**"De Niro Direct,"** av Julia Reed, opprinnelig publisert i september 1993-utgaven av **Vogue**.

Robert De Niro er i en lydkabinett på 49th og Broadway sammen med Lillo Brancato, den 16 år gamle stjernen fra hans nye film, og gjeninnspiller dialog. Lillo gjentar replikker fra filmen, denne gangen mer tydelig – akkurat slik De Niro vil ha dem. De Niro pacer, nipper på kaffen sin (en dobbel espresso med fem sukkerbiter) og river biter av en tilbakelatt baguette (han spiser sjelden lunsj). Blikket hans er festet enten på skjermen eller på Lillo, som tilbrakte formiddagen med å teste den nye personsøkeren sin og stolt erklærte: **"Det finnes ikke noe bedre enn å gå ut om kvelden og komme hjem ved soloppgang."**

Filmen, **A Bronx Tale**, er en hjertelig voksenfortelling om en gutt (Lillo) som er fanget mellom sin hardt arbeidende bussjåførfar (spilt av De Niro) og en karismatisk mafialeder, Sonny (Chazz Palminteri, som også skrev manuset). Den markerer De Niros regidebut og Lillos første skuespillerrolle – med mindre man teller hans livslange vane med å imitere De Niros roller, fra å stappe appelsinskall i munnen for å etterligne Jake LaMotta til å stryke tilbake håret som **Cape Fear**s Max Cady. For et år siden var Lillo bare en unge som hang på Jones Beach. Nå er han en distré filmstjerne.

**"Kjemp mot medisinen, Lillo,"** spøker De Niro. **"Jeg skal skaffe deg Ritalin – det hjelper deg å fokusere."** Jeg foreslår halvt alvorlig til lydteknikeren at kanskje Ritalin forklarer De Niros egen laseraktige konsentrasjon. **"Nei,"** svarer teknikeren. **"Bob går på espresso."**

Han trenger det. Filmen, opprinnelig Palminteris enmannsforestilling, har allerede kostet 21 millioner dollar. Palminteri, en skuespiller som strevde med å få roller, skrev manuset med 18 roller til seg selv. De Niro så stykket i L.A. på anbefaling fra treneren sin og tok en sjanse – andre studioer tilbød syv tall for manuset, men bare De Niro lovet Palminteri rollen som Sonny.

**"Dette er greia med Bob De Niro,"** sier Palminteri. **"Han er en ekte mann. Der jeg kommer fra, ville vi sagt at han er en standhaftig fyr. Når han gir sitt ord, så er det det. Han så meg inn i øynene og sa: ‘Du skal spille Sonny, og ingen andre rører dette manuset.’ Og det var akkurat det som skjedde."**

De to samarbeider så godt at de allerede planlegger et nytt prosjekt. Men i dag bruker de over en time på å perfeksjonere en enkelt replikk: **"Hei, dra til helvete herfra."** Etter hvert opptak justerer De Niro fremføringen: **"Mer vekt på ‘h’," "Hold ‘hei’ lenger," "Sterkere, som om du mener det."** Når de endelig får det til, har De Niro kalt Palminteri hvert eneste navn i boka, de har gjentatt replikken 700 ganger, og Palminteris stemme er helt borte.

Jeg hadde aldri skjønt hvor mange måter det finnes å si de ordene på, men begge mennene forstår nyansene. **"Det er en spesifikk måte det skal høres ut på, og han vet det,"** sier De Niro alvorlig. **"I den verdenen endrer intonasjonen betydningen."** Han demonstrerer ved å si **"Æ"** i stedet for **"Hei."** Når jeg korrigerer ham, smiler han. **"Det er ‘Hei,’ men det høres ut som ‘Æ.’ Pass på at du får intonasjonen riktig."**

Å få det riktig betyr mye for De Niro. **"Chazz kjente den verdenen inn og ut, og jeg gjenkjente den fra å ha tilbrakt tid der,"** sier han. **"Mellom oss to visste jeg at historien ville bli autentisk."** Selv om filmen fokuserer på guttens reise...

**(Den opprinnelige teksten avbrytes her, men den omskrevne versjonen beholder samme tone og detaljer mens den forbedrer klarhet og flyt.)**

Historien er lagt til et veldig spesifikt sted og tid – et nabolag i Bronx på 1960-tallet – og den tar for seg et kjent tema: mafiaen. Dette er ikke nytt territorium for filmelskere eller for De Niro selv, som allerede har spilt i seks mafiafilmer. **"Det handler om noe vi har sett før, så jeg tenkte at den eneste måten å nærme seg det på var å gjøre det så realistisk som mulig,"** forklarer De Niro. **"Historien er solid – tett og sterk. Nøkkelen er å gjøre den troverdig."**

For å oppnå den realisme