Den store dagen er endelig her: Mad Men er offisielt tilgjengelig for streaming på HBO Max i 4K fra 1. desember, og jeg, for min del, er ekstremt klar for å gjenoppdage det inneklemte, sigarettrøykende, whisky-drinkende universet til Don Draper og hans kollegaer. (Ikke rart jeg en gang arrangerte en Mad Men-temafest i studenthjemmet mitt, der jeg lagde 60-tallsversjoner av Grasshoppers som nesten ga alle alkoholforgiftning.)

Nedenfor finner du alle tankene jeg hadde om sesong 1, episode 1 av Mad Men, «Smoke Gets In Your Eyes»:

Det er den drømmelille sangen med den fallende forretningsmannen!
Wow, vi var virkelig et ordentlig land en gang.
(Henviser til da serien ble sendt, ikke perioden den skildrer.)

Jeg vet at 60-talls barer ikke nødvendigvis ville ha tatt imot meg som en stor gay kvinne, men jeg kan ikke la være å beundre den livlige atmosfæren deres uansett.

Jeg hadde glemt at hele setningen «Jeg elsker å røyke» blir sagt i løpet av de to første minuttene av denne piloten.
Også: «Damer elsker bladene sine.»
Jeg føler meg litt truffet av den, som en person med et YM-blad fra 2000-tallet og et People-blad fra 1979 med Miss Piggy på forsiden som for øyeblikket er på vei til leiligheten min via eBay.

Midge! Min kone! Min originale tøffe mørkhårede arketype!
Tar notater om Midges leilighetsinnredning til min egen studioleilighet.
Denne tegnebordet, for eksempel, er fantastisk.

Replikkene «Jeg elsker deg, bestemor» har aldri vært så merkelig tillokkende.
«Jeg lager ikke planer, og jeg lager ikke frokost.» Ikonsk.

Hvordan klarte ikke kvinner å klikke og begå massevold mot menn oftere på 60-tallet?

Åh, det er Hildy!
«Jeg har et viktig møte akkurat nå, så hvorfor går du ikke og shopper eller noe?» Jeg ville ikke at en mann skulle snakke til meg sånn, men en kvinne absolutt kunne og burde.

Ok, kvinnen i den innrammede fotoen på Petes kontor er ikke den Trudy Campbell vi kjenner og elsker, så tydeligvis hadde de ikke castet Alison Brie ennå.
Vi elsker en liten kontinuitetsfeil, gjør vi ikke, folkens?

Joan Holloway, alle sammen! Vi er så tilbake.
«Også, menn elsker skjerf.» LOL.
Er det… faktisk sant?

Ah, tilfeldig antisemittisme – kjernevirksomheten (eller… Wonder Bread og gelé?) på 60-tallet.

Nivået av gay energi Salvatore leverer allerede fra første episode er virkelig bemerkelsesverdig.
Altså… hvis jeg var en homofil reklamemann på 60-tallet, ville jeg kanskje ikke ha levert skissedråfter av min overkroppsnakende mannlige nabo, men hei, jeg kjenner ikke livet hans!

Denne tyske kvinnen er skremmende.
Vent, er hun… wiener?
Er jeg like uvitende som disse 60-talls reklamefolkene?

Thanatopsis-tid!

På mange måter var Peggy Olson en banebryter for Bushwick-panneluggen.
Eller kaller vi dem Ramy-pannelugg nå?

Gud, Pete er så ekkel.
Jeg kunne sett en åtte timer lang superklipp av Don som avfeier Petes kvalmende «studentforenings»-misogyni.

Herregud, denne serien er virkelig en samling av fengslende mørkhårede kvinner, er den ikke?
Og med det… møter vi Rachel Menken!

Jeg trenger et eksemplar av denne 60-talls boken legen ga, med tittelen Det er din bryllupsnatt, for å ha fremme i leiligheten min.

Åh, jeg elsker at Joan sendte Peggy til sin gynekolog! Jenter som støtter jenter.
Når det er sagt, gjør bare tanken på å være i 60-talls stigbøyler at jeg vil dø litt.

Jeg har desperat lyst til å handle på Rachel Menkens varehus, og nei, det er ikke helt en eufemisme.

Jippi, mer av Don som ydmyker Pete.

