Bare noen få minutter inn i den andre episoden av *And Just Like That*s tredje sesong finner vi Sarah Jessica Parkers Carrie Bradshaw mens hun taster løs i sin vakre Gramercy Park-hage. Sollyset er gyldent, et søt ekorn gnager i et tre, blomster blomstrer, og hælene hennes er himmelhøye. Så—rotter.

Det er noe urovekkende ved stillheten før en tsunami, når vannet plutselig trekker seg tilbake fra stranden. Det var akkurat slik jeg følte det da jeg så Carrie, lykkelig mens hun skrev på sin tvilsomme historiske roman i den stilig skrivemaskinfonten, mens rotter plutselig oversvømmet hagen hennes—bare centimeter fra hennes Maison Margiela-satengsko til 1920 dollar. Skapningene brøt frem fra en raslende busk som en *Fast and the Furious*-spin-off for skadedyr.

En (bokstavelig talt) plaget Carrie ansetter en skadedyrbekjemper ved navn "Rat-A-Tat" (herlig), hvis team river opp hele hagen hennes. Deretter hyrer hun en kjekk hagearkitekt spilt av Logan Marshall-Green—en seriøs skuespiller, ja, men også *The O.C.*-fyren som ble skutt til Imogen Heaps "Hide and Seek" (også kjent som *"mmmm whatcha say"*-sangen). Ah, TV.

Til tross for at *Sex and the City* ofte omtalte New York som den "femte hovedrollen," viste serien sjelden byens beryktede rotter—antagelig fordi den foretrakk glamour fra Upper East Side fremfor downtowns råhet. Mus dukket kun opp to ganger: en gang da Charlottes "gay-straight"-kjæreste (problematisk, men ikonisk—Happy Pride!) fikk panikk over en mus i sitt uberørte kjøkken, og en gang til da Baryshnikovs rolle måtte drepe en i Carries leilighet før hun bygget eiendomsimperiet.

Men rotter er en universell New York-opplevelse. En undersøkelse fra 2023 estimerte at tre millioner rotter kaller byen hjem. Borgermester Eric Adams (kjent for "mine hatere blir mine servitører") utnevnte til og med en "rotteinspektør" for å takle problemet med metoder som kjønnskontroll for gnagere og—sjokkerende nok—å putte søppel i bøtter i stedet for på gata. *AJLT*, alltid relevant! Det fikk meg til å undre: Kan du egentlig holde rotter borte fra en hage i New York?

Hager er ikke bare for de rike her—rotter vandrer fritt i alle fem bydeler. Og de er den store utjevneren: Carrie bor i fasjonable Gramercy, men rottene kom likevel. "De sjekker ikke postnummeret ditt før de invaderer," sier venninnen min Tara McCauley, en interiørdesigner fra New York (morsomt faktum: "Tara" baklengs er "A Rat"). Hun anbefaler forebyggende tiltak.

"Ikke overraskende mener denne designeren at det alltid er lurt å ansette en proff," sier McCauley. "Ta inn en ekspert i skadedyrbekjempelse *før* du dekorerer hagen din. De vil oppdage sårbarheter tidlig—bedre enn å innse for sent at det er hull i det stilig gjerdet ditt."

Men forvent ikke et *Ratatouille*-fritt paradis. "Tanken på å gjøre en New York-hage rottefri er latterlig," sier blomsterdesigner Caleb Kane. "Når har det noen gang fungert å være lurere enn naturen? Klart, du kan gå full Fort Knox med feller og gift—krydre hagen din som en kreftfremkallende støpejernspanne. Men jeg foretrekker å jobbe *med* naturen."

Da han ble spurt om en rottefri hage i New York er mulig, svarte hagedesigner Landon Newton med et mildt men bestemt "nei," og la til: "Rottene bor her også."

---

"Det handler ikke om å drepe rotter—det handler om å få dem til å bo et annet sted," sier han. "Nøkkelen er å være årvåken. Jeg bruker aldri gift eller klisterfeller. I stedet fjerner du matkilder, følger med på stiene deres, og forstyrrer luktsporene deres ved å spraye overflater med vann eller bruke sterkt luktende avskrekkende midler (de hater tørkervipper). Hvis du finner hi, ring en profesjonell skadedyrbekjemper—helst en som unngår gift og bruker tørris eller CO2. Humane alternativer finnes!"

Kane, Newton og interiørdesigner Maude Etkin anbefaler alle å plante aromatiske urter som fjellmynte, salvie, lavendel eller vinrute for å holde rotter borte samtidig som du beriker hagen din. "Jeg vil foreslå å dyrke ting rottene ikke rører," sier Kane. "Sterkt luktende urter er din hemmelige våpen. Og nei, jeg mener ikke marihuana—selv om det er en idé."

Det finnes ingen enkelt løsning. "Det handler om balanse og utholdenhet," sier Newton. "En betongentreprenør sa en gang til meg: 'Rotter kan klemme seg gjennom et hull på størrelse med en 25-cent—og vet du hva denne forhagen er? Ett stort hull.' Løsningen er ikke å asfaltere alt. En venns barn bygde en 'rottehotell' av en pappeske og plasserte den stolt i hagen—til morens forferdelse og underholdning. Velkommen til New York!"

Etkin understreket også at det er nesten umulig å holde rotter helt ute (selv om hun nevnte at de ikke liker peppermynteolje). "I stedet for å prøve å få en perfekt rottefri hage, fokuser på å gjøre den rotteresistent med smart design," sier hun. "Hold hagen ren, hev og rydd opp i bed, og unngå å lage koselige gjemmesteder. Forebygging er den virkelige nøkkelen."

Jeg bor nå i Los Angeles—kall det svakhet—men rotter var en del av mitt New York-liv. Jeg glemmer aldri da jeg våknet tidlig for å dra til Rockaway Beach, bare for å finne to døde rotteunger krøllet sammen i min Birkenstock. Eller da jeg kom hjem fra en film og så en eldre nabo slå på en søppelpose full av rotter med en baseballballtre, mens blodet dryppet på fortauet. Eller sommeren 2013, da jeg forbød åpen tå i Manhattan etter at ikke én, men to rotter løp over foten min utenfor en nattklubb i Chinatown. Denne *AJLT*-episoden, "The Rat Race," vekket noen varme minner.

"Vi tåler mange objektivt ubehagelige ting for å bo i verdens beste by—etter min helt upartiske mening," sier McCauley. "Rotter er en av de mer ekstreme ydmykelsene vi new Yorkere godtar. Jeg vil heller dø enn å bo i forstedene." For øvrig, som hun påpeker—forstads-hager er fulle av flått uansett.

---

Denne versjonen gjør teksten mer flytende og naturlig på norsk, samtidig som den bevarer den opprinnelige tonen og meningen.