Tekst og bilder av Izzy El Nems & Julian Jackson

Da vi begynte å ta bilder, lette vi ikke etter en bestemt stil. Det var ingen metode bak det – bare en manglende evne til å gjøre det på noen annen måte. Hvis vi hadde noe mål, var det å fange en bit av sannheten i en tid som synes å ha mistet den, å finne noe rått i en verden som ikke lenger tillater det, en verden oppslukt av illusjoner hvor skjønnhetsidealer ikke hører hjemme noen sted utenfor skjermene i den post-digitale alder. En tid hvor ingenting betyr noe, likevel føles alt overveldende viktig – algoritmenes tidsalder.

Kunst er det nærmeste man kommer perfeksjon uten å være fanget av selve ordet.

Nok en Europa-turné: fra Stockholm til Antwerpen med tog, deretter til Paris, og til slutt til en øy i Sverige. Filmen vår ble skadet av flere røntgenmaskiner, uten tid for håndsjekk. Det var latter og tårer, men mest latter. Vannet var kaldt, men alt annet føltes intenst varmt. Stockholm tilbydde flott øl og grei vin, og kanskje den beste dukken ragúen jeg noensinne har smakt. Vi tilbrakte 24 timer i Antwerpen på et bed & breakfast, men misset frokosten, besøkte Dries-kontoret og nøt mer grei vin. Vi tok toget til Paris på deres varmeste dag det året og klarte likevel å få i oss escargot. Elsker deg, Emma. Et lite fly tok oss tilbake til Sverige med turbulens hele veien. En ferjetur gjennom skjærgården brakte oss til Angsö, en øy uten veier eller biler, bare mer grei vin.

Vi hadde på oss fullt Dries Van Noten: en pyntet perleskjørt, topp og åpne røde skinnmules, med røde Agent Provocateur sovetruser.

Vi sto der og røykte i timevis, som om vi var alt som betydde noe – og på en måte var vi det. Vi betydde noe for oss selv, og luften var tykk av duften av Dries-parfyme, opium og svette, fylt av dristigheten i å bli til. Vi visste ikke hvem vi var eller hvem vi ønsket å være, men i den naturlige, tullete, uuttalte selvtilliten var vi vår tids mennesker.

Nok en Europa-turné: Stockholm til Antwerpen med tog, deretter Paris, og avsluttet på en svensk øy. Film ødelagt av røntgenstråler, ingen tid for håndsjekk. Latter og tårer, mest latter; vannet var kaldt, men alt annet var varmt. Stockholm hadde flott øl og grei vin, og muligens den beste dukken ragúen noensinne. En dag i Antwerpen på et B&B, misset frokosten, besøkte Dries-kontoret og drakk mer grei vin. Tog til Paris på deres varmeste dag, spiste likevel escargot. Elsker deg, Emma. En urolig flytur tilbake til Sverige, deretter en ferje til Angsö – en øy uten veier eller biler, bare mer grei vin.

Iført Dries Van Noten SS25-sølvjeans fra hans siste show før tilbaketrekning, og vår nye favoritt Dsquared2-kordflosslue fra 2004-katwalken.

Nok en Europa... Nok en Europa-turné begynte i Stockholm, hvor jeg nøt flott øl, grei vin og kanskje den beste dukken ragúen jeg noensinne har smakt. Derfra tok jeg et tog til Antwerpen for et 24-timers opphold på et bed & breakfast, selv om jeg misset frokosten. Jeg besøkte Dries-kontoret og nøt mer grei vin.

Deretter en togtur til Paris på årets varmeste dag, som ikke hindret meg i å unne meg escargot. Elsker deg, Emma. Et lite fly brakte meg tilbake til Sverige, med turbulens som vår ledsager, fulgt av en ferje gjennom skjærgården for å legge til kai på Angsö – en øy uten veier eller biler, bare mer grei vin.

Filmen min led under flere røntgenmaskiner, uten tid for håndsjekk. Reisen var fylt med latter og tårer, mest latter; vannet var kalt, men alt annet føltes utrolig varmt.

