I fjor sommer, på en regnværs lørdag, befant jeg meg i en solfylt leilighet i East Village og prøvde klønete å surfe på en ustabil innretning. Jeg padlet ut, reiste meg opp og forsøkte å henge ti – keitete, dirrende, men med et snev av triumf. Det føltes som en av de mest unaturlige treningsutfordringene jeg noen gang hadde møtt. «Alt føles unaturlig når du begynner å surfe,» sa Aaron Thouvenin, medgründer av Surfset NYC, vennlig. Treningen krevde intens fokus, kjernekraft, eksplosive bevegelser i bena og kontrollert pust som i yoga. Den konstante skakingen var merkelig nok skremmende, selv om jeg bare satt overskrevs på en treplate festet med strikk til tre Bosu-baller, langt fra havet.

Det som virkelig skremte meg var tanken på å falle. Jeg tvilte på at jeg noensinne ville tilbringe timer i åpent vann, vente på den perfekte bølgen for å reise meg fra magen til en armheving og deretter finne fotfestet på et smalt surfebrett. Men jeg lengtet etter å føle meg like stabil på venstre fot som på høyre, å slutte å frykte balanseposisjoner på yoga, og å ta t-banen uten å klamre seg til en stang for støtte.

Jeg er ikke alene om denne jakten. Balanse har blitt den siste helsedillen, og har sluttet seg til styrke og smidighet som en nøkkelindikator på helse. Medisinsk forskning som støtter denne trenden fokuserer ofte på behandling av ADHD og dysleksi – noe tyder på at dårlig balanse henger sammen med dårlig konsentrasjon, og at forbedring av den ene kan hjelpe den andre – eller på de mindre glamorøse sidene ved aldring. Store studier viser at middelaldrende og eldre voksne som ikke kan stå på ett ben i 10 sekunder, har høyere risiko for fall, kognitiv nedgang, og ifølge en studie fra 2022 84 % større sjanse for å dø innen syv år sammenlignet med de med bedre balanse. Disse alarmerende funnene har spredt seg bredt og inspirert mange til å stå på ett ben mens de pusser tennene eller tar oppvasken – en nasjon av flamingoer som sikter mot å avverge skrøpelighet og mental nedgang. Noen gjør til og med flere ting samtidig ved å løse puslespill eller lære språk mens de balanserer, i troen på at det forsterker fordelene. Har du sett YouTube-klipp av ballerinaer som balanserer på gumiballer eller folk som trener proprioepsjon med bind for øynene? Eller lagt merke til slacklinere i parker som vakler på smale reimer mellom trær? Det er en økende fascinasjon for å se folk holde seg oppreist mot alle odds.

Noen kan hevde at denne balansebesettelsen stammer fra bredere samfunnsmessig ustabilitet, som om det er vanskelig å holde seg stabil når nyhetene er overveldende. Jeg er uenig; jeg kan bekymre meg for at demokratiet kollapser og for å miste balansen uten å koble de to, og jeg vet hvilken frykt som veier tyngst. På en tur til Los Angeles møtte jeg Olivia Spralja, en munter kanadisk trener som underviser i Pilates, yoga og HIIT i oppvarmede studioer i West Hollywood. Hun mener pandemien formet fitness på nytt: «Å undervise i disse uvanlige tidene har vært et villt eventyr fordi folk ser til deg for lindring på nye måter,» sa hun. «Det er tøffere når verden føles opp-ned, og du trenger noe helt nytt. Det er vanskelig!» Olivia adresserte min ubalanse – venstre hofte har vært svakere i årevis – med presise, repetitive øvelser som splittlunges, sykkel-mageøvelser og «døde insekter», der jeg ligger på gulvet og løfter armene og bøyde ben, for deretter å senke motsatte lemmer. For henne starter balansen i kjernen: å styrke den er nøkkelen. Når du finner sentrum ditt, vil bena og armene naturlig følge etter. Den lille røde vektballen er sjarmerende, og jeg er gjennomvåt av svette og skjelver som et løv. Dette er vanskelig.

Å rette opp ubalanse er spesielt vanskelig fordi det kan stamme fra midlertidige problemer eller år med dårlig holdning, ujevne vaner, eller rett og slett mangel på oppmerksomhet. I årevis har jeg blitt minnet på min egen ujevnhet hver uke under yogaposisjoner som «balanserende pinne» på ID Hot Yoga i New York. Hvis jeg har søvnmangel, drukket vin kvelden før, eller bare er stresset, skjelver venstre benet ukontrollert – som en ustabil gummistrikk. Tricia Donegan, medeier av ID, foreslo nylig at jeg skulle prøve hatha flow for de raske overgangene – det er «ikke tid til å tenke eller overtanke» mens du beveger deg fra posisjon til posisjon. «Du må lære deg å bruke to føtter før du går på én fot,» sier hun med et skjevt smil. (Donegan virker født balansert, hun lærte å bytte ben mens hun vannskidde og spille instrumenter med begge hender – et tips til foreldre.)

