Gjenåpningen av Frick Museum i mars var en av New York Citys mest etterlengtede begivenheter på år. Så mye at det virket som om alt allerede var sagt om det—glansede artikler dukket opp overalt fra Architectural Digest til The New York Times og Vogue, mens skarer av newyorkere stilte opp utenfor Henry Clay Fricks tidligere herskapshus på Upper East Side for å utforske de nylig renoverte salene av Annabelle Selldorf. De som ikke hadde besøkt det ennå, ble møtt med vedvarende spørsmål på vårens middagsselskaper: "Har du sett det nye Frick?"
Men som det viser seg, er det fortsatt mer å diskutere. Den 6. juni åpnet museet sitt nye kafé: Westmoreland.
Foto: William Jess Laird
Oppkalt etter Frick-familiens Pullman-togvogn, er Westmoreland et smykkeskrin av et rom på museets andre etasje. Inngangen minner om en stemningsfull, fortryllet hage, med en skoggrønn mohairbenk og en skogsinspirert mural, Fugue, av Darren Waterston. Spisesalen gjenspeiler de pastellaktige tonene i et Fragonard-maleri, med rosaaktige gulv og røde bambusstoler. En annen Waterston-mural, Arcadia, dekker veggene i et drømmende, kremfarget landskap.
Foto: William Jess Laird
Foto: William Jess Laird
Interiøret ble designet av Bryan O’Sullivan Studio, et AD100-firma ledet av en tidligere lærling av Annabelle Selldorf. O’Sullivan fortalte Vogue at inspirasjonen kom lett: "Vi tok mange ledetråder fra Frick selv." De røde bambusstolene, for eksempel, er en hyllest til de rødkledde englebarnene i Boucher-rommet (designet av Elsie de Wolfe) og de skarlagenskledde apene i J. Alden Twachtmans chinoiserie-mural. Og det grønne? "Vi la merke til hvor ofte det dukket opp i Fricks malerier," forklarte O’Sullivan. "Så er det Russell Pages hage rett utenfor vinduet." (Et diskret blomstermotiv bak baren inkluderer til og med "burnet", en flerårig plante fra området.)
En av hans favorittdetaljer? De organiske basrelieff-takmedaljongene av Waterston, som ligner på eføy som kryper langs veggene. "De ser ut som om de vokser rett ut av taket," sa han.
Foto: William Jess Laird
Foto: William Jess Laird
Under dem står valnøttbord med messingdetaljer side om side med lærforsedde benker—en diskret industriell touch inspirert av Fricks historiske Pullman-vogn. O’Sullivan designet dem for å minne om de luksuriøse setene i togvogner fra den forgyllte tiden.
Denne sommeren kan besøkende nyte en karamellisert løk og timianskone eller kokt ørret i et rom like kunstferdig som museets egne gallerier—før de tilbringer ettermiddagen omgitt av mesterverk.