Jeg føler virkelig at jeg kunne ha blitt venn med Sterling Coopers telefonjenter, spesielt den som spilles av Kristen Schaal.

Jeg vil jobbe på Lucky Strikes selvfunderte tobakksforskningssenter.
Egentlig var det sannsynligvis den eneste arbeidsplassen i 1960-tallets Amerika som var mer sexistisk enn Sterling Cooper, så glem det.

«Nei, alle andres tobakk er giftig. Lucky Strikes er ristet.» Og det er derfor de betaler ham de store pengene, baby.

«Det er ikke som om det finnes en magisk maskin som lager identiske kopier av ting.» Sett inn dramatisk ironi!

Å gud, Peggy, ikke prøv deg på Don. Det er din fremtidige arbeidskone!

Gud, transporter meg til en 60-talls strippeklubb, umiddelbart.
Eller i det minste butikken hvor stripperne kjøper undertøyet sitt.
Jeg mener, de duskene på toppen hennes!
Jeg klarer virkelig ikke Pete.
Jeg må beundre Rachel Menkens drinkvalg: en Mai Tai full av frukt og en liten paraply.
Og denne frisyre er helt fantastisk også.
Don kanaler virkelig en jødisk mor mens han preker til Rachel om hvorfor hun ikke er gift, eller hva?
Uff, Pete som forfører Peggy kan være det verste han gjør i denne piloten, som allerede er full av hans forferdelige oppførsel.
Nok en gang… reis dere og ta ned mennene, kvinner på 60-tallet!
Jeg er helt på Marthas side, Peggys fordømmende romkamerat.
Oooog… der har vi avsløringen av konen!
Velkommen til serien, Betty! Mannen din er forferdelig, men han er veldig kjekk!

Vanlige spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål basert på konseptet om tanker mens man ser på en favorittserie eller film på nytt.



Vanlige spørsmål om å se serier og filmer på nytt



Nybegynner og generelle spørsmål



1 Hvorfor ser folk på serier og filmer de allerede har sett?

Folk ser på nytt for komfort, nostalgi, for å fange detaljer de gikk glipp av, for å føle mestring, eller rett og slett fordi de liker opplevelsen like mye som første gang.



2 Er det ikke kjedelig å se noe når man vet hva som skjer?

Vanligvis ikke. Å kjenne plottet lar deg fokusere på andre elementer som skuespill, filmatografi, forskyvning og karakterutvikling som du kanskje overså.



3 Hva er fordelene med å se på nytt?

Fordeler inkluderer redusert angst, dypere verdsettelse for håndverket, å oppdage nye lag, og det kan være en svært beroligende, ritualistisk aktivitet.



4 Hva gjør en serie eller film egnet for gjensyn?

Sterke karakterer, vittige dialoger, komplekse plott med forskyvning, en rik verden eller en spesielt beroligende atmosfære.



5 Er det rart å ha så mange tanker under en gjensyn?

Ikke i det hele tatt. Det er svært vanlig. Ditt perspektiv endrer seg over tid, så du legger merke til nye ting og har forskjellige reaksjoner på scener du har sett før.



Avanserte og analytiske spørsmål



6 Hva er forskjellen mellom en første gangs seer og en gjensyns seer?

En første gangs seer handler om å oppdage plott og overraskelser. En gjensyns seer handler om mønstergjenkjenning, analyse og følelsesmessig resonans uten spenningen fra det ukjente.



7 Hvorfor legger jeg merke til plothull eller inkonsistenser først på gjensyn?

Første gang blir du båret med av narrativ flyt. På gjensyn er du ikke lenger distrahert av hva som skjer videre, så logiske feil eller kontinuitetsfeil blir mer tydelige.



8 Hvordan kan gjensyn gjøre meg til en bedre kritiker eller historieforteller?

Det lar deg dekonstruere hvordan en historie bygges – se oppsett og utfall, forstå karakterutvikling fra start til slutt, og analysere regissørens valg med full kontekst.



9 Hvorfor treffer noen scener hardere følelsesmessig under en gjensyn?

Fordi du har full kunnskap om karakterenes reiser og slutninger. En glad tidlig scene kan føles bitter-søt, eller et tragisk øyeblikk kan føles mer dypt fordi du vet hva som kommer.