Så jeg holder meg til to føtter for øyeblikket. På Vital, en stor buldregjeme ved Williamsburg Bridge, lærer klatreren Carly Snidow meg tålmodig å trå inn i en slackline, noe som presser muskelkontrollen og nervene mine til bristepunktet. Å «etablere» seg på den gir et adrenalinkick og utfordrer kroppsoppfatningen min fullstendig. På 720 Fitness, et uformelt, ferdighetsorientert treningssenter på Lower East Side drevet av to nyutdannede fra Georgetown, har medeier Emilio Joubert-Montaner meg til å gjøre sprint, hoppetau, pogo-hopp, bulgarske splitt-bøy, markløft og armhevinger for å fikse ubalansen min. «Med mindre det er en spesifikk tilstand som en kognitiv eller degenerativ sykdom, handler balanse ofte om styrke. Det er en helkroppssak, selv om dette er et hett tema i fitness,» legger han til. «Jeg tror ikke på dedikert balansetrening – det er ikke den beste bruken av treningssentertid. Bred problemer krever brede løsninger.»

På Lisa Jones Pilates nær Union Square, legger Jones, en tidligere danser, raskt merke til at min svake venstre hofte kanskje anstrenger høyre skulder og kartlegger kroppens ubalanser med skarp presisjon. Hennes metode er alt annet enn bred, noe som er grunnen til at kjendiser og artister besøker hennes rolige studio for å styrke «kraftverket» (kjernen i Pilates-terminologi) før arrangementer som Cannes. «Når kraftverket ditt er sterkt og alle musklene jobber sammen,» forklarer Jones mens hun guider meg gjennom enbentsøvelser, «slipper armene og bena å overanstrenge seg, ryggraden din stiller seg opp, og bevegelser blir balanserte og effektive.» Hennes klassiske Pilates er så polert, stille og intens at det føles nesten åndelig, som en kur. Etter én økt sverger jeg på at jeg står høyere.

Men er jeg mer balansert? Jeg mistenker at det målet vil kreve mer tid og fokus – kanskje pusse tennene på én fot eller, som Snidow foreslo, med en finger presset mot navlen og øynene lukket. Flere burpees og bulgarske splitt-bøy. Flere markløft og «døde insekter». Vi sees på slacklinen.

Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over nyttige og tydelige vanlige spørsmål om å oppnå bedre balanse for et lykkeligere og sunnere liv.

OSS: Er balanse hemmeligheten til et lykkeligere og sunnere liv?

Forståelse av balanse

1. Hva betyr egentlig livsbalanse?
Det betyr å gi riktig mengde av din tid og energi til de ulike viktige områdene i livet ditt, som arbeid, familie, helse og hobbyer, slik at ikke ett enkelt område overvelder de andre og forårsaker stress.

2. Er arbeidslivsbalanse det samme som livsbalanse?
Arbeidslivsbalanse er en stor del av det, men livsbalanse er bredere. Den inkluderer også din fysiske helse, mentale velvære, sosiale forbindelser og personlig vekst, ikke bare jobben din kontra familielivet.

3. Kan du ha perfekt balanse hele tiden?
Nei, og det er et nøkkelpunkt. Livet er dynamisk. Perfekt balanse er en myte. Målet er å være fleksibel og gjøre konstante små justeringer, som en surfer på en bølge, i stedet for å prøve å stå perfekt stille.

Fordelene med balanse

4. Hvordan fører bedre balanse til et lykkeligere liv?
Når du er balansert, reduserer du kronisk stress og føler deg mindre overveldet. Dette skaper rom for glede, nærvær og takknemlighet i hverdagen din, noe som fører til større generell lykke.

5. Hva er helsefordelene med et balansert liv?
Det kan senke risikoen for utbrenthet, angst og depresjon. Fysisk kan det forbedre søvn, styrke immunforsvaret og senke blodtrykket ved å redusere den konstante påkjenningen fra stress.

6. Vil det å være mer balansert gjøre meg mer produktiv på jobb?
Ja, absolutt. Når du er godt hvilt, mindre stresset og har et meningsfylt liv utenfor jobben, kommer du tilbake til oppgavene dine mer fokusert, kreativ og energisk, noe som ofte fører til bedre prestasjoner.

Vanlige utfordringer og problemer

7. Jeg er så travel; hvordan kan jeg i det hele tatt finne tid til balanse?
Start i det små. Balanse handler ikke om å legge mer til tallerkenen din, men om å omfordele den tiden du allerede har. Selv 15 minutter om dagen for deg selv eller for å koble deg til en du er glad i, kan gjøre en stor forskjell.

8. Jeg føler meg skyldig når jeg ikke jobber eller er produktiv. Hvordan overvinner jeg det?
Dette er veldig vanlig. Omform din tenkning: selvpleie og avslapning er ikke bortkastet tid; de er avgjørende for å lade batteriene og forbedre livskvaliteten din. Husk at å hvile er en produktiv aktivitet for helsen din.