
Ingenting er skumlere enn Toni Collette som sier, "Velkommen til Tall Pines."
Flott valg av Blue Oyster Cult for avslutningsmusikken, serie.
Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om artikkelen: Her er 46 tanker som streifet meg mens jeg så første episode av Wayward på Netflix.
Generelle begynner-spørsmål
Q: Hva handler denne artikkelen om?
A: Det er en personlig, løpende kommentar av en seers umiddelbare tanker og reaksjoner mens de så første episode av Netflix-serien Wayward.
Q: Er dette en formell anmeldelse av serien?
A: Nei, det er ikke en tradisjonell anmeldelse. Det er mer som en uformell, ufiltrert tankestrøm av noens inntrykk, spørsmål og følelser mens de ser.
Q: Må jeg ha sett Wayward for å forstå artikkelen?
A: Det anbefales på det sterkeste. Tankene er direkte knyttet til spesifikke øyeblikk, karakterer og bilder i episoden, så det vil gi mye mer mening hvis du har sett den.
Q: Er artikkelen positiv eller negativ til serien?
A: Det er en blanding. De 46 tankene inkluderer sannsynligvis alt fra ros og begeistring til forvirring, kritikk og humoristiske observasjoner.
Q: Hvor lang er artikkelen?
A: Tittelen forteller oss at den inneholder nøyaktig 46 distinkte tanker, så det er en artikkel i listeformat av moderat lengde.
Innhold- og stil-spørsmål
Q: Hva slags tanker er inkludert?
A: Du kan forvente et bredt spekter, som spørsmål om plottet, reaksjoner på skuespillet, kommentarer om settingen, spådommer for serien, og tilfeldige morsomme observasjoner.
Q: Inneholder artikkelen spoilers for første episode?
A: Ja, absolutt. Siden den detaljerer spesifikke øyeblikk fra episoden, er den full av spoilers.
Q: Er forfatteren en profesjonell kritiker?
A: Den uformelle tonen i tittelen antyder at den sannsynligvis er skrevet av en vanlig seer eller blogger, ikke nødvendigvis en formell kritiker.
Q: Hva er fordelen med å lese noens tilfeldige tanker som dette?
A: Det kan føles som om du ser serien med en venn, hjelpe deg med å se detaljer du kanskje har gått glipp av, eller bare være underholdende hvis du deler lignende reaksjoner.
Q: Gir artikkelen et sammendrag av plottet?
A: Ikke direkte. Plottet avsløres gjennom forfatterens reaksjoner og spørsmål, ikke i et strukturert sammendrag.
Praktiske og avanserte spørsmål