Gjemt bort i Londons Highgate var Queen’s Wood Cafe en gang en lokal hemmelighet, men har siden blitt en Instagram-favoritt. Bygget i 1898 som en skogvokterhytte, ser det ut som noe rett fra et eventyr, inneklemt mellom trærne og dekorert med falmede flaggbånd og funklyser. Jeg foreslo det som et rolig møtested, men Alicia Vikander kjente det allerede godt. «Jeg pleide å komme hit med barna,» sier hun med et smil og går mot disken for å hente kaffe til oss. Selv om hun er født i Sverige og nå er bosatt i Portugal, ligger en stor del av hennes hjemlengsel i nord-London, hvor hun bodde i mange år.
Hun er tilbake i byen for å forberede seg på sin første scenrolle siden tenårene, der hun spiller mot Andrew Lincoln i Simon Stones dristige nyfortolkning av Ibsens *Fruen fra havet* på Bridge Theatre. I nesten 15 år har Vikander, nå 36, vært et kjent ansikt på lerretet, og har brakt sin presise og allsidige talent til alt fra historiske drama som *Testament of Youth* til sci-fi (*Ex Machina*) og blockbusters (*Tomb Raider*, *Jason Bourne*). Hun vant en Oscar for *The Danish Girl* da hun var 27 år og oppnådde global anerkjennelse. Hennes medskuespiller Eddie Redmayne roser henne som «den mest formidable skuespilleren» og tilføyer: «Hun har en unik blanding av teknisk dyktighet og spontan frihet, kanskje fra dansbakgrunnen hennes.»
Kledd i en svart Toteme-frakk – «veldig svensk» – mot den tidlige sommerbrisen, med Louis Vuitton-håndvesken på bordet (hun er merkevareambassadør), kaster hun seg inn i samtalen vår med energi og innsikt. Hun er både spent og nervøs for den nye rollen. *Fruen fra havet*, ett av Ibsens mest gåtefulle skuespill, handler om Ellida, en fyrvokters datter som er besatt av havet. I originalen er hun gift med en lege og hjemsøkt av døden til sin spedbarnssønn da en sjømann fra fortiden hennes kommer tilbake for å kreve henne. (En merknad: Stone er kjent for å omarbeide klassikere radikalt, så denne versjonen kan avvike fra originalen.)
Vikanders roller tilbud kom til på lignende måte som Billie Pipers i Stones anerkjente *Yerma* – hennes agent argumenterte iholdig for saken. Stone sier: «Det er et godt tegn. Når en brilliant skuespiller er så ivrig, legger det til en ekstra 30 prosent. Hun er en flott samarbeidspartner, pragmatisk overfor arbeidet sitt – hun vokste opp i en teaterfamilie og ser det som en kollektiv håndverk som er videreført gjennom generasjoner. Hun har lengtet etter den følelsen av fellesskap.»
Dette stykket er en hjemkomst for Vikander på mer enn én måte. Foreldrene hennes separerte da hun var liten, og hun bodde for det meste med moren sin, Maria Fahl, en kjent sceneskuespiller i Sverige. «Hvis du var skuespiller, var du på scenen,» husker Vikander. Når moren ikke fant en barnevakt, pleide den unge Alicia å se på fra bakscenen, ofte Shakespeare. «Jeg så *Romeo og Julie* 24 ganger, tydeligvis,» sier hun. «Jeg elsket å være oppslukt i den verdenen – som barn som ser tegnefilmer om igjen. Jeg drømte om å være der oppe. Scenen føltes ekte for meg; film føltes fjernt. Det var det moren min gjorde, det jeg vokste opp med.»
Likevel vil hun gjøre sin britiske scenedebut neste måned, bare en måned før hun fyller 37. Jeg minner henne på at vi møttes en gang før, da hun spilte en ung Vera – Alicia Vikander, som spilte hovedrollen i filmatiseringen av *Testament of Youth* fra 2014, reflekterer: «Hvis du hadde fortalt meg hvor lang tid det ville ta å komme på scenen, ville jeg ha blitt overrasket. Jeg trodde denne dagen ville komme mye tidligere.»
