Tidligere denne uken introduserte Mattel sine 40-årsjubileums-"Modern Era"-American Girl-dukker, og reaksjonen på nettet var alt annet enn stille. Kirsten Larson, den svenske immigranten fra præriehistoriene fra 1854, byttet ut de tradisjonelle flettene med space buns. Felicity Merriman fra kolonitidens Virginia i 1774 går nå i jeans. Addy Walker, hvis historie begynner med slaveri i 1864, ble stylt med gull-øredobber. Og Samantha Parkington – foreldreløsen som navigerer New York i 1904 med puffermer og hårbånd – så ut til å være kledd i Ralph Lauren-barnsklær. Dukkene selv ble også nedskalert fra sine originale 18-tommers kløkt kropper til 14,5-tommers figurer, med litt skarpere trekk, glansfullere lepper og mørkere vipper. Ozempic-vitser spredte seg raskt, og lengevarende fans ble sjokkert. Mange lurte på hvorfor noe så kjært, så knyttet til barndomsminner, i det hele tatt trengte et ansiktsløft.

Mattel var forfriskende direkte om sin begrunnelse. Jamie Cygielman, selskapets globale leder for dukker, fortalte The New York Times at mens voksne forbrukere fortsatt er knyttet til de historiske karakterene, trekkes yngre kjøpere til samtidige kolleksjoner. Hun forklarte at den nye linjen er "ment for å feire de originale historiske karakterene i en annen form." Med andre ord, dagens niåringer ber ikke om mer 1904.

Og hvorfor skulle de det? Vi er kanskje midt i en nostalgi-boom, men den strekker seg sjelden lenger tilbake enn slutten av 1900-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. Bla gjennom TikTok, og du vil finne masse Y2K-revivalisme – Juicy Couture-treningsdresser, lavtalje-jeans, den glorete selvtilliten til McBling. Den sporadiske 90-tallskommebacken dukker opp takket være merker som Calvin Klein, men det er omtrent så langt tilbake som den kollektive hukommelsen strekker seg. Gossip Girl-bøkene får en oppfølger. Vi lager nyinnspilling av The Devil Wears Prada. Musikal-film-gjenopplivingen av Mean Girls skapte langt mer oppstyr på nettet enn Steven Spielbergs anerkjente nyinnspilling av West Side Story. Budskapet er subtilt, men klart: fortiden er velkommen, så lenge den ikke føles for fjern.

Jeg eide aldri en American Girl-dukke selv. Da jeg var i den alderen da jeg ønsket meg en, bodde jeg ikke i USA, og da jeg flyttet hit, hadde jeg teknisk sett vokst fra dem. Det var ikke før i voksen alder – mens jeg gikk forbi American Girls flaggskip på Fifth Avenue på vei til jobb – at jeg følte deres appell. Jeg så småjenter i matchende antrekk med dukkene sine, på vei opp for ettermiddagste, og noe inni meg rørte på seg. Et tydelig feminint slags Peter Pan-syndrom dukket opp – ikke fordi jeg ville være barn igjen, men fordi jeg aldri hadde nippet til Earl Grey ved siden av min egen dukke. (Hvis jeg hadde hatt det, ville hun definitivt ha vært en Samantha.)

Det er ingen tvil om at jeg ville ha vært en American Girl-fan. Som barn hadde jeg et sett med historiske papirdukker hvis empire-midjer, krinoliner og flapper-kjoler vekket min nysgjerrighet på historie på en måte ingen lærebok noen gang kunne. På mange måter tror jeg de hjalp til med å forme karrieren jeg til slutt fulgte. Derfor føles det mindre som en utskeielse (selv om hun bare er noen måneder gammel) og mer som en personlig gjenopprettelse å kjøpe en American Girl-dukke til datteren min. Fremfor alt vil jeg at hun skal føle det samme draget mot en annen tid.

Det var den stille genialiteten ved de originale American Girl-dukkene. De var ikke bare sjarmerende samleobjekter; de var porter. Samanthas tedraktige kjoler åpnet dører til historier om barnearbeidsreform, sus om stemmerett, kullovner og en by opplyst av gasslamper. Bøkene var ubøyelige på en måte som nå føles nesten radikal – de antok at niåringer kunne takle sorg, urettferdighet og sosial endring. Å leke med disse dukkene innebar å forstå at jentdom har sett dramatisk annerledes ut gjennom århundrene.

I sin 40-årsjubileumsoppdatering tilbyr dukkene noe annet: kjensler. Men jenter i dag er omgitt av historier fra 2026 hver eneste dag. Hva er moroa med enda et speilbilde? Selv om datteren min er år unna å velge dukke selv, hvis hun skulle velge en dukke til seg selv i morgen, ville jeg forsiktig guide henne mot originalen. Vi kan ikke forvente at Mattel skal gjenskape en stil fra 1800-tallet, men jeg kan insistere på at puffermer betyr noe, at gasslamper betyr noe, at selve det ukjente ved en annen epoke nettopp er poenget.

Ofte stilte spørsmål
FAQs American Girl Dolls | Grensene for moderne nostalgi

Begynner | Generelle spørsmål

1 Hva er egentlig moderne nostalgi i denne sammenhengen?
Moderne nostalgi refererer til den samtidige markedsføringen og forbruket av produkter som American Girl Dolls som vekker en sentimental lengsel etter en tidligere epoke, men en fortid som ofte er nøye kuratert, kommersialisert og noen ganger nytenkt for dagens publikum.

2 Hvordan er American Girl Dolls nostalgiske?
De er nostalgiske på to hovedmåter: 1) De historiske karakterdukkene lar barn knytte an til en spesifikk, idealisert fortid. 2) Merkevaren selv, grunnlagt i 1986, er nå nostalgisk for voksne som vokste opp med dukkene, noe som skaper en flergenerasjonsappell.

3 Hva er hovedfordelene med disse dukkene utover å være leker?
De fremmer historisk kunnskap, oppmuntrer til lesing gjennom bokseriene sine og kan fremme empati og fantasi. For voksne fungerer de som en håndgripelig forbindelse til deres egen barndom.

4 Er American Girl Dolls fortsatt populære?
Ja, selv om populariteten deres har utviklet seg. De forblir et stort merke, men konkurrerer nå i et marked mettet av diverse dukker og digital lek. Deres vedvarende appell henger ofte sammen med nostalgi-drevne kjøp fra foreldre og samlere.

Viderekomne | Analytiske spørsmål

5 Hvor ligger grensen eller spenningen i denne nostalgien?
Grensen ligger mellom autentisk historisk/personlig minne og kommersiell repakking. Merkevaren selger en renset, forbrukervennlig versjon av historie og barndom, som noen ganger kan føles på kant med komplekse realiteter eller ekte personlige minner.

6 Hvordan oppdaterer merkevaren historiske karakterer for moderne følsomheter?
Dette er et nøkkeleksempel på grensen. Merkevaren har revidert noen historiske narrativer, karaktertrekk og produktlinjer for å bedre samsvare med moderne verdier. Dette kan sees på som positiv utvikling eller som en utvanning av historisk nøyaktighet for salgbarhet.

7 Hva er en vanlig kritikk rettet mot denne moderne nostalgi-modellen?
En stor kritikk er at den gjør nostalgi til en dyr, eksklusiv opplevelse. Den høye kostnaden for dukker, tilbehør og til og med flaggskipbutikkopplevelsene kan kommodifisere barndom og historie, og gjøre den utilgjengelig for mange familier.

8 Kan det være problematisk å kjøpe disse dukkene som voksen?
Ikke nødvendigvis – det er en gyldig hobby.