"Værsågod," sa venninnen min og satte et glass med lillafarget yoghurt på bordet. Det var ikke akkurat min drømmefrokost, men hun (og hele familien hennes, nå som jeg tenker på det) sverget til dens helsefordeler – bedre fordøyelse, masse probiotika og et sterkere immunsystem. Hemmeligheten? Kefir. Etter å ha kvelt meg gjennom det første glasset (blandet med blåbær, heldigvis), var jeg hekta. Innen en måned gikk jeg fra å drikke kefir til å lage min egen.

Fordelene var umiskjennelige – mindre oppblåsthet, færre utslett på ryggen og armene, mindre sug etter søtsaker og mer stabil energi. Hver kveld siktet og skylte romkameraten min og jeg de dyrebare kefirkornene våre og samlet den lette, brusende yoghurten i en glass. Deretter la vi kornene i fersk, økologisk helmelk, dekket glasset med et muslintørkle og lot det stå på benken for å fermentere. En dag senere gjentok vi prosessen og holdt kjøleskapet vårt fylt med en uendelig forsyning. (Veganere eller de som er sensitive for meieriprodukter kan prøve kokoskefir i stedet.)

Det var enkelt – som å ta vare på et lite krevende kjæledyr som bare trengte 15 minutters oppmerksomhet hver kveld. Så enkelt at jeg ikke kan la være å plage alle jeg møter til å prøve det – inkludert deg.

### Hva er kefir?
Først og fremst: Kefir er faktisk korn som fermenterer når de legges i melk eller vann. Forvirrende nok refererer «kefir» både til kornene og drikken de produserer. Mens de fleste kefirvarianter er melkebaserte (meieri eller plantebasert), kan du også lage den med vann og sukker.

Den har en syrlig smak, men kan søtes med frukt, honning eller kanel etter siktning. Hvis du bruker helmelk, lever kornene av melkens naturlige sukker, så du trenger ikke tilsatt søtningsmiddel. For ikke-meieribasert melk eller vannekefir må du tilsette sukker for at fermenteringen skal skje. Denne prosessen skaper gunstige bakterier.

### Hvordan lage kefir
Den gyldne regel? **Ikke bruk metall.** Siden kefir er sur, kan den reagere med metall og frigjøre uønskede stoffer i kornene. Hold deg til glass, keramikk, silikon eller plast til sigter, glass og redskaper.

**Det du trenger:**
- En finmasket sigte (med hull mindre enn kornene)
- En bolle til å ta imot den siktede kefiren
- Et glass til fermentering
- En stappel (ikke av metall) for å hjelpe til med siktning
- En beholder til den ferdige kefiren

**Viktig merknad:** Kefirkorn formerer seg over tid – jo mer du bruker dem, jo mer vokser de. Dette betyr at de vil fermentere væsker raskere etter hvert som antallet øker.

**Fremgangsmåte:**
1. Legg kornene i et rent glass og dekke med melk (2–3 kopper per spiseskje korn). For vann eller plantebasert melk, tilsett 1–2 ss sukker per kopp.
2. Rør forsiktig med en ikke-metall skje.
3. Dekk med et pusteklær eller kaffefilter, festet med en gummistrikk (for å holde fruktfluer ute).
4. La det stå på et varmt (ikke varmt) sted i 12–48 timer. Lenger fermentering gir syrligere kefir. Nybegynnere bør sikte på 24 timer for å «vekke» kornene. Se etter bobler – de signaliserer at fermenteringen fungerer.

Når tiden er ute, plasser en sigte over en bolle og hell kefiren gjennom den. Press kornene forsiktig mot siktet med en ikke-metall skje eller stappel for å frigjøre eventuell gjenværende væske. Sett bollen med siktede kefir til side – dette er det ferdige produktet, klart til å oppbevares i glass og settes i kjøleskapet.

Du kan skylle kefirkornene med rent vann hvis du vil, men noen foretrekker å la være – eksperimenter for å finne ut hva som fungerer best for deg. Legg kornene tilbake i karaffelen og dekke dem med fersk melk for å starte prosessen på nytt, og la dem fermentere i 12 til 48 timer.

Nyt den ferske kefiren innen fire til seks dager i kjøleskapet. Etter syv til ti dager er det best å kaste eventuelle rester.

Hvis du reiser og ikke kan ta vare på kornene, sikt og skyl dem med filtrert vann, tørk dem forsiktig med en tekjøkkenhåndkle eller papirhåndkle og oppbevar dem i et lite glass i fryseren. For å gjenopplive dem senere, la dem tine i kjøleskapet før du starter fermenteringsprosessen på nytt.

**En advarsel:**
Kefir er svært aktiv og kan eksplodere hvis den står i melk i mer enn 48 timer. I varme forhold eller om sommeren bør du begrense fermenteringen til 24 timer i stedet for 36–48. Dekk alltid glasset med et pusteklær – lukk det aldri helt – for å tilluft og unngå trykkbygging.