Moren hennes døde i 2022. De var svært nære, og Vikander føler en dyp sorg over at moren ikke er her for å se dette øyeblikket. «Hun døde med et manus ved siden av seg – det er sant. Hun jobbet til hun ikke kunne mer. Jeg hadde alltid forestilt meg at jeg skulle gjøre dette mens hun fortsatt var i live.»
Å ta på seg Ibsen markerer enda en første gang: det er første gang hun og hennes skuespilleremann, Michael Fassbender, jobber samtidig. Fassbender har vært i London for å spille inn andre sesong av spiondramaet *The Agency*, noe som gjorde dette mulig. Vanligvis tar de tur med å være hjemme med sine to sønner, på fire og ett år, og veksler på filmprosjekter.
«Dagene kan være veldig lange – du drår kanskje før barna våkner og kommer ikke tilbake før etter at de har sovnet. Å vite at en forelder alltid er hjemme hjelper litt...» Hun tier. «Det er så mye foreldreskyldfølelse, spesielt som mamma – jeg sliter med det hele tiden. Med vår fireåring snakker vi om det: ‘Papa skal tilbake på jobb, og så blir jeg hjemme.’»
Hun lurer på hvordan moren hennes klarte det. «Hvordan greide hun det? I Sverige, hvis du jobbet på statsteateret, subsidiert de en barnevakt i visse timer. Uten det kunne hun ikke ha gjort jobben sin.»
Moderskapet har forandret henne. «Jeg elsker å være mamma. Jeg var redd før jeg fikk barn – jeg følte meg ikke veldig moderlig før de kom. Etter at den andre ble født, begynte jeg å føle meg mer selvsikker, som om jeg vet hva jeg gjør nå. Jeg er også mykere mot meg selv.»
Hun smiler. Hun og Fassbender møttes under innspillingen av filmatiseringen av *The Light Between Oceans* fra 2016. De har gjort Lisboa til sitt hjem. «Mannen min ville bo et sted han kunne surfe hver dag. Vi er på stranden med barna hver helg vi er der.»
De har nylig laget en ny film sammen, *Hope*, regissert av sørkoreanske Na Hong-jin. Vikander hadde ønsket å jobbe med ham helt siden hun så hans anerkjente skrekkfilm *The Wailing* og hadde tatt kontakt med ham om et annet prosjekt før han tilbød henne denne rollen. Det gikk ikke helt som planlagt. «Jeg ble gravid mens Michael spilte inn *Black Bag*. Vi kunne ikke få timeplanene til å passe, så de foreslo at vi spilte inn scenene våre på forskjellige tidspunkter.» Hun ler. «Vi brukte koreanske dubbere for hverandre. Vi jobbet sammen, bare ikke samtidig.»
Vikander velger prosjekter nøye. Hennes interesse for science fiction har ført til roller som den vidøyde roboten i Alex Garlands *Ex Machina* (2014), og hun utvikler nå sin egen sci-fi-film. Men hun søker også variasjon, som å jobbe med brasilianske Karim Aïnouz på hans engelskspråklige debut, *Firebrand*, hvor hun spilte Catherine Parr mot Jude Laws Henrik VIII. «Jeg liker å ta på meg prosjekter som tilbyr nye erfaringer.»