Ideen om et øyeblikk har alltid vært knyttet til fotografi – ta et bilde, og det varer lenger. Vi ser bilder som tidsopptegnelser som eksisterer i et liminært rom mellom fortid og nåtid. Når du fanger et bilde, er det ingenting igjen å vente på; det er allerede der og allerede borte. Et fragment av tid og sted som bare vender tilbake i fortid, det kan være en skildring av virkeligheten eller et inntrykk av en drøm. Men hvem bryr seg egentlig?

Øyeblikket i seg selv eksisterer bare i fantasien, i det øyeblikket lukkeren klikker. Dens betydning varierer mellom fotografen, motivet og tilskueren – som den gode hyrden, den sørgende jomfruen eller den gledefulle Maria, vi oppfatter det alle forskjellig. Likevel ligger sannheten om øyeblikket i selve bildet.

Underveis hadde jeg på meg en full Dries Van Noten-drakt med et pyntet perleskjørt, topp og åpne røde skinnmules, samt en Missoni-tanktopp, silkesbukser og Vibram FiveFinger-sko.
Nok en Europa-turné brakte meg fra Stockholm til Antwerpen med tog, deretter videre til Paris, og til slutt tilbake til en øy i Sverige. Filmen min ble ødelagt av å passere gjennom flere røntgenmaskiner – aldri nok tid for håndsjekk. Det var latter og tårer, men mest latter; vannet var kaldt, skjønt alt annet føltes så varmt. I Stockholm nøt jeg flott øl og grei vin, sammen med hva som kanskje var den beste dukken ragúen jeg noensinne har smakt.

Jeg tilbrakte 24 timer i Antwerpen på et bed & breakfast, men misset frokosten. I stedet besøkte jeg Dries-kontoret og nøt mer grei vin. Togturen inn til Paris skjedde på deres varmeste dag det året, likevel klarte jeg å få i meg escargot. Elsker deg, Emma. Et lite fly brakte meg tilbake til Sverige, med turbulens som vår ledsager. En ferje fraktet meg deretter gjennom skjærgården og la til kai på Angsö – en øy uten veier, ingen biler, og bare mer grei vin.

Å fange et øyeblikk og så forlate det, for så å gjenoppleve det senere, er som å jage en drøm. Tanker er knyttet til dialog, og bilder til tanker. Jeg lurer ofte på hvordan jeg kan gi tilskueren en spesifikk opplevelse, en som føles som å lese en persons tanker. Hvert individ er et subjekt som lever i sin egen verden, i sentrum av det hele.

I kunst kommer hendelser til live gjennom gjengivelse. Plato, gjennom Sokrates, snakket om sofaen: Gud skaper dens sanne form, snekkeren bygger den, og maleren etterligner snekkeren. Hvert skritt beveger seg lenger fra sannheten. Og med mote, når stil er bare etterligning, frakoblet fra selvet, hva blir det da? En skildring av virkeligheten eller et spor av en drøm? Hvem bryr seg egentlig?

For meg kan den verste motefellen kanskje være nettopp det – å se i speilet og ikke gjenkjenne deg selv. Jeg håper disse bildene får deg til å føle det motsatte.

— Til mine new age-ingeniører.
Nok et europeisk eventyr: fra Stockholm til Antwerpen med tog, deretter videre til Paris, og til slutt tilbake til en øy i Sverige. Filmen min ble ødelagt av å gå gjennom flere røntgenmaskiner – aldri nok tid for håndsjekk. Det var latter og tårer, men mest latter. Vannet var kaldt, likevel føltes alt annet så varmt.

I Stockholm nøt jeg flott øl og grei vin, sammen med hva som kanskje var den beste dukken ragúen jeg noensinne har smakt. Et 24-timers stopp i Antwerpen innebar opphold på et bed & breakfast, skjønt jeg misset frokosten. Jeg besøkte Dries-kontoret og drakk litt mer grei vin.

Toget til Paris ankom på årets varmeste dag der, men jeg klarte likevel å få i meg escargot. Elsker deg, Emma. Et lite fly tok oss tilbake til Sverige, med turbulens som vår ledsager. Deretter brakte en ferjetur gjennom skjærgården oss til Angsö, en øy uten veier eller biler – bare mer grei vin.

Antrekket mitt: Dries Van Noten-jeans, vintage Jimmy Choo hællet skinnstøvler med sløyfe på baksiden, og en H&M t-skjorte jeg har hatt i syv år og sannsynligvis burde kaste.

