Alessandro Micheles design for Valentino snakker sitt eget språk – en blanding av stiler som blir til virkelighet med filmisk flair og dristige detaljer. Håndverket – de fine kutt, de intrikate detaljene, kunstferdigheten fra atelieret – kan noen ganger bli overskygget av dramaet. Men i den avkledde settingen til en resort-presentasjon, fri fra catwalk-teatraliteten, snakker klærne tydelig. Noen plagg skiller seg ut, noen forsvinner stille, og andre holder seg helt enkelt i bakgrunnen.
Å forvandle 132 looks til en samlet kolleksjon krever ikke bare fantasi – som Michele beskrev seg selv til min kollega Sarah Mower – men også et nesten besatt øye for komposisjon. Likevel kan selv hans maksimalistiske instinkter holdes i tømme. Resort viste at Michele kan motstå trangen til å over-accessorisere, selv om hans kjærlighet til teatralskhet alltid ligger i bakgrunnen.
Lookboken viste modeller som slappet av på en uberørt, rosa satengdrapet seng – ingen skandaløse undertoner, bare enkle gleder: å gre håret, å småspise frokost, å løse kryssord og å prate høflig. Den myke, rosa tonede scenen var langt fra den dristige, røde offentlige toalettsettingen fra høstshowet – en roligere, mer beroligende forskyvning, selv om betydningen fortsatt er åpen for tolkning. Hva som derimot var utvilsomt, var kolleksjonens rene mangfold, som dekket alt fra daglig antrekk til kveldsantrekk med Micheles signatur-eklektisisme.
Nye versjoner av dresser inkluderte tilsittende, midje-tilpassede jakker parret med avkortede flares eller Bermudashorts så voluminøse som skjørt. Rene, svart-hvite trapezformer kontrasterte med flytende plissékjoler i blomster- eller prikkmønster. Kveldsantrekkene hadde en avslappet eleganse, som en sjikk hvit bluse med én erme parret med en glatt, svart lang skjørt.
Michele tok også opp Valentino Garavanis ikoniske drapering, med en rynket rød minikjole med sammensnørte utskjæringer i livet. Sløyfer – et annet Garavani-kjennetegn – dukket opp overalt, fra sømmer til hæl-mules, som lekne skilletegn. Detaljer spente fra Gobelin-broderte vester pyntet med fjær til broderte, paljettoppfylte øyeblikksfanger parret med fjærkåper. Likevel ble disse balansert av diskrete kveldsantrekk i myke pastellfarger eller klassisk svart.
Herrekolleksjonen tonet ned dekadansen og favoriserte skarpe klesplagg med subtile lister eller trykte kanter som eneste pynt – selv om kveldsantrekkene brakte tilbake overdådigheten med rikt broderte kåpejakker og blomsterbroderte vester. Modeller slappet av i fluffy harlekinstrikker eller gensere brodert med små katter, tilsynelatende fortapt i fredfull hvile. I en verden som har blitt stadig hardere, hvem ville ikke ønske å unnslippe til et stille øyeblikk med hvile? Arrivederci.