Denne tilnærmingen forklarer det brede spekteret av arbeid hun har gjort siden gjennombruddet hennes i *The Danish Girl*, hvor hun spilte konen til Eddie Redmaynes transkjønnede kunstner. Filmen innbrakte henne en Oscar for beste kvinnelige birolle og en nominasjon for beste mannlige hovedrolle for Redmayne, selv om den også fikk kritikk for å besette en cis-skuespiller i hovedrollen og for å forevige stereotyper. September 2025. Vikander, hvis far er psykiater i Sverige og gir råd om kjønnsbekreftende kirurgi, støtter filmen. «Jeg er den første til å innrømme at den allerede føles veldig foreldet, og jeg synes det er en god ting. På den tiden var det et vendepunkt som i det minste fikk folk til å snakke om transkjønnede liv. Jeg håper det åpnet noen øyne og skapte rom for mer kunst til å utforske disse temaene.»
Hun sier at virvaret av å vinne en Oscar var vanskelig å håndtere. «Alt skjedde så fort. Jeg hadde ikke tid til å bearbeide det som skjedde. Det tok meg år å virkelig forstå det øyeblikket – hvordan et offentlig bilde av deg skapes, ett jeg ville se på og tenke, ‘Hvem er det?’»
Få øyeblikk eller roller i karrieren hennes føles like rørende som den hun er i ferd med å ta på seg. «Jeg føler meg veldig nær henne,» sier hun om sin avdøde mor. «Å gjøre dette får båndet vårt til å føles klart og sterkt.» Hun smiler. «Jeg føler at hun ser ned og sier, ‘Wow, Alicia, du kommer til å bli en skikkelig skuespiller nå.’»
*Fruen fra havet* spilles på Bridge Theatre fra 10. september til 8. november.
I denne historien:
Hår: Syd Hayes
Sminke: Niamh Quinn
Negler: Simone Cummings
Produksjon: Image Partnership
Digital kunst: May
Ofte stilte spørsmål
Selvfølgelig. Her er en liste over vanlige spørsmål om Alicia Vikanders scenedebut, moderskap og liv med Michael Fassbender med klare og konsise svar.
Generelle karriere-relaterte spørsmål
Q: Hvem er Alicia Vikander?
A: Hun er en Oscar-vinnende svensk skuespiller kjent for filmer som *The Danish Girl*, *Ex Machina* og *Tomb Raider*-rebooten.
Q: Hva var Alicia Vikanders London-scenedebut?
A: Det var et stykke kalt *Dødsdansen* av August Strindberg, som hun opptrådte i i 2023 på Donmar Warehouse.
Q: Hvorfor var det en stor greie for henne å gjøre et teaterstykke?
A: Til tross for at hun er en kjent filmstjerne, er live opptreden på scenen en helt annen og ofte mer skremmende utfordring, ettersom det ikke er noen retake og man opptrer direkte for et publikum.
Q: Hvilken rolle spilte hun i *Dødsdansen*?
A: Hun spilte rollen som Kurt, en rolle opprinnelig skrevet for en mann, noe som var en unik og moderne tilnærming til det klassiske stykket.
Moderskap og personlige liv-relaterte spørsmål
Q: Har Alicia Vikander barn?
A: Ja, hun og hennes mann, skuespilleren Michael Fassbender, har en sønn.
Q: Hva har hun sagt om utfordringene med å være en arbeidende mor?
A: Hun har åpent snakket om morsskyldfølelsen mange arbeidende foreldre opplever, kampen for å balansere en krevende karriere med familietid, og det store presset for å gjøre alt perfekt.
Q: Hvordan balanserer hun karrieren med moderskapet?
A: Hun har nevnt at hun er mer selektiv med prosjektene hun tar på for å sikre at hun har tid til familien. Hun setter også pris på å ha et sterkt støttesystem.
Q: Hvordan håndterer hun og Michael Fassbender karrierene sine sammen?
A: De er veldig støttende overfor hverandres arbeid. De planlegger ofte prosjektene sine slik at en av dem kan være mer til stede hjemme mens den andre filmer.
Liv med Michael Fassbender-relaterte spørsmål
Q: Hvordan møttes Alicia Vikander og Michael Fassbender?
A: De møttes under innspillingen av filmen *The Light Between Oceans* sammen i 2014.
Q: Er de private om forholdet sitt?