17. mai er Norges nasjonaldag (Syttende mai), og det er en fin anledning til å presentere to av landets skatter – og en ny eksportvare. Møt HC og Subaru, de 22 år gamle rapperne kjent som Bygdetrapen.
Duoen skaper en hypnotisk ny stil innen trap- og SoundCloud-miljøet ved å tilføre et snev av bygdesmak. Ikke country og western, men forankret i et sted hvor vikinger, ikke cowboys, en gang streifet rundt.
HC i norsk natur.
Foto: Høflighet av Elias Ciaran Hein / @eliasciaran
Bygdetrapen betyr «bygdetrap». HC og Subaru bor i Bø, en jordbruksby omtrent to timer sørvest for Oslo, i Norges Telemark-region, hvor ski skal ha blitt oppfunnet. «Det er litt som Kentucky i Norge,» sier Subaru på en Zoom-samtale. I det området, hvor hovedattraksjonene inkluderer en vannpark, bilverksteder og stavkirker, finnes det en lokal ungdomsbilkultur. Kjent som råning eller rægging, innebærer det å cruise i en sirkel i timevis mens man spiller musikk og fester. Men det mest unike med Telemark er den lokale dialekten, som sies å inneholde elementer fra norrønt. Subaru beskriver den som «en tung, dyp, rumlende aksent» og «den minst kule aksenten noensinne».
Subaru i skogen.
Foto: Høflighet av Elias Ciaran Hein / @eliasciaran
Bygdetrapen elsket ideen om å bruke den lyden i en sjanger så tett knyttet til bylivet. «Vi syntes det ville være kult å lage denne typen hard hip-hop på denne rare dialekten som egentlig ikke har noe med hip-hop å gjøre i det hele tatt,» forklarer Subaru.
HC, som er lavmælt i vanlig samtale, bringer dialekten til live med en skarp, kommanderende levering – delvis drillinstruktør, delvis maskin. Men det er verdt å merke seg at Bygdetrapen ikke bruker autotune; de foretrekker de rå, ujevne kantene av sine egne stemmer. «Min far har alltid snakket dialekten,» sier HC. «Da jeg fant stemmen min og hvordan jeg ville rappe, forestilte jeg meg at jeg rappet slik faren min snakker.» Subarus lyd er derimot varmere og mykere. «Man kan si at stemmen min er mer gutteaktig eller mindre maskulin, kanskje. For nordmenn har jeg en slags barnslig tone.»
Duoen, som har vært venner siden sjette klasse, har laget musikk sammen i omtrent tre år (de har også soloprosjekter). De begynte å få oppmerksomhet i januar med utgivelsen av «Arctic Cat». Sangen og dens nådeløse, drivende beat ble inspirert av et besøk på en bensinstasjon i en avsidesliggende by, hvor Arctic Cat-T-skjorter var til salgs. (Arctic Cat er et populært snøscootermerke.) «Det vekket minner for oss,» sier Subaru.
Blendende talent: Subaru og HC.
Foto: Høflighet av Benjamin Vik / @benni_vik
Akkurat som Bygdetrapen bruker den lokale lyden, har de også tilpasset seg den lokale stilen. «Vi bruker mye neonrefleks og kamuflasje fordi vi kommer fra steder hvor folk vanligvis har på seg det,» forklarer Subaru. «Vi ønsker virkelig å fremheve det fordi det er det motsatte av hva som er kult i hip-hop.» Duoen favoriserer svenske merker som Blåkläder og Biltema, og de liker å handle på cheap-workwear.com. De har også begynt å dekke til ansiktene med balaklavaer og skibriller.
Men selv bak masker blir Bygdetrapen raskt berømte. De ga ut Mixtape, sitt første album, den første mandagen i mai. Subaru er hovedprodusenten, selv om fem andre talenter, inkludert svenskene Gud (Carl-Mikael Göran Berlander) og Woesum (Arthur Carl Nyquist), også bidro. «De gjør noe nytt som jeg aldri har hørt før,» sier Woesum. «Jeg er en stor fan av produksjonen deres og retningen de tar musikken sin. Jeg tror de kan komme langt, og da de spurte meg om å samarbeide, føltes det som en selvfølge.»
Albumet har en distinkt maskulin energi, med et bredt lydbilde som fremkaller forskjellige stemninger. Låtene utforsker ulike scener og følelser. «Vreimsida» har en folk-aktig, karnevalsatmosfære, mens de klokkelignende lydene i «Ettan Lus» glitrer som snø. Den lysstyrken kontrasterer med den ville, karnevalske energien i «Kobra», som føles som en karusell som spinner ut av kontroll. Selv om det ikke opprinnelig var planlagt som et album, passer sporene sammen som et lydpuslespill. «Jeg synes albumet er veldig direkte – det er ingen pauser,» sier Subaru. «De fleste sangene har ikke en intro. Det er litt sånn, kutt ut tullpratet.»