Også Dries Van Noten SS25-sølvjeans fra hans siste show før tilbaketrekning, og vår nye favoritt Dsquared2-kordflosslue fra 2004-katwalken, båret av Julian og meg.

Og en vintage 1920-talls sjømannsdress, gitt videre til meg for et par år siden av en kjær venninne av moren min (uten merkelapp), båret barbent.
Vesken min gikk gjennom flere røntgenmaskiner, aldri med nok tid for håndsjekk. Det var latter og tårer, men mest latter. Vannet var kaldt, likevel føltes alt annet så varmt. Stockholm serverte flott øl og grei vin, og kanskje den beste dukken ragúen jeg noensinne har smakt. Vi tilbrakte 24 timer i Antwerpen på et bed & breakfast, men misset frokosten. Vi besøkte Dries-kontoret og nøt litt mer grei vin. Så tok vi et tog til Paris på årets varmeste dag der, men klarte likevel å få i oss escargot. Elsker deg, Emma. Et lite fly brakte oss tilbake til Sverige med turbulens som vår ledsager. En ferje tok oss gjennom skjærgården og la til kai på Angsö – en øy uten veier eller biler, bare mer grei vin.

Om kunstnerne: "Vårt arbeid skapes helt av oss – bare vi to. Det er en reise, en mulighet til å vitne og oppleve det rå i hverdagen gjennom to kunstneres øyne. Forbindelsen mellom regissør og fotograf gir hvert bilde en følelse av historie og sted." — Izzy El Nems, Julian Jackson

Vanlige spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste med nyttige vanlige spørsmål om Hitting the Road Again Del 2 av Izzy El Nems og Julian Jackson skrevet i en naturlig, samtaleaktig tone



Generelle begynner-spørsmål



1 Hva handler Hitting the Road Again Del 2 om?

Det er den andre delen av en serie som sannsynligvis fortsetter historien om en biltur eller reiseeventyr, med fokus på nye destinasjoner, utfordringer og personlige oppdagelser underveis.



2 Må jeg lese Del 1 først?

Det anbefales på det sterkeste. Del 2 vil direkte fortsette reisen og karakterutviklingen, så ved å lese Del 1 får du full kontekst og en mye rikere opplevelse.



3 Er dette en reiseguide eller en historie?

Det er primært en fortellende historie eller memoar om en reiseopplevelse, men den vil sannsynligvis inkludere praktiske tips og innsikter du kan bruke på dine egne reiser.



4 Hva slags tone kan jeg forvente?

Basert på forfatterne kan du forvente en engasjerende, personlig og sannsynligvis humoristisk tone som blander eventyr med relaterbare refleksjoner.



Innhold og temaer



5 Hvilke nye steder utforskes i denne delen?

Uten spesifikke spoilers, utforsker Del 2 typisk destinasjoner lenger fremme på ruten fra Del 1, muligens med fokus på mer avsidesliggende områder eller kulturer som presenterer nye utfordringer.



6 Hva er hovedtemaene i denne delen?

Vanlige temaer i reisesekveller inkluderer utholdenhet, tilpasning til det uventede, utdyping av vennskap og den personlige veksten som kommer av å presse grensene sine.



7 Blir det introdusert nye karakterer?

Det er svært vanlig for oppfølgere å introdusere nye, interessante mennesker reisende møter på veien, noe som tilfører nye dynamikker og perspektiver til historien.



Praktiske tips og anvendelse



8 Hva er den største lærdommen fra denne delen av reisen?

En nøkkellærdom er ofte at selve reisen er viktigere enn destinasjonen, og fremhever verdien av spenst og å være åpen for uplanlagte opplevelser.



9 Hva er ett praktisk reisetips jeg kan hente fra denne boken?

Et flott tips er å alltid ha en fleksibel plan. Overplanlegging kan få deg til å gå glipp av spontane muligheter, som ofte er de minneverdige delene av enhver tur.



10 Hvordan håndterer forfatterne konflikter eller problemer på veien?

De demonstrerer sannsynligvis problemløsning på farten, og viser hvordan kommunikasjon, en positiv holdning og ressursfullhet er avgjørende for