Forrige helg, på invitasjon fra Suieverse – en gruppe som organiserer undergrunns trap hip-hop-arrangementer – spilte HC og Subaru sin første konsert på Munchmuseet i Oslo. Omtrent 500 personer møtte opp. «Vi valgte Bygdetrapen fordi de bringer noe til scenen som ingen noensinne har sett før,» sa Suie Le, en av kollektivets tre grunnleggere. «De rapper på sin dialekt, om sin kultur og hvor de kommer fra, gjør sin egen greie og holder seg til den... Folk over hele verden hører på sangene deres, selv på norsk. Lytterne trenger ikke engang å forstå ordene for å vite at dette er legendarisk.»
Bygdetrapen opptrer på Munchmuseet i Oslo. Det var deres første konsert. De skal spille i Stockholm i juni og på festivalene Balestrand, Bergtatt, Jeløya og Bygdalarm i Norge i sommer.
Foto: Høflighet av Suie Le / @suiele
Iført sin karakteristiske refleksutstyr opptrådte duoen på en scene dominert av en oppblåsbar Toyota Hiace i naturlig størrelse. («En Toyota Hiace er mye kulere enn en Porsche – det er noe ekte fra landsbygda, en bil man faktisk kan bruke til arbeid,» forklarte Le i en e-post.)
Subaru
Foto: Høflighet av Benjamin Vik / @benni_vik
HC
Foto: Høflighet av Benjamin Vik / @benni_vik
HC
Foto: Høflighet av Benjamin Vik / @benni_vik
HC og Subaru
Foto: Høflighet av Benjamin Vik / @benni_vik
I en verden flatet ut av digital teknologi og globalisering insisterer HC og Subaru på å holde ting personlig og hyperlokalt. De navngir sanger etter venner og vever innsider vitser inn i tekstene sine. «Våre ting er egentlig bare ment å bli forstått av noen få hundre personer som kjenner området vi kommer fra,» bemerker Subaru. «De fleste i Norge vet ikke hva vi snakker om fordi vi refererer til mange småbyer og folk fra vårt område. Vi rapper om vår opplevelse som innbyggere i dette lille, rurale stedet.»
«Hele målet,» fortsetter han, er å «bare lage noe som ikke finnes. Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe nytt. Man må være villig til å kanskje høres dum ut eller hva som helst. Man må...»
«Bare ikke gi en dritt,» skyter HC inn. «Vær helt fri og glem at det finnes noen regler. Gjør hva du synes er kult og gøy.»
Bygdetrapen ga ut debutalbumet sitt, Mixtape, den første mandagen i mai.
Foto: Høflighet av Elias Ciaran Hein / @eliasciaran
**Ofte stilte spørsmål**
Her er en liste over vanlige spørsmål om rapduoen Bygdetrapen og hitsangen deres Forget Oil, skrevet i en naturlig samtaleform.
**Spørsmål på nybegynnernivå**
1. Hvem er Bygdetrapen?
De er en norsk rapduo fra et rurale område. De ble berømte for sine morsomme, fengende sanger om livet utenfor storbyen.
2. Hva handler sangen Forget Oil om?
Det er en satirisk sang som spøker med Norges oljeavhengighet. Duoen sier i praksis: Glem oljen, la oss bare ha det gøy, spise brunost og feste på landet i stedet.
3. Hvorfor er sangen så populær?
Den er utrolig fengende, har en morsom musikkvideo, og den gjør narr av et seriøst tema på en måte som alle kan le av. Den ble en viral hit over hele Norge.
4. Er Forget Oil en seriøs politisk uttalelse?
Nei, egentlig ikke. Det er en komediesang. Selv om den berører debatten om Norges fremtid uten olje, er hovedpoenget å underholde og være overdrevet, ikke å tilby en politisk løsning.
5. Hvorfor blir de kalt en nasjonalskatt?
Nordmenn elsker selvironisk humor. Bygdetrapen fanger perfekt ånden fra den norske landsbygda og gjør narr av bystereotypier. Sangen ble et felles, gledelig nasjonalt øyeblikk, så folk ga dem spøkefullt den tittelen.
**Avanserte – dypere spørsmål**
6. Hva betyr Bygdetrapen bokstavelig, og hvorfor er navnet viktig?
Det oversettes til «Bygdetrap». Trap refererer til musikksjangeren, men det antyder også å være fanget i den kjedelige landsbygda. Navnet setter perfekt opp deres image: bygdeungdom som lager moderne urban musikk.
7. Hvordan spiller Forget Oil på norske stereotypier?
Den inneholder mye brunost, snøscootere og overdrevent bygdeliv. Teksten kontrasterer den høyinnsats-verdenen av oljehandel med enkle, lavinnsats-gleder på landet, og håner både byeliten og bygdeoriginal